Mange velgere sier de vil stemme med hjertet. Samtidig hører vi mye om at det kan lønne seg å stemme taktisk. 

Vi spør en forsker: Hva ligger egentlig i dette? Hvor vanlig er det at velgere tenker slik? Og hvor mye har det å si for utfallet?

– I høstens stortingsvalg kan taktisk stemmegivning bli utslagsgivende for om vi ender opp med en borgerlig eller en rødgrønn regjering, sier Dag Einar Thorsen.

Han er forsker i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hans spesialitet er samtidshistorie og politisk historie, filosofi og teori.

Hva er egentlig taktisk stemmegivning?

På valgdagen 8. september tror han partiene som kjemper rundt sperregrensen kan være det som til slutt avgjør regjeringsmakten. 

Det kommer an på om du som velger lar hjertet bestemme, eller om du lar strategien styre stemmeseddelen. Det siste er såkalt taktisk stemmegivning.

– Taktisk stemmegivning betyr at du ikke stemmer på ditt egentlige førstevalg, men på et annet parti fordi du mener det kan gi større politisk uttelling totalt sett, forklarer Thorsen.

Han peker på at taktisk stemmegivning oftest skjer når partier ligger an til å vippe rundt sperregrensen på fire prosent. 

Utfallet kan få konsekvenser for styrkeforholdet mellom blokkene.

Taktisk stemmegivning spesielt aktuelt etter 2005

– I Norge har vi bare én stemme, i motsetning til for eksempel Tyskland, der velgerne kan gi én stemme til en person og én til et parti. Dermed blir det norske systemet spesielt følsomt for sperregrensen, sier Thorsen.

For eksempel kan forskjellen mellom 3,8 og 4 prosent i oppslutning bety tre eller seks mandater. Da kan et lite parti være med å avgjøre hvem som danner regjering, utdyper han.

Etter 2005 ble de norske partiene tydeligere delt i to blokker, en rødgrønn og en borgerlig. 

– Det gjør taktisk stemmegivning mer aktuelt, med velgere som er mer opptatt av hvilket regjeringsalternativ som vinner, enn av hvilket enkeltparti de stemmer på, sier Thorsen.

Hvem stemmer taktisk?

Ifølge Thorsen er det særlig velgere som er mer opptatt av samfunnsutviklingen i en bestemt retning enn av lojalitet til ett parti, som vurderer taktiske valg.

Noen velgere har sitt parti og holder seg til det. Hvis de ikke ønsker å stemme, blir de hjemme. Andre er mer opptatt av om landet styres av en rødgrønn eller en borgerlig regjering. De kan derfor velge annerledes.

– Velgere med høyere utdanning kan være mer tilbøyelige til slike sammensatte resonnementer, men fenomenet finnes i mange grupper, sier han.

Slik stemmegivning kan slå tilbake

Vurderer du å stemme taktisk, er det ikke uten risiko. Dersom du for eksempel stemmer på et sentrumsparti for å sikre en bestemt regjeringskonstellasjon, kan du risikere at partiet velger motsatt side. 

Da kan det slå tilbake på deg som velger, advarer Thorsen.

– Dersom Miljøpartiet De Grønne havner på vippen, kan de i prinsippet inngå samarbeid med borgerlige partier dersom de får stor innflytelse over miljøpolitikken, sier han.

I 2009 stemte for eksempel flere Ap-velgere taktisk på SV for å få dem over sperregrensen. Målet var å sikre en rødgrønn regjering. 

Men taktiske stemmer til sentrumspartier som holder døren åpen til begge sider, innebærer alltid en større risiko, forklarer Thorsen.

– Er du opptatt av en bestemt retning på samfunnsutviklingen, kan du vurdere å stemme taktisk. Men om du brenner for politikken til ett bestemt parti, er mitt råd å stemme på det, sier Thorsen.

Referanser:

Dag Einar Thorsen: Politisk teori – En invitasjon til normativ politisk analyse. In Solli, Susanna Maria & Balsvik, Eivind (ed.) Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Universitetsforlaget, 2018.

Dag Einar Thorsen mfl: Valgordninger: Norske forholdstallsvalgog britiske flertallsvalg. In Malnes, Raino Sverre & Thorsen, Dag Einar (ed.) Demokrati - historien og ideene. Dreyer Forlag, 2015.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Bonuser og lønn motiverer mindre enn vi tror

• 

  Pengene til partiene: Hvem betaler?

• 

  KI-verktøy kan forsterke forskjeller i skolen

• 

  Se hva som skjedde da førsteklassingene brukte halve dagen på lek

• 

  Når rollene krasjer: Hva skjer med identiteten i møte med Nav?

• 

  Helsesykepleiere i skolen bruker mest tid på papirarbeid og møter

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER