Psykologspesialist om brannkatastrofen: – Ingen riktig måte å reagere på
Flere av de 400 evakuerte trengte noen å snakke med etter brannkatastrofen i Krokstadelva. – Å miste et hjem er å miste minner og deler av sin egen historie, sier psykologspesialist.
psykologspesialist Heidi Wittrup Djup ved Klinikk for krisepsykologi sier at i tragiske hendelser som brannen i Krokstadelva, kan enkelte ha stort behov for å snakke om det som har hendt for å sortere i hendelsesforløpet.(Foto: Thomas Fure / NTB)
– Mennesker håndterer kriser på ulike måter, sier psykologspesialist Heidi Wittrup Djup ved Klinikk for krisepsykologi til NTB.
Hvordan man reagerer, avhenger av hva man har opplevd, hvordan man er rammet, og hvilken støtte man har rundt seg. Noen kjenner på sterk uro og fortvilelse, mens andre føler seg numne eller opplever det hele som uvirkelig, forklarer Djup.
Sette ord på hendelsen
– Det finnes ingen riktig måte å reagere på, noe både de rammede selv og omgivelsene rundt kan ha nytte av å vite om.
Ifølge Djup kan enkelte ha stort behov for å snakke om det som har hendt for å sortere i hendelsesforløpet, forstå hva som skjedde, eller lufte følelsene sammen med andre.
– Andre kan ha mer nytte av at andre setter ord på hendelsen og normaliserer noen av de reaksjonene som de kanskje kjenner på nå, sier Djup.
Folk som er rammet av slike tragedier, lurer ofte på hvordan det påvirker barna deres at de selv er, eller har vært, redde og sterkt berørt, påpeker Djup.
– Barna har kanskje aldri sett foreldrene sine så redde, opprørte eller triste.
Psykologspesialisten forklarer at barn tåler å se foreldrene reagere hvis de får hjelp til å forstå hvorfor, og ikke minst forsikringer om at foreldrene vil tåle dette og at de får hjelp.
– Faktisk kan det være fint for barna å vite at foreldrene også kjenner på sinne, frykt eller sorg, for da kan barnas egne følelser bli mer meningsfulle og gyldige for dem, sier hun.
Frykte at noe alvorlig kan skje
Både barn og voksne kan ha dårlig samvittighet og klandre seg selv for hvordan de reagerte, eller for at de ikke gjorde nok.
– Barn kan eksempelvis være redde for å sove alene og trenge forsikringer og nærhet til sine nærmeste. De kan ha bilder i hodet, mareritt om natten og frykte at noe alvorlig kan skje igjen.
Barn vil trenge hjelp og tid til å forstå at det ikke er deres feil, at de er trygge nå, og at de ikke er alene.
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
