Trump har gått til tollkrig og kastet verden ut i økonomisk ustabilitet. Russland prøver å sluke Ukraina. Mange føler på en håpløshet når de tenker på krigen mellom Hamas og Israel. 

Vi bombarderes med falske nyheter, og vi kan ikke tro på ting som sies eller deles med oss.

Verden ser rett og slett litt mørk ut for mange av oss.

– At verden fra her vi står, er i ferd med å gå over fra å ha en stor grad av forutsigbarhet, til at den ikke er så trygg som før, gjør at vi anstrenger oss ekstra for å skjønne hva som skjer. Det gjør oss urolige.

Det forteller professor i psykologi på Universitetet i Innlandet, Jonas Rennemo Vaag.

Vi tok en prat med han og psykologi-kollega Petra Filkukova om situasjonen vi står oppe i nå.

Kan slå ut fysisk

Rennemo Vaag har lang erfaring som behandler, blant annet fra akuttpost og psykosepost. Han har vært tett på folk i krise.

Han sier det å være bekymret for verden rundt seg nå ikke er det samme som å virkelig stå i en krise for et menneske. Likevel er det fellestrekk ved opplevelsen.

– Det er naturlig for oss å kjenne på at man er litt redd nå, sier han.

Han sier det som rent fysisk skjer når vi blir overveldet av det som skjer rundt oss, er at det gir en naturlig økt anspenthet. 

– Du kan sove urolig. Du kan bli satt ut av at folk tar opp temaer som handler om verdenspolitikken. Når du hele tiden blir påmint at verden er urolig, er det forståelig at man har en reaksjon på det, forteller Rennemo Vaag.

Hvis dette slår ut ordentlig, og vi blir fastlåst i bekymring, kan vi havne i en situasjon der vi ikke har energi til å følge opp dagliglivet.

– Det er anstrengende over lang tid å unngå ubehaget som vekkes når vi opplever å være utsatt for potensiell fare.

Rennemo Vaag sier at du ikke nødvendigvis får den der panikkfølelsen. Men å være i en situasjon med litt høyere press enn vanlig gjør at terskelen for å bli satt ut av andre hendelser er lavere.

– Kombinasjonen av det å måtte forholde seg til et urolig nyhetsbilde, samtidig som vi skal ha et liv hjemme, kan være utfordrende. Det er naturlig å skyve ting vekk. Vi mennesker har en generell tendens til å unngå ubehag, uansett om det er noe vi burde ta tak i akkurat nå eller noe vi burde forberede oss på, sier Rennemo Vaag.

Sosiale medier gjør det ikke noe bedre

Psykolog Petra Filkukova sier et fenomen innen psykologien er den såkalte bekreftelsesfella. Den kan slå til i den situasjonen vi er i nå.

– Vi kan se en tendens til at man hvis man allerede har noen holdninger, så pleier vi å lete etter informasjon som stemmer med det vi allerede mener. Vi husker også bedre det som stemmer med våre egne holdninger, sier Filkukova.

Hvis du altså er bekymret for noe, så vil du lete etter informasjon som støtter opp om de bekymringene du har.

– Det henger sammen med psykiske vansker som stress for eksempel.

Filkukova har forsket mye på falske nyheter og hvordan vi påvirkes av sosiale medier. Hvis du ikke har det noe bra og bekymrer deg for verden rundt deg, kan sosiale medier gjøre deg en bjørnetjeneste.

Meningene dine blir nemlig forsterket i sosiale medier.

– Sosiale medier bruker algoritmer som følger med på hva du gjør. Ser du mye på kattevideoer, så får du opp flere og flere kattevideoer. Det samme gjelder holdningene dine. Du får opp mer av det du mener.

Petra Filkukova mener dette er med på å gjøre verden mer polarisert. En studie hun har gjort, tyder på at personer som reagerer med sterke følelser på ting, tror mer på falske nyheter enn andre. Det igjen kan bygge opp under bekymringene dine.

– Vi kan se ut ifra undersøkelsen at hvis en person opplever sterkere negative følelser enn andre, som irritasjon eller bekymring, stoler de lettere på falske artikler, forteller Filkukova.

Gode råd

Så hva skal vi gjøre da, vi som tenker litt vel mye på alt det fæle som skjer i verden?

– Vi er nødt til å forholde oss til den virkeligheten som er der. Det et betyr likevel ikke at du nødvendigvis skal sitte og «refreshe» nyhetsmediene kontinuerlig. Sett heller av tid til når du trenger å oppdatere deg. Slik har du også overskudd til å engasjere deg i aktiviteter som gir mening, sier Jonas Rennemo Vaag.

– Kanskje det holder å se Dagsrevyen i løpet av en dag eller å lese en avis når du har overskudd til det? fortsetter han.

Petra Filkukova fortsetter:

– Det er ikke så mye vi kan gjøre. Et råd kan likevel være å ikke spre falske nyheter, og ikke stole på alt du leser. Beskytt deg selv mot påvirkning, sier hun.

Det er mange som kjenner på en utilstrekkelighet om dagen fordi vi ikke får gjort noe med det som skjer. 

En måte vi kan forholde oss til omverdenen på når det kjennes håpløst, er å unnvike den. En annen måte er å gjøre noe med det du bekymrer deg for. Og det kan faktisk hjelpe.

– Hvis du fortsatt kjenner på en uro og har lyst til å engasjere deg i noe, kanskje du bare skal gjøre det? I en konfliktfylt verden er det mulig å gjøre samarbeid til en motvekt. De fleste av oss har mulighet til å bidra lokalt. Ta et ansvar i vennegjengen, familien eller i lokalsamfunnet. Det å gjøre noe av betydning for andre bidrar til å bygge ressurser. Det har ofte også bieffekten at vi får det bedre med oss selv, ifølge Rennemo Vaag.

Han sier du skal bry deg om verden og engasjere deg, men ikke la det ødelegge for om du får gjort noen ting. 

– Det er naturlig å bekymre seg sånn verden er nå, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.