Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– De som er i barnevernsinstitusjon ved 17-årsalderen har større sannsynlighet for tidlig død

Forskere har undersøkt hvordan det går med unge i overgangen fra skole til arbeidsliv.

Det handler om vanskelige overganger til voksenlivet, som å stå uten jobb eller skole og ikke få støtte over lang tid, i verste fall helt til tidlig død.
Publisert

– De som er i barnevernsinstitusjon ved 17-årsalderen har større sannsynlighet for tidlig død enn jevnaldrende uten erfaring med barnevernet, sier forsker Trine Holten.

De har også høyere sannsynlighet enn de andre gruppene som mottar tiltak utenfor hjemmet i barnevernet, påpeker hun.

Barnevernstiltak utenfor hjemmet er ifølge Helsetilsynet inngripende tiltak der barn flyttes fra foreldre. 

Det skjer enten frivillig som hjelpetiltak eller ved tvungen omsorgsovertakelse. Plasseringer skjer i fosterhjem, beredskapshjem eller institusjon.

Overgangen fra skole til arbeid blir mer krevende

Forsker Holten har sett på overganger fra skole til arbeid blant unge med erfaring med barnevernstiltak utenfor hjemmet.

Resultatene viser at gruppen med tiltak utenfor hjemmet har en høyere sannsynlighet for å oppleve vanskelige overganger fra skole til arbeid. Det er sammenlignet med deres jevnaldrende uten erfaring med barnevernet, forteller forskeren.

Det handler om vanskelige overganger til voksenlivet. Det kan være å stå uten jobb eller skole og ikke få støtte over lang tid, i verste fall helt til tidlig død. 

Det handler også om å trenge støtte på grunn av helseproblemer.

Oppfølging fra barnevernet etter fylte 18 er positivt

Holten finner også at flere grupper med erfaring fra barnevernet som mottar ettervernstiltak kommer gunstigere ut enn de som står alene etter fylte 18 år.

– Unge i fosterhjem og med hjelpetiltak som fikk ettervern, hadde større sannsynlighet for høyere utdanning og normal inntekt, sier hun.

Hva er ettervern?

  • Ettervern er et tilbud til unge som har hatt barnevernstiltak før fylte 18 år. Ordningen kan gis fra fylte 18 år og fram til fylte 25 år. Formålet med ettervern er å støtte unge i overgangen til et selvstendig voksenliv.
  • Retten til ettervern er forankret i barnevernloven § 1 3. For å ha rett til ettervern må den unge ha mottatt barnevernstiltak før fylte 18 år og samtykke til å motta ettervern.
  • Avgjørelser om innvilgelse eller avslag på ettervern regnes som individuelle vedtak. Slike vedtak skal begrunnes og vurderes ut fra hensynet til barnets beste (Barne og familiedepartementet, 2021).

Gruppen med barnvernstiltak utenfor hjemmet mellom 13–16 år hadde høyere sannsynlighet for vanskeligere overganger fra skole til arbeid.

Forskerne har også sett på ulike grupper som får tiltak utenfor hjemmet når de er 17 år gamle. Her skilte de mellom barnevernsinstitusjon, fosterhjem og hjelpetiltak. 

– Da så vi at de i institusjon er mer utsatt enn de andre gruppene, forklarer Holten.

Disse gruppene er undersøkt

  • Grupper i fosterhjem- eller institusjonstiltak når de er mellom 13-16 år.
  • 3 ulike grupper ved 17 års alder: A) fosterhjem, B) institusjon og C) hjelpetiltak som ikke er tiltak utenfor hjemmet. Denne siste gruppen må ha hatt fosterhjem eller institusjonstiltak minst én gang mens de var mellom 13 og 16 år.

Tidligere forskning kan si mye om hvordan det går med barn og unge med erfaring fra barnevernet. 

Men det er mindre kunnskap om hvordan det går i forløpet fra skole til arbeidsliv, ifølge forskeren.

– Ungdommer i institusjon står oftere overfor mer komplekse utfordringer enn de i fosterhjem, sier forsker Trine Holten.

Hvorfor får ikke alle ettervern?

– Min oppfattelse er at de som er i institusjon, muligens har et større behov for å løsrive seg fra barnevernet enn de som er i fosterhjem eller har hjelpetiltak, sier Holten.

– Kan det tenkes at de i fosterhjem hadde et annet utgangspunkt enn de som bodde på institusjon, og at dette påvirker forløpene og overgangene deres videre?

– Absolutt, svarer forskeren.

Tidligere forskning viser at de i mindre vanskelige situasjoner mottar fosterhjemstiltak. 

De i institusjon ser ut til å ha færre ressurser og mer sammensatte saker, utdyper Holten.

– Ungdommer i institusjon står oftere overfor mer komplekse utfordringer enn de i fosterhjem, sier hun. 

Det gjelder særlig begrensede foreldreressurser, atferdsproblemer og rusmisbruk, utdyper hun.

Hvem får ettervern?

Et flertall av gruppene som mottar tiltak utenfor hjemmet, mottar ettervern. Likevel varierer andelen betydelig mellom gruppene av unge.

– Blant personer som hadde fosterhjem ved 17 år, mottar det store flertallet ettervern, 82 prosent. For dem som hadde hjelpetiltak ved 17 år, er andelen som mottar ettervern også rundt 82 prosent, sier Holten.

Av de som bodde på institusjon ved 17 år, er det 63 prosent som mottar hjelpetiltak som ettervern.

– Gruppen som kun hadde tiltak utenfor hjemmet i alderen 13–16 år har lavest andel som mottar ettervern, men også her er det et flertall, sier forskeren.

Når det gjelder kjønnsforskjeller fant forskerne noe høyere andel ettervern blant menn enn kvinner, særlig blant personer som hadde fosterhjem eller hjelpetiltak ved 17 år.

Referanse:

Trine Holten og Kirsti Klem Valset: School-to-Work Transitions Among Out-of-Home Care and Aftercare Experienced Individuals: A Norwegian National Register StudyChild & Family Social Work, 2026. Doi.org/10.1111/cfs.70103

 

Powered by Labrador CMS