Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Motstand mot arbeidsinkludering:
– Mykje går føre seg i det skjulte
– Det er avgjerande å få kollegaer med på laget, seier forskar Kjetil Frøyland.
Det er eit uttalt politisk mål at fleire skal inkluderast i arbeidslivet. Dette krev at leiarar gir moglegheiter for inkludering.
Men kanskje endå viktigare er det at medarbeidarane i verksemda er med på inkluderingsarbeidet.
– Motstand kan ta form som frustrasjon og irritasjon, men han går ofte føre seg i det skjulte, seier forskar ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI og kompetansesenter for arbeidsinkludering KAI, Kjetil Frøyland.
I ei nyleg utgitt bok om inkluderande arbeidsplassar, beskriv han korleis motstand mot arbeidsinkludering kan arte seg på ulike måtar.
Ikkje nok at leiarar er inkluderande
Frøyland har forska på arbeidsinkludering i mange år, særleg med fokus på unge. Han meiner at inkluderande leiarar berre er starten på inkluderingsarbeidet.
– Det er heilt avgjerande å få medarbeidarane i ei verksemd med på laget, seier han.
Mange tilsette har ein fagleg stoltheit og eit sterkt ønsker om å levere på eit høgt nivå.
– Når det blir tilsett ein medarbeidar med ekstra utfordringar, som kanskje jobbar sakte eller skaper meirarbeid for andre, kan dette føre til både irritasjon og frustrasjon, seier han.
Motstand kan snuast til støtte
Frøyland meiner det er avgjerande å vera klar over denne faren og arbeide for å unngå det frå starten av, og før den nye medarbeidaren eller kolleger byrjar å mistrivast med situasjonen.
Motstand framstår som dynamisk på den måten at den kan endrast.
Studien viste at leiarar som hadde søkjelys på at motstand kunne komme, gjerne greidde å snu dette til støtte for den nytilsette.
– Då ser ein meining i arbeidet, støttar, hjelper og yt litt ekstra, seier Frøyland.
Opplevde inkludering som meistring
Det kan også vere noko positivt med motstand - eit teikn på at medarbeidarar bryr seg om jobben sin og ønsker å levere godt.
– Når medarbeidarane fekk eit tydeleg ansvar for at kandidaten skulle trivast, opplevde dei meistring når kandidaten lykkast. Dei byrja å sjå suksessen til kandidaten som noko dei sjølv bidrog til, seier forskaren.
Skap eit klima for ytring
Annonse
Frøyland peikar på at motstand alltid finst som eit potensial i ein arbeidsplasskultur.
– Det vil ofte vere nokon som er ueinige i at verksemda inkluderer menneske med ekstra utfordringar. Derfor er det viktig å følgje med og legge til rette for at motstanden kan komme til uttrykk.
Open dialog mellom leiarar og tilsette kan bidra til å snu motstand til noko konstruktivt.
– Det hjelper dersom tilsette får høve til å lufte frustrasjonen sin på ein eller annan måte. Når det blir lagt til rette for dialog, opplever mange medarbeidarar at «greitt, vi køyrer vidare – det finst mange gode grunnar til å gjere dette», seier han.
Lykkast ikkje utan kollegaene
I studien kom det fram at leiarar meinte det er umogleg å lykkast med inkludering om ein ikkje får med kollegaene.
– Om ikkje kollegaene er med, så vil dei fort kunne komme til å opptre på ein måte som gjer at dei nytilsette, sluttar av eigen vilje, seier Frøyland.
Høyr episoden under:
Referanser:
Kjetil Frøyland: Co-Worker Support and Resistance I: Breit, E., Aksnes, S.Y., Boselie, P., van Harten, J. (red) Shaping Inclusive Workplaces for Persons with Disabilities. Palgrave Macmillan, Cham., 2025. Doi.org/10.1007/978-3-031-96315-5_8
Les også disse sakene fra OsloMet:
-
Ansatte i barnevernet som skal hjelpe ungdom som ruser seg: – De føler seg litt sjakk matt
-
Ny rapport: Navs digitalisering kan få store konsekvenser for folks rettssikkerhet
-
Slik har barn og unge det i Oslo
-
– Helseinformasjon på nett er ikke god nok til at du kan ta gode valg om helsen din
-
Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser: – Man blir så utslitt at man til slutt bare gir opp
-
Nav-ansatte bekymret for fremtiden til ukrainske flyktninger
