Som arbeidstaker har man ofte en klar og tydelig stillingsbeskrivelse. Denne sier noe om ansvarsområder og oppgaver som skal utføres. 

Likevel, etter noen år i samme jobb, ønsker mange arbeidstakere seg nye eller annerledes oppgaver.

Det er her jobbpynting kommer inn.

– Jobbpynting er en prosess som begynner når man ønsker å gjøre jobben sin litt mer givende og mer betydningsfull, sier Hans Christoffer Aargaard Terjesen.

Terjesen er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. Han forklarer at jobbpynting handler om at ansatte selv – bevisst eller ubevisst – setter i gang prosesser for å endre eller påta seg andre arbeidsoppgaver og ansvar.

«Hør med Bjørnar»

Terjesen bruker et eksempel fra et besøk i en trevarehandel.

– Tenk at du har et prosjekt i hagen der du skal legge ny platting. Du mangler en del utstyr og kjører til din nærmeste byggevarehandel, sier han.

Når du kommer inn i butikken spør du den første medarbeideren du ser om hjelp.

– Da kan svaret du får være «Snakk med Bjørnar. Han er ekspert på platting her», sier Terjesen.

Som kunde stusser du kanskje over at de andre ikke kunne hjelpe deg. Er ikke platting noe alle som jobber i en trelasthandel bør kunne hjelpe med?

– Samtidig vet vi jo heller ikke om dette faktisk er hans spesialfelt, eller om det rett og slett har blitt slik i butikken fordi kollegaene hans helst vil slippe unna platting-prat, fordi de blir gærne av å gi råd om dette til folk med ti tommeltotter, mens Bjørnar lever og ånder for det, sier Terjesen.

Ikke alltid man ønsker plattingkonger

En slik ordning kan være fint for Bjørnar og behagelig for kollegaene hans.

– Men hvis det allerede står tre personer foran deg i kø hos Bjørnar, og de andre ansatte tilsynelatende ikke har så mye å gjøre, kan denne praksisen fort ramme butikken, forklarer Terjesen.

I så fall burde nok lederen i byggevarebutikken sørge for at det ikke bare er Bjørnar som får være konge over platting i butikken.

Gjør jobben viktigere – i hvert fall på papiret

– Med jobbpynting gjør ansatte jobben sin litt viktigere enn den er. I hvert fall på papiret, forklarer Terjesen.

Mange har opplevd kollegaer som gjør seg til eksperter eller spesialister på jobben – gjerne innenfor et område som ikke var en del av de opprinnelige oppgavene. 

Kollegaer kan også forsterke denne prosessen.

Greit – så lenge ledelsen er med

– Jobbpynting kan bare aksepteres så lenge det er innenfor akseptgrensen til ledelsen, sier Terjesen.

Han tror de fleste arbeidstakere kommer til å drive med jobbpynting i løpet av karrieren – noe han også fant dokumentert i en kunnskapsgjennomgang han gjennomførte i fjor – og at det ofte er positivt.

– Det gjør jobben morsommere og mer spennende. Vi føler oss kanskje litt høyere og mørkere, men vi må ikke la det ta helt over heller, sier han.

De fleste ledere synes det er greit at ansatte driver med jobbpynting – så lenge det ikke går ut over kjerneoppgavene de er ansatt for å utføre.

Når reagerer ledere?

– Om ledere opplever at ansatte blir eksperter godt utenfor tiltenkte arbeidsoppgaver, kan det bli et problem, sier Terjesen.

Forskeren sier at jobbpynting har gått for langt når det hindrer oppgaveløsning eller organisasjonens effektivitet.

Han understreker likevel at jobbpynting som oftest er positivt, og at ledere ikke nødvendigvis bør reagere hvis alle vinner på at det skjer.

Problemer oppstår når noen på arbeidsplassen tar for mye kontroll, ikke slipper andre til og gjør ting unødvendig kompliserte.

Dette kan bli hodebry for ledere.

– Lederne må da vurdere hvor stort «herredømmet» kan bli, og hvor mye som er ok. Generelt er det stort sett greit, sier Terjesen.

Også noe eldre arbeidstakere gjør

Eldre arbeidstakere som har stått lenge i samme stilling kan også ha behov for å omforme jobben sin.

– Jobbpyntingen er ikke utelukkende noe vi gjør tidlig i karrieren, men er noe som alle gjør i alle faser av karrieren. Dette er fenomener som ledere bør behandle med klokskap, sier Terjesen.

Referanse:

Hans Christoffer Aargaard Terjesen: Fra hvorfor til hvordan: Aldersbevisst ledelse – hva innebærer det? Forskningsrapport,  OsloMet - storbyuniversitetet, 2025.

Om rapporten

• Forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen har skrevet denne rapporten på oppdrag for Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. 
• Den handler om hvordan ledelsesteori kan knyttes til spørsmål om aldring i arbeidslivet. 
• Rapporten bygger på et systematisk, fagfellevurdert litteratursøk som dekker forskning fra Norge (2015–2025), med utvidelser til Sverige, Danmark og Finland, samt nordiske søkeord.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Éin lærar og altfor mange elevar: Kva skjer med alt elevane skal lære?

• 

  Svært få personer med innvandrerforeldre flytter fra Norge

• 

  Dobbelt så mange barn er bostedsløse i Norge

• 

  Lesekrise eller leseboom?

• 

  – Danskane fullfører oftare enn nordmenn

• 

  Dette vil elevene egentlig lære om sex og kropp

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER