Ørnulv Bjertnes er dypt inne i byggingen av en fabrikk i spillet Factorio. I spillet er du en ingeniør som har krasjlandet på en fremmed planet. Du skal samle ressurser og bygge en fabrikk, samt automatisere produksjonsprosesser med mål om å bygge en rakett for å forlate planeten. 

Man må være nøyaktig og finne egne løsninger på problemer, forteller 28-åringen fra Hamar.

– Spillet handler om å få fabrikken til å fungere og effektivisere prosesser. Reglene er klare og det er ingenting som er upresist eller tilfeldig.

Å få satt ord på det positive

Når Ørnulv jobber med å få prosessene på fabrikken til å flyte best mulig, er det egentlig logistikk-trening han driver med.

– Selv om det på en måte er tidsfordriv, så må du faktisk tenke. Factorio er vanskelig i starten, men henger du med så har du underholdning i mange år. Jeg liker at du må tenke logisk og at det ikke er noen unøyaktighet slik som i virkeligheten. Her er alt perfekt.

Gjennom prosjektert AFT Gaming i hjembyen Hamar, har Ørnulv blitt mer bevisst på hva han kan ta med seg fra de mange timene bak skjermen over i andre deler av livet. 

Særlig gjelder det når han søker jobb.

– Mange arbeidsgivere har fordommer mot dataspill. Det gjelder å få satt ord på det positive med spillingen. Logistikksimulator er et ord arbeidsgivere forstår og noe jeg kan sette på CV-en. Jeg tenker at det en del som er overførbart til arbeidslivet, for eksempel innen lagerarbeid.

Etter å ha søkt jobber i fire år, er han nå i arbeidsutprøving. Der jobber han blant annet med IKT-systemer.

Forsker på gamere

Ingrid Bårdsdatter Bakke har forsket på gruppa med gamere utenfor arbeidslivet som Ørnulv tilhører. 

Forskere fra både pedagogikk, spillforskning og karriereveiledning ved Universitetet i Innlandet har intervjuet og observert gruppa når de møtes og får veiledning i prosjektet Unge gamere.

Målet er å kartlegge hva som treffer denne målgruppen. Hva kan få flere i utdanning, arbeid og aktivitet.

Nå er de første resultatene under publisering.

– Det vi ser gjennom forskningen er at disse unge gamerne vil ut i jobb, men de lurer på om det er en plass til dem. De opplever at de møter en del negative holdninger hos arbeidsgivere som ikke har erfaring med gaming, som kan se på dem som virkelighetsfjerne og late. Selv er de veldig bevisste på hva de kan, sier Bårdsdatter Bakke.

Bred kunnskap

Det å lykkes i spill innebærer å hele tiden lære nye ting og mestre nye nivåer. Mange av spillene handler om veldig virkelighetsnære ting, som å drifte organisasjoner og styre produksjonskjeder, geologi og geografi, ifølge forskeren.

Språkkunnskaper, samarbeid, ledelse, datakunnskap og håndtering av mye informasjon er blant egenskapene gamerne selv mener at de har fått gjennom spillingen.

– I tillegg får de mye spesialisert kunnskap om alt fra metallurgi til økonomi, avhengig av spillene de spiller. En annen viktig kompetanse som de fremhever, er evnen til å løse problemer og finne ut av ting.

Hun sier gamerne i forskningsprosjektet hadde ulike utgangspunkt. Det er ofte sammensatt hvorfor de ikke har kommet seg i jobb. Men:

– Det de har felles, er at spillingen har vært en arena for mestring og utvikling. Dessverre kan spillingen også ta overhånd og sene netter med lagspill kan gjøre det vanskelig å innrette seg etter en normal arbeidstid. 

Men å slutte å spille, det ønsker de ikke. Det bør heller ikke være noe mål i seg selv, ifølge forskeren.

– Spørsmålet er vel heller hvordan finne en god balanse mellom jobb og det å utvikle seg som gamer.

– Det er mange som mener mye om spilling

Spillskolen ved Universitetet i Innlandet er Norges eldste og største miljø for utdanning og forskning innen dataspill. 

For dem var Unge gamere-prosjektet en mulighet til å utvikle mer kunnskap om de positive sidene ved spillingen.

– Det er mange som mener mye om spilling. Noen fokuserer bare på det negative, med avhengighet og så videre. Andre er kanskje overdrevent positive når det gjelder læring og kognitiv utvikling, som koordinasjon og håndtering av informasjon, sier spillforsker Håvard Vibeto ved Universitetet i Innlandet.

Han mener det er for lite forskning på dette. Det vil Unge gamere-prosjektet gjøre noe med.

Spillskolen er involvert i flere tverrfaglige forskningsprosjekter hvor de utvikler programvare for VR – Virtual Reality.

I gamerprosjektet ble VR brukt til trening på jobbintervju-situasjoner. De har også utviklet en simulator som brukes til trening av lærerstudenter i hvordan de kan håndtere rasisme i klasserommet. Og de har utviklet VR til sosial trening for tidligere rusmisbrukere. Kunstig intelligens brukes for å skape realistiske dialoger.

– Nesten alle forskningsprosjektene vi har er tverrfaglige, mange av dem i samarbeid med andre fagmiljøer på Universitetet i Innlandet, sier forskeren.

Forskerne ønsker nå å videreutvikle Unge gamere-prosjektet og utvide det til et større, nasjonalt prosjekt.

Fordommer overrasker

Mange av egenskapene som gamerne utvikler, er nettopp den kunnskapen arbeidslivet sies å etterspørre mer og mer: Engelsk- og datakunnskaper, det å tåle stress og holde konsentrasjonen oppe, sette seg inn i nye systemer, fikse problemer og samarbeide med andre.

Så når gamere som Ørnulv sier de møter mye fordommer som gamere, synes spillforskeren det er overraskende.

– Ja, det er overraskende at det fortsatt er sånn i 2025. For alle under 50 er spill noe som har vært der siden barndommen. Spill er verdens største kulturindustri og veldig mange – både unge og gamle – spiller i dag, sier Håvard Vibeto.

Referanser:

Håvard Andreas Vibeto mfl.: Pitch Me One More Time: Using Virtual Reality to Overcome Stage Fright in Pitching. I: Humanizing the Digital Workspace, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1007/978-3-031-76902-3_20

Ingrid Bårdsdatter Bakke, Julie Sikin Bhanji Jynge m.fl.: I feel that I am always competing with people I can’t beat, and I can’t close that gap without being given a chance. (I fagfellevurdering).

Om gamer-prosjektet:

• AFT Gaming startet som et forskningsprosjekt i samarbeid mellom NAV, Hamar E-sport og MjøsAnker og Universitetet i Innlandet i 2023.
• Målet var å utforske gaming som en vei til arbeidslivet for unge voksne mellom 18 og 30 år som står utenfor jobb og utdanning. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.