Universitetet i Sørøst-NorgeUniversitetet iSørøst-Norge
Publisert
I disse dager starter en ny gjeng fem- og seksåringer på skolen for aller første gang. Et nytt kull med smale skuldre og
store sekker skal sette seg på skolebenken for å lære. Men de skal også leke.
Det blir både barna selv og foreldrene lovet.
Men hvor mye? Og hvordan?
Det mangler ikke på forskning som tyder på at barn får en bedre skolestart med mer lek. Læreplanverket sier også at lek er en nødvendighet.
– Spørsmålet er hvordan man tolker dette, sier Hilde Dehnæs Hogsnes, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Sammen med forskerkollegaer Bjarne Isaksen og Liv Torunn Eik ble hun invitert til å følge et pilotprosjekt i Tønsberg kommune. Høsten 2024 skulle førsteklassinger ved fire skoler følge en plan der halve undervisningstiden på første trinn brukes til lek. De skulle heller ikke gjennomføre kartleggingsprøver.
Ett skoleår senere er konklusjonen klar:
– Mer lek gir en god skolestart – for alle, sier Hogsnes.
Å leke butikk er et eksempel på en type lek som også inneholder læring og kan knyttes direkte til læringsmål.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Et motsvar til økende fravær
Initiativtager var psykologspesialist i Pedagogisk-psykologisk tjeneste PPT i Tønsberg, Tina Nordbotten Olsen. Hun
var bekymret over den generelt negative utviklingen med økte psykiske
helseplager, mobbing og skolefravær.
– Vi tror at for lite lek kan være noe av forklaringen på utrygge
klassemiljøer og økende skolefravær, sa Olsen i et
intervju med Utdanningsnytt i forkant av prosjekt.
Ett år senere
er den første rapporten klar. I sommer kunne de tre forskerne
overleverer konklusjonen sin til Tønsberg kommune, etter å ha fulgt en skole
som deltok på «Lekende Lett Skolestart».
– Vår konklusjon er at prosjektet har mulighet til å forbedre barns
skolestart og bidra til varig praksisendring, oppsummerer Hogsnes.
Og erfaringene inspirerer: I år starter
samtlige kommunale tønsbergskoler med samme opplegg for årets førsteklassinger.
Bjarne Isaksen, Liv Torunn Eik og Hilde Dehnæs Hogsnes overrekker rapporten til Tønsberg kommune, representert ved Espen Riiser og Tina Nordbotten Olsen.(Foto: Tønsberg kommune)
Så hva var det som fungerte?
Den positive erfaringen fra prosjektet i
Tønsberg bygger på forskningsbasert kunnskap. Kunnskap om hva lek er, hva lek
gjør og hvordan lek bidrar til læring.
– Det er ingen motsetning mellom lek og læring. Tvert imot er lek barns
naturlige måte å lære på. Det må vi bygge videre på i skolen, sier forsker
Hilde Dehnæs Hogsnes.
Hennes doktorgradsarbeid fra 2016
fremhever også viktigheten av lek i overgangen mellom barnehagen til skolefritidsordning (SFO/AKS) og
skole. Men hvordan skal barna leke? Er det bare å slippe dem fri og håpe på det
beste?
– Prosjektet følges av et rammeverk som sørger for å ivareta utviklingen
av grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene i læreplanen, sier Hogsnes.
Annonse
Pappesker er et godt eksempel på det forskerne kaller åpne materialer, som innbyr til mange forskjellige typer lek.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Lærerens viktige rolle i leken
Hun understreker at det også er viktig at
lærerne har kompetanse på lek. Lærer eller ansatt i skolefritidsordningen har et ansvar i leken,
selv om det kalles frilek.
– Det ble tydelig på pilotskolen vi fulgte i Tønsberg at det er viktig at
de ansatte er tett på leken. Selv om ikke barna alltid oppfatter det sånn, sier
Hogsnes.
Lærerne deltar, observerer, veileder og
tilrettelegger for lek.
– Resultater fra forskningen viser at både lærere og SFO-ansatte
inntar fleksible roller for å støtte og inspirere leken, supplerer kollega Liv
Torunn Eik.
Forskerteamet har også sett på hvilke
typer lek og materiell som inspirerer barna. Konklusjonen er at fleksible og
åpne materialer og steder for variert lek inne og ute er viktig.
– Mer naturmaterialer og gjenbruksmaterialer som kasser og flasker, færre
selvinstruerende leker, forklarer Hogsnes.
Både barn og ansatte har blitt intervjuet
i forbindelse med forskningsprosjektet, og de forteller om stor variasjon av
lekformer.
– De
forteller blant annet om fysisk lek, som risikolek, utforskende lek, regellek,
konstruksjonslek og rollelek. De ulike formene for lek kommer til uttrykk inne
og ute, både på skolen og i SFO, sier Bjarne Isaksen.
Her er listen over funn fra rapporten:
Fleksibelt og åpent materiell, som pappesker og pinner, stimulerer barnas fantasi og kreativitet i lek, og innbyr til felles lek.
Tilgang til skog/naturområder,
sammen med lekeapparater på uteområdet, gir rom for utforskende og fysisk aktiv
lek.
Barna bør være medskapere av
fysisk lekemiljø.
Fadderne kan få en større
rolle i førsteklassingenes lek.
Sammenhengende tid til lek er
viktig.
Tilstrekkelig og variert
materiell inne og ute er avgjørende for å støtte både fri lek og egeninitierte
læringsaktiviteter.
Ansatte må kunne innta
fleksible roller i leken.
Det må være arenaer for
refleksjon rundt lekens betydning og hvordan den kan utvikles videre i
undervisning og i SFO.
Tid til planlegging,
observasjon og evaluering av lek må prioriteres.
Samarbeid mellom skole og SFO
må styrkes gjennom felles møteplasser og utvikling av felles forståelser av
lekens rolle.
Skoleledelsen må støtte
utviklingsarbeidet gjennom tydelige prioriteringer og tilrettelegging.
Politisk og administrativ
forankring er viktig for å sikre varig praksisendring.
Lokal bemanningsnorm for
ansatte i SFO vil kunne skape større forutsigbarhet og bedre muligheter for
samarbeid med lærerne.
Stadig mindre lek og mer alvor
Da det i 1997 ble bestemt at barn skulle
starte på skolen det året de fyller seks, var det også en del av planen at de
skulle få fortsette å leke.
Men med inntog av målinger og
PISA-undersøkelser fra første skoleår, var det ikke lett å finne rom for leken
lenger.
Annonse
– Med Kunnskapsløftet i 2006 fikk skolen
et tydeligere læringspreget innhold, også for de yngste barna, sier Hogsnes.
Evalueringen av seksårsreformen fra
Utdanningsdirektoratet i 2024 konkluderte med at det er behov for endringer i
førsteklasse for å ivareta behovet for mer lek. Evalueringen avdekket at det
var mindre frilek og mer lærerstyring enn det som var intensjonen. Barna selv
etterlyser også mer lek.
Lek som læring – og motsatt
Annen forskning fra NTNU viser at
skoletiden for barna har økt siden reformens inntog. Ikke bare fra ni til ti
års skolegang, men med enkelttimer her og der, som til sammen utgjør to år
ekstra i forhold til tidligere. Så det er litt å gå på med tanke på å bruke tid
på lek.
– Det er også viktig at leken blir
sammenhengende, ikke bare som pauseaktivitet. Det har tidligere forskning også
vist at er vesentlig. I dette prosjektet var det bolker på minst halvannen
time, sier Hogsnes.
Rammeverket for prosjektet tallfester ikke
hvor mye som er ren frilek og hvor mye som er mer direkte knyttet til
læringsmål.
– Leken inspirerer læring og motsatt. Det
er viktig at lærerne er bevisste på betydningen av ulike typer lek og hvilke
roller de kan ta i disse, sier Hogsnes.
Både barn, SFO-ansatte og lærerne er
fornøyde med den «lekende lette» skolestarten. Forskerteamet og Tønsberg
kommune har merket interesse fra andre kommuner, og flere er inspirerte til å
teste opplegget selv.
– Det er viktig å dele erfaringer og
kunnskap fra prosjektet videre. Vi er glade for å se at resultatene fra
«Lekende lett skolestart ser ut til å inspirere andre kommuner til å gi leken
større plass, sier Liv Torunn Eik.
Referanser:
Hilde Dehnæs Hogsnes mfl.: Lekende Lett
Skolestart. Forskingsrapport, Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge, 2025.
Elise Farstad Djupedal: På skuldrene til de minste – grunnskolens
timefordeling som verktøy for å skape framtida. Nytt Norsk Tidsskrift, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.18261/nnt.39.1