Det politiske landskapet formes ikke bare av velgernes hjerter, men også av lommebøker. Partiene i Norge finansieres på flere måter, og økonomi kan avgjøre hvor synlige de er i valgkampen.

I tillegg til å få utbetalt offentlig støtte, kan et parti ha inntekter fra egen virksomhet, gaver og private bidrag.

Selv om partiene er private organisasjoner, kan det være viktig for demokratiet at staten bidrar økonomisk, mener statsviter Jan Erik Grindheim.

– Omtrent sytti prosent av inntekten til partiene kommer fra det offentlige. Støtten bygger på et prinsipp om å sikre politisk mangfold og uavhengige partier, sier han.

Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, hvor han forsker på blant annet partier og stemmegivning.

Private bidrag gir partiene et ekstra løft

Grindheim peker på at norsk politikk er sterkt preget av tradisjon og kontinuitet, selv om det kanskje kan virke motsatt når politikerne går i valgkampmodus.

– I Norge er det mye enighet i politikken. Politiske partier og interesseorganisasjoner samarbeider ofte godt, til tross for ulike meninger. Politikken er ikke like delt som i mange andre land. Om dette er bra for demokratiet, er en annen diskusjon, sier Grindheim.

Offentlige støtteordninger bidrar til at partiene kan drive langsiktig og stabilt arbeid, mens private bidrag ofte gir et ekstra løft i valgkampen.

Valgkampen har større betydning enn før

Valgkampen betyr mer nå enn tidligere. Halvparten av velgerne bestemmer seg i løpet av valgkampen. Derfor er muligheten til å nå ut med informasjon gjennom for eksempel reklame, plakater på busser, poster og annonser i sosiale medier de siste ukene før valget svært viktig, forklarer professoren.

 – Hvis et parti klarer å løfte frem en sak som allerede opptar folk i denne perioden, og tydelig formidler sitt ståsted, kan de vinne velgerne de trenger, sier Grindheim.

Han understreker at økonomisk trygghet også kan ha en bakside.

– Styrken ved partistøtte er også dens svakhet. Profesjonaliseringen kan riktignok heve kvaliteten på det politiske arbeidet, men den kan også skape større avstand mellom politikerne og vanlige borgere. Når partiene får for mye penger, risikerer de å bli for profesjonelle og dermed fjerne seg fra folket de skal representere, advarer han.

Mediedekningen påvirker våre oppfatninger

Han tror velgere er mer opptatt av partier og politiske saker enn av hvor pengene til drift og valgkamp kommer fra. Samtidig kan medienes dekning påvirke oppfatningen.

– Da for eksempel KrF fikk støtte fra flere milliardærer, skapte det mye debatt og store overskrifter, sier Grindheim.

Selv om giverne var åpne og støtten helt lovlig, ble det oppfattet som problematisk fordi den kunne gi inntrykk av at rike enkeltpersoner hadde uforholdsmessig stor innflytelse, utdyper han.

– Slike saker gjør at partier kanskje tenker seg om to ganger før de tør å ta imot slik støtte på grunn av reaksjoner, mener professoren.

På spørsmålet om økonomien kan være viktigere enn velgerne, er Grindheim tydelig:

– Nei, velgerne er viktigst og det partiene til syvende og sist lever av. Men uten økonomiske midler er det vanskelig å nå ut, særlig hvis partiet eller politikerne ikke er spesielt synlige i mediene. 

Med penger på bok kan partiene drive en mer kontinuerlig og seriøs valgkamp, uten å måtte ty til «crazy» påfunn for å bli lagt merke til, utdyper han.

Bruk hjertet og hodet

Grindheim tror ikke vi vil se store endringer i regelverket for partistøtte i nær fremtid. Partiene er forsiktige med å endre finansieringen de får, både offentlig og privat.

Til velgere som ennå ikke har stemt, råder han:

– Stem med hjertet, men bruk også hodet. En god kombinasjon av fakta og følelser, fornuft og engasjement.

PS: Etter partiloven har alle partier plikt til å gi opplysninger om regnskap og bidragsytere. Vil du vite hvor partiet ditt får penger fra, ligger informasjonen åpent på regjeringens nettsider her: partifinansiering.no

Referanser:

Jan Erik Grindheim, Knut Heidar og Kaare W. Strøm: Norsk politikk. 2. utg. Universitetsforlaget, Oslo, 2020. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Stemmer du med hjertet – eller taktisk?

• 

  KI-verktøy kan forsterke forskjeller i skolen

• 

  Se hva som skjedde da førsteklassingene brukte halve dagen på lek

• 

  Når rollene krasjer: Hva skjer med identiteten i møte med Nav?

• 

  Helsesykepleiere i skolen bruker mest tid på papirarbeid og møter

• 

  Derfor bygde fiolinforskeren sin egen laserskanner

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER