Hun fant noe merkelig hos menn som ble operert for prostatakreft
Over 5.000 rammes hvert år i Norge.
Kreftformen Mona Nilsson har forsket på, er den aller vanligste blant menn i Norge. Hun har i en ny doktorgrad ved Universitetet i Oslo sett på bivirkningene som 1.500 menn opplevde etter å ha blitt operert.(Foto: Per Marius Didriksen/UiO)
Tre år etter operasjonen for prostatakreft fortalte …
84 prosent av de opererte mennene at de ikke lenger hadde ereksjon god nok til samleie, mot 48 prosent i en jevnaldrende kontrollgruppe uten prostatakreft.
41 prosent av mennene at de brukte bind daglig på grunn av urinlekkasje. Blant tilsvarende menn uten prostatakreft gjaldt dette bare 5 prosent.
– Studien vår viser at prostatakreftpasienter rapporterer om betydelig dårligere urin- og seksualfunksjon tre år etter operasjon, sammenlignet med jevnaldrende menn uten prostatakreft, skriver Mona Nilsson til forskning.no i en e-post.
Det merkelige er at så få av mennene opplever dette som et problem.
Like god livskvalitet
– Prostatakreftpasienter rapporterer om like god livskvalitet som menn uten prostatakreft, forteller forskeren.
– Dette samsvarer nemlig med det som er kjent fra tidligere forskning, forteller hun.
Kreftforskeren mener funnet viser hvor viktig det er at leger ikke bare spør pasientene om hvordan de fungerer.
Leger og annet helsepersonell må også huske å spørre pasienten om hvordan han faktisk har det.
Pasientene endrer forventningene sine
Funnet Nilsson har gjort i arbeidet med doktorgraden sin, ligner altså på det andre forskere har funnet. Hun tror det handler om at prostatakreftpasientene tilpasser seg endringene etter behandlingen.
De endrer forventningene sine.
– Forventninger, mestringsstrategier og hva man sammenligner seg med, spiller en viktig rolle for livskvalitet.
Nilsson minner om at dette er pasienter som har overlevd kreft.
Annonse
– Det betyr ikke at seneffektene er ubetydelige for mennene. Men at pasienters opplevelse av livskvalitet er sammensatt og ikke alltid direkte proporsjonal med symptomnivå.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn i Norge.
Statistikk forteller at flere får prostatakreft nå enn før.
Men forskere tror det kan henge sammen med at flere menn tar det som heter PSA-test og at flere diagnostiseres tidligere.
Tre teknikker ved operasjon
– Tidlig diagnose resulterer ofte i flere behandlingsvalg, forteller kreftforskeren.
Hansson og kolleger har også undersøkt dette. Altså ulike kirurgiske operasjonsteknikker for prostatakreft.
De tre teknikkene det er vanlig å bruke, kalles på fagspråket unilateral nervesparende behandling, bilateral nervesparende behandling og ingen nervesparende behandling.
Det handler om hvor mye av nervene rundt prostata kirurgen klarer eller velger å bevare.
Selv om standardmetoden i Norge i dag er robotassistert kirurgi, så avhenger behandlingsvalg også av hvor kreften sitter og hvor aggressiv den er.
– Vi fant forskjeller mellom de ulike operasjonsteknikkene i forhold til seneffekter, forteller Hansson.
Annonse
Forskerne fant at særlig ikke-nervesparende behandling – men også unilateral nervesparing – henger sammen med erektil dysfunksjon og urininkontinens.
– Disse funnene viser at nervesparende behandling bør prioriteres når det er mulig og forsvarlig å utføre.
Over 65.000 lever med prostatakreft
Over 5.000 menn får diagnostisert prostatakreft i Norge hvert år.
De siste tiårene har dødeligheten av prostatakreft gått ned.
Nå anslår kreftforskerne at over 90 prosent av pasientene kan regne med å leve i minst ti år framover.
– Det betyr at flere lever etter prostatakreftbehandling. Og at flere lever med eventuelle seneffekter av behandlingen.
Ved utgangen av 2023 levde det 65.872 norske menn med en nåværende eller tidligere prostatakreftdiagnose.
Mona Nilsson understreker til slutt at selv om mange menn som blir operert for prostatakreft tilpasser seg, er det fortsatt en gruppe blant de opererte som har betydelige plager og som kan ha nytte av målrettet rehabilitering og støtte.
Referanse:
Mona Nilsson: «Patient-reported adverse health outcomes and shared decision making in Norwegian prostate cancer patients». Doktoravhandling ved Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo, 2026
