Ein studie viser svært store variasjonar i storleik på grupper i kunst og handverk. 

Lærarar underviser ofte åleine i dette faget, uavhengig av kor mange elevar dei har.

Overgangen frå nasjonale normer til lokale vurderingar har skapt store skilnader mellom skular og uklare grenser for kva som er pedagogisk forsvarleg.

– Når du har 26 elevar i eit rom som er laga for 15, må du tilpasse. Nokre gonger betyr det at du må droppe sløyden heilt, seier Bibbi Omtveit. 

Ho har forska på dette i arbeidet med doktorgraden ved OsloMet.

Resultatet av endringane i skulen kan bli dårlegare praktiske ferdigheiter, mindre utforsking og mindre læring blant elevane.

Frå faste normer til lokale vurderingar

Tidlegare fanst det klare nasjonale tilrådingar. 

I Normalplanen frå 1939 vart det tilrådd grupper på rundt 15 elevar i sløyd og handarbeid, både av omsyn til kvalitet og tryggleik.

I dag er ansvaret i stor grad flytta lokalt. Sidan 2003 har regelen vore at grupper ikkje skal vere større enn det som er «trygt og pedagogisk forsvarleg».

– Problemet er at dette er eit ope omgrep. Det finst få konkrete kriterium for kva som er pedagogisk forsvarleg, seier Omtveit.

Du må kanskje droppe sløyden

Forskinga viser at rundt 60 prosent av gruppene har 16 elevar eller fleire.

Når gruppene blir store, endrar undervisninga seg:

• Mindre bruk av verkstader og spesialrom.
• Smalare faginnhald.
• Mindre utforsking og idéutvikling.

I staden for praktisk arbeid i til dømes sløyd, kan undervisninga bli flytta over til todimensjonale oppgåver, som teikning på papir.

Mindre tid til kvar elev

Praktiske fag krev tett oppfølging om elevane skal bruke verktøy, utvikle idear og lage konkrete produkt.

– Det krev tid til den enkelte. Den tida har du ikkje når gruppa er for stor, seier forskaren.

Tryggleik blir også ein avgjerande faktor. I verkstader kan verktøy utgjere ein risiko dersom elevane ikkje blir følgde godt nok opp.

Kompetanse og fleire lærarar gir betre undervisning

Undervisninga fungerer best når det er éin lærar på ei mindre elevgruppe eller to lærarar med fagkompetanse på ei klasse, og moglegheit for å dele gruppa.

Assistentar utan fagbakgrunn har derimot ofte avgrensa effekt.

Samtidig veit vi også at rundt halvparten av lærarane i faget manglar formell utdanning i kunst og handverk, og det er ei stor utfordring, fortel forskaren.

Store forskjellar mellom skular

Når ansvaret for gruppestorleik og ressursbruk ligg lokalt, blir forskjellane store.

Lærarar melder lettare avvik knytt til tryggleik enn til pedagogisk kvalitet. Mange er usikre på kvar grensa går for det som er pedagogisk forsvarleg.

– Kva er eigentleg pedagogisk uforsvarleg? Det er vanskelegare å definere, seier Omtveit.

Kan svekke praktiske ferdigheiter

Læreplanen legg vekt på handverksferdigheiter, utforsking og skapande arbeid. Desse arbeidsmåtane krev små nok grupper og tett rettleiing.

Når rammene varierer, får elevane også ulikt utbyte av faget.

– Spørsmålet er kva dette gjer med moglegheitene for fordjuping og utvikling av ferdigheiter, seier Omtveit.

Ho peikar på at det kan føre til mindre øving i finmotorikk og praktiske ferdigheiter, og meir stillesitjing for elevane.

Behov for meir kunnskap

Omtveit etterlyser meir forsking på korleis gruppestorleik påverkar undervisning der praktisk skapande arbeid står i sentrum.

– Vi treng å sjå nærare på kva som faktisk skjer i klasserom og verkstader, og kva som ligg bak avgjerdene som blir tekne lokalt, seier ho.

Referanse:

Bibbi Omtveit: Gruppestørrelse og lærertetthet i grunnskolefaget kunst og håndverk. Departementets anbefalinger og reguleringer i årene 1939-2020. Techne Serien - Forskning i slöjdpedagogik och slöjdvetenskap, 2025. Doi.org/10.7577/TechneA.6249 

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Svært få personer med innvandrerforeldre flytter fra Norge

• 

  Dobbelt så mange barn er bostedsløse i Norge

• 

  Lesekrise eller leseboom?

• 

  – Danskane fullfører oftare enn nordmenn

• 

  Dette vil elevene egentlig lære om sex og kropp

• 

  Innvandrere med nedsatt arbeidsevne får sjeldnere AAP og uføretrygd

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER