Se det kunstige vevet skifte form.
− Skikkelig kult

Dette har vært en flaskehals for å kunne lage kunstige organer. 

Slik ser det ut i mikroskopet når vevet folder seg.
Publisert

Spanske forskere har klart å få vev dyrket frem på laben til å skifte fasong.

Fra en flat kladd forvandler cellene seg til noe som ligner en rose.

For forskere som prøver å dyrke frem organer på laboratoriet, er nettopp formen på vevet en flaskehals.

– Dette er veldig inspirert av naturen, sier Aman Chahal. Han forsker på biomaterialer og dyrking av vev og miniorganer ved Sintef.

Riktig form er nemlig helt avgjørende for liv, helt fra vi er et lite embryo, forklarer Chahal. 

Foldet seg rundt de svake punktene

Allikevel er det ikke første gang Sintef-forskeren har sett vev som plutselig slår krøll på seg.

– Vi har sett dette skje ved et uhell flere ganger, sier Chahal.

– Men å kunne kontrollere det er skikkelig kult, legger han til.

Forskerne bak den nye studien i Science, utnyttet de fysiske kreftene som oppstår mellom celler.

Forskerne designet en helt spesiell gel ved hjelp av simuleringer på en datamaskin. Gelen tvang cellene til å vokse i et spesielt mønster.

Men ikke bare det. Mønsteret tvang også frem noen svake punkter i vevet. 

Så fort forskerne fjernet underlaget, skjedde nettopp det de hadde regnet seg frem til. Vevet foldet seg rundt de svake punktene og forvandlet seg til formen de ønsket.

Aman Shahal står innendørs foran et lyst vindu.
Aman Shahal forsker på miniorganer ved Sintef.

Langt unna å bruke det klinisk

Men betyr det at vi snart kan dyrke nye ører eller indre organer på laben?

– Vi er nok veldig langt unna å kunne bruke dette klinisk, sier Chahal.

For det første bruker forskerne i den nye studien bare én type celler.

– Vev innheolder mange forskjellige typer celler, påpeker Chahal.

En annen viktig flaskehals er å lage kunstige blodårer. Selv om forskere har klart å dyrke frem mini-hjerter og mini-lunger som lager sine egne blodårer, er dette fortsatt helt i startgropa. 

Uten blodårer kan man bare lage bitte små organer. I et større organ vil cellene i midten dø uten tilførsel av oksygen og næring. 

Viser en ny mulighet

Men innen forskning brukes mini-organer til mye nyttig.

Disse kalles organoider og kan brukes til alt å forstå hvordan kroppen vår virker til å teste nye medisiner. Mange håper at disse laboratorie-dyrkede mini-organene de kan erstatte dyreforsøk.

Her kan den nye studien bidra, tror Chahal.

– Jeg tror å kombinere dette med organoide-teknologi kan gjøre organoidene enda bedre, sier Sintef-forskeren.

Til nå har forskere nemlig brukt forskjellige biomaterialer til å lage små stillaser som cellene kan vokse på. Slik kan de gi vevet formen de ønsker.

Men denne studien viser en ny mulighet, påpeker Chahal.

– Hvis vi organiserer cellene riktig, kan cellene selv skape kreftene som trengs for å folde seg og forme vevet.

Referanse

 P. Guillimat mfl.:  Guidance of cellular nematic elastomers into shape-programmable living surfacesm, Science, april 2026.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS