– Skal vi satse på et samfunn framover som ivaretar pasientene og sørger for at de klarer å bo lengst mulig hjemme, så er vi nødt til å ha mer oppmerksomhet på psykisk helse i hjemmesykepleien, sier forsker Birgit Hauger ved Universitetet i Innlandet (INN).

Hun har nettopp publisert en vitenskapelig artikkel om en studie der hun har intervjuet 15 sykepleiere i hjemmesykepleien rundt om i hele Norge.

I intervjuene forteller de hvordan de vurderer egen kompetanse i å identifisere ensomhet og depresjon hos eldre.

Usikkerhet og tabu

Vi blir flere og flere eldre, og vi må belage oss på å bo hjemme lenger i årene som kommer.

Samtidig sier Verdens helseorganisasjon (WHO) at ensomhet og depresjon blant eldre øker globalt. Dette er alvorlig, fordi det er en klar sammenheng mellom ensomhet og negative helsekonsekvenser.

De som er tett på de eldre, er hjemmesykepleierne. Det er de som kan oppdage tegn på ensomhet og depresjon først. Men det kan altså vise seg å være vanskeligere sagt enn gjort.

– Mange sykepleiere føler seg trygge i pasientkontakt generelt. Likevel sier alle jeg har snakket med at de er usikre på psykisk helse og det å fange opp symptomer på ensomhet og depresjon hos eldre som bor hjemme, forteller Hauger.

De hun har intervjuet forteller at de synes det er vanskelig å spørre de eldre om dette. Manglende utdanning og opplæring i psykisk helse fører til redsel for å ikke stille de riktige spørsmålene. 

Og ikke minst – hva skal de gjøre med svarene de får?

Når det i tillegg er sånn at mange eldre også synes det er tabu å snakke om disse tingene høyt, blir ikke akkurat jobben lettere for hjemmesykepleierne. Noe som er alvorlig.

– Usikkerheten hjemmesykepleierne føler, kan føre til at tegn på ensomhet og depresjon ikke oppdages eller ikke følges opp godt nok, forteller Hauger.

– Hva skal en hjemmesykepleier gjøre hvis noen sier de er ensomme eller deprimerte?

– Det viktigste er at du ikke er redd for svaret. Vi må høre på det pasientene forteller oss om hvordan de har det. Vi må vise at vi bryr oss om dem. Å bli sett kan bety mye i seg selv, sier Hauger.

Psykisk helse taper kampen

Sykepleierne i hjemmesykepleien forteller også om andre barrierer som gjør det vanskelig å møte pasientenes behov.

– Det er kjent at ansatte i hjemmesykepleien har et veldig høyt tidspress og arbeidspress. Dette gjør at fysisk helse prioriteres foran psykisk helse, forteller Hauger.

De ansatte i hjemmesykepleien må følge vedtakene som er gjort for pasientene de besøker. Der står det nøyaktig hva de skal gjøre og hvor lang tid det skal ta.

De Hauger har snakket med, sier at dette er vanskelig.

Hverdagen går litt for fort, rett og slett. Flere mener de har manglende oppfølging og støtte fra ledelsen sin. De opplever mangel på samarbeid mellom ulike avdelinger i kommunen, og de mener at fagutvikling og psykisk helse som fag ikke prioriteres, ifølge forskeren.

– De opplever at det ikke blir satset på dette på samme måte som på fysisk helse, sier forskeren.

Kjenner på skyld og moralsk stress

Bildet hjemmesykepleierne tegner opp, er alvorlig for pasientene. De får kanskje ikke den oppfølgingen de behøver. 

Men – denne situasjonen er alvorlig også for de ansatte selv.

– Sykepleierne opplever en veldig stor følelse av utilstrekkelighet og skyldfølelse når de ikke har tid eller ressurser til å gi pasientene sine den omsorgen de trenger. De reiser videre til neste pasient med en vond følelse, sier forskeren.

For – selv om sykepleierne er usikre på om de klarer å fange opp at de eldre de møter er deprimerte eller ensomme, sier mange av dem at de opplever at veldig mange eldre har symptomer på nedstemthet eller depresjon.

– Sykepleierne sier at de ikke fikk gjort noe med det. De kom rett og slett til kort. Dette igjen gir sykepleierne en emosjonell belastning og et moralsk stress som gir en belastning i arbeidshverdagen, sier Hauger.

Behov for endringer

Birgit Hauger mener det er viktig å understreke at sykepleierne gjør så godt de kan. Mange sier de går utenfor det som er kjerneoppgavene sine og prøver å få til det lille ekstra.

Samtidig har hun altså oppdaget noen mangler som hun håper det kan tas tak i. De kan øke kvaliteten på disse tjenestene enda litt til.

 – Jeg tror det er noe å hente på bedre opplæring og fagutvikling innen psykisk helse. Ledere må satse på dette. Det må til et bedre samarbeid på tvers av tjenester i kommunene rettet mot den eldre pasienten. I tillegg må det skapes rom og mulighet for at sykepleiere kan sette seg ned og prate med pasientene sine.

– Hvorfor er det viktig at dette kommer fram?

– Det å få til et mer helhetlig arbeid med pasientenes fysiske og psykiske helse vil øke kvaliteten på disse tjenestene. Dette handler også om pasientsikkerhet.

Hauger forteller at hun ble litt overrasket over at sykepleierne opplever at det er såpass mange som strever med ensomhet og depresjon, og at de føler på såpass stor skyld og utilstrekkelighet. 

– Det er trist og fælt å høre om. Dette tror jeg gjør noe med disse sykepleierne over tid, sier Birgit Hauger.

Referanse:

Birgit Hauger mfl.: Nurses’ perspectives on clinical competence to identify loneliness and depression in older people in home care: a qualitative study. BMC Health Services Research, 2025. Doi.org/10.1186/s12913-025-12428-y

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.