– Norske fioliner har ikke vært dokumentert på en tilfredsstillende måte tidligere, sier Benjamin Rygh.

Det har han altså gjort noe med.

Til vanlig jobber Rygh som universitetslektor ved institutt for tradisjonskunst og folkemusikk på Universitetet i Sørøst-Norge (USN), campus Rauland. 

Her har han blant annet hatt ansvar for å bygge opp instrumentmakerlinja. Dagens studenter skal lage sin egen hardingfele som en del av studiene. De har god nytte av de nyskapende forskningsmetodene til underviseren sin.

Kjetil Meberg Myhren studerer instrumentmaking og har bilde av en laserskannet felehvelving på veggen bak høvelbenken på verkstedet.

– Metodene til Benjamin er et veldig nyttig verktøy for oss når vi skal lage instrumenter, sier studenten.

– Instrumentmaking handler mye om en intuitiv forståelse av formen. Med denne skanningen blir det mye mer illustrativt, sier Kjetil og peker på de røde laserstrekene som viser hvordan felebunnen hvelver seg i en bestemt form.

Laserbildet er en del av doktorgradsarbeidet til fiolinforskeren.

Hacket ikeamøbel

Nettopp mangelen av et felles språk og en felles metode for å beskrive fioliner har gjort arbeidet til forsker Benjamin Rygh utfordrende. 

Han undersøkte på hvilken måte og i hvilken grad fioliner bygget i Norge før 1850 ligner på sine samtidige europeiske instrumenter.

Rygh har studert formspråk, konstruksjonsmetoder og materialbruk.

For å komme i mål, ble han nødt til å finne opp helt nye metoder. Greit da, å ha gode håndverker-kunnskaper i bagasjen.

– Altfor mange bøker og artikler, både i Norge og internasjonalt, inneholder bilder av fioliner som er tatt helt vilkårlig og med lav kvalitet. Da blir de til liten nytte som referansemateriale for videre forskning, sier Rygh.

For å dokumentere fiolinenes form, bygget han en egenkomponert laserskanner. Metoden er en videreutvikling av noe den amerikanske fiolinmakeren Michael Darnton hadde testet tidligere. Utgangspunktet var et baderomsmøbel fra Ikea.

– Jeg konstruerte et skinnesystem av aluminium. Oppå skinnesystemet kjører en vogn med en laserpenn fram og tilbake over en fiolin som ligger trygt plassert inne i et baderomsmøbel. Så tar jeg bilder med lang lukkertid, forklarer Rygh.

På den måten får han et bilde der laserstreker viser tydelig formene på instrumentet han undersøker.

Myteomspunnet og overhypet

Innretningen ble fraktet rundt i Norges land, til alle museene og samlingene han besøkte for å dokumentere de gamle instrumentene. 

I tidsperioden Rygh var interessert i, fantes det flere retninger av fiolinmaking nedover i Europa. Det var også på mot slutten av perioden den verdenskjente Stradivari begynte å dominere som et ideal for mange.

– Stradivari blir av mange regnet som den beste fiolinmakeren som noen gang har levd, og fiolinene hans som de beste fiolinene som noen gang har blitt bygget, forklarer Rygh.

Hans undersøkelser tyder på at samtidige norske fiolinmakere ikke bare har vært opptatt av å kopiere eventuelle forbilder, men har satt sin egen signatur på utformingen av instrumentene.

Personlig mener Rygh også at den italienske instrumentmakerens fortreffelighet er overdrevet og preget av myter og hype. Gjennom doktorgradsarbeidet har han hatt perspektivet både som utøver og håndverker, i tillegg til forskerrollen.

Det var også temaet for prøveforelesningen hans i forbindelse med disputasen. Der trakk han også fram spørsmålet om Stradivari-fiolinene faktisk var så god. En av disse fiolinene ble solgt på auksjon for spinnville 23 millioner dollar tidligere i år.

– Det har tatt litt av. Stradivari-fiolinene blir latterlig verdifulle på grunn av mytene som blir knyttet til dem, sier Rygh.

Han refererer også til forskningprosjektet «The Paris Double-Blind Violin Project» fra 2012 der proffe fiolinister skulle identifisere og velge favoritt-fiolin i blinde, bare ved å spille.

Seks av ti valgte en ny fiolin som den beste.

– Som fiolinmaker må du har perspektivet om å stadig utvikle håndverket videre, gjennom byggeprosessen. Ellers blir det meningsløst, mener Rygh.

Håndverk i stadig utvikling

Han mener han kan se tendenser til en endring. Flere fiolinmakere og hardingfelemakere prøver for eksempel ut norsk gran til lokket.

– Fra å tenke at fiolinmaking kulminerte med Stradivari, kan tradisjonen leve videre gjennom det levende håndverket, sier han.

Det er også en del av ambisjonen med forskningsarbeidet han nå har gjennomført. Avhandlingen kan si en god del om sammenhengen mellom ulike byggetradisjoner i Europa og Norge. Men det vil naturlig nok aldri være mulig å få vite hvordan det egentlig var. Det som derimot er mulig, er å bidra til å kaste nytt lys over historien.

– Det er viktig, ikke bare for historiens skyld, for å nærme seg det som var, men like mye for å få større forståelse for hva det vil si å være mennesker, sier Rygh.

Han håper også arbeidet hans kan inspirere flere til å bygge fioliner med andre formspråk, konstruksjonsmetoder og materialer enn det som er mest vanlig i dag. Det vil også si å i større grad bruke lokale materialer.

Det handler om bærekraft, men har også et større perspektiv:

– Det handler også om å dyrke, og dermed gjøre verden rikere på, et større mangfold av håndverksmessige, estetiske og lydlige uttrykk.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Slik kan KI forutse og forhindre skipsulykker

• 

  Studie: De som er opptatt av kildesortering gjør like mange feil som alle andre

• 

  Cruiseskip: Bakteriebomber til havs

• 

  Eldre pårørende: Mannlige omsorgs­personer får mer ros

• 

  Forskerne ga barna ull og nettbrett. Se hva som skjedde

• 

  Forskerne ble overrasket over brunbjørnens meny

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER