I disse dager starter en ny gjeng fem- og seksåringer på skolen for aller første gang. Et nytt kull med smale skuldre og store sekker skal sette seg på skolebenken for å lære. Men de skal også leke. Det blir både barna selv og foreldrene lovet.

Men hvor mye? Og hvordan?

Det mangler ikke på forskning som tyder på at barn får en bedre skolestart med mer lek. Læreplanverket sier også at lek er en nødvendighet.

– Spørsmålet er hvordan man tolker dette, sier Hilde Dehnæs Hogsnes, førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Sammen med forskerkollegaer Bjarne Isaksen og Liv Torunn Eik ble hun invitert til å følge et pilotprosjekt i Tønsberg kommune. Høsten 2024 skulle førsteklassinger ved fire skoler følge en plan der halve undervisningstiden på første trinn brukes til lek. De skulle heller ikke gjennomføre kartleggingsprøver.

Ett skoleår senere er konklusjonen klar:

– Mer lek gir en god skolestart – for alle, sier Hogsnes.

Et motsvar til økende fravær

Initiativtager var psykologspesialist i Pedagogisk-psykologisk tjeneste PPT i Tønsberg, Tina Nordbotten Olsen. Hun var bekymret over den generelt negative utviklingen med økte psykiske helseplager, mobbing og skolefravær.

– Vi tror at for lite lek kan være noe av forklaringen på utrygge klassemiljøer og økende skolefravær, sa Olsen i et intervju med Utdanningsnytt i forkant av prosjekt.

Ett år senere er den første rapporten klar. I sommer kunne de tre forskerne overleverer konklusjonen sin til Tønsberg kommune, etter å ha fulgt en skole som deltok på «Lekende Lett Skolestart».

– Vår konklusjon er at prosjektet har mulighet til å forbedre barns skolestart og bidra til varig praksisendring, oppsummerer Hogsnes.

Og erfaringene inspirerer: I år starter samtlige kommunale tønsbergskoler med samme opplegg for årets førsteklassinger.

Så hva var det som fungerte?

Den positive erfaringen fra prosjektet i Tønsberg bygger på forskningsbasert kunnskap. Kunnskap om hva lek er, hva lek gjør og hvordan lek bidrar til læring.

– Det er ingen motsetning mellom lek og læring. Tvert imot er lek barns naturlige måte å lære på. Det må vi bygge videre på i skolen, sier forsker Hilde Dehnæs Hogsnes.

Hennes doktorgradsarbeid fra 2016 fremhever også viktigheten av lek i overgangen mellom barnehagen til skolefritidsordning (SFO/AKS) og skole. Men hvordan skal barna leke? Er det bare å slippe dem fri og håpe på det beste?

– Prosjektet følges av et rammeverk som sørger for å ivareta utviklingen av grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene i læreplanen, sier Hogsnes.

Lærerens viktige rolle i leken

Hun understreker at det også er viktig at lærerne har kompetanse på lek. Lærer eller ansatt i skolefritidsordningen har et ansvar i leken, selv om det kalles frilek.

– Det ble tydelig på pilotskolen vi fulgte i Tønsberg at det er viktig at de ansatte er tett på leken. Selv om ikke barna alltid oppfatter det sånn, sier Hogsnes.

Lærerne deltar, observerer, veileder og tilrettelegger for lek.

– Resultater fra forskningen viser at både lærere og SFO-ansatte inntar fleksible roller for å støtte og inspirere leken, supplerer kollega Liv Torunn Eik.

Forskerteamet har også sett på hvilke typer lek og materiell som inspirerer barna. Konklusjonen er at fleksible og åpne materialer og steder for variert lek inne og ute er viktig.

– Mer naturmaterialer og gjenbruksmaterialer som kasser og flasker, færre selvinstruerende leker, forklarer Hogsnes.

Både barn og ansatte har blitt intervjuet i forbindelse med forskningsprosjektet, og de forteller om stor variasjon av lekformer.

– De forteller blant annet om fysisk lek, som risikolek, utforskende lek, regellek, konstruksjonslek og rollelek. De ulike formene for lek kommer til uttrykk inne og ute, både på skolen og i SFO, sier Bjarne Isaksen.

Stadig mindre lek og mer alvor

Da det i 1997 ble bestemt at barn skulle starte på skolen det året de fyller seks, var det også en del av planen at de skulle få fortsette å leke.

Men med inntog av målinger og PISA-undersøkelser fra første skoleår, var det ikke lett å finne rom for leken lenger.

– Med Kunnskapsløftet i 2006 fikk skolen et tydeligere læringspreget innhold, også for de yngste barna, sier Hogsnes.

Evalueringen av seksårsreformen fra Utdanningsdirektoratet i 2024 konkluderte med at det er behov for endringer i førsteklasse for å ivareta behovet for mer lek. Evalueringen avdekket at det var mindre frilek og mer lærerstyring enn det som var intensjonen. Barna selv etterlyser også mer lek.

Lek som læring – og motsatt

Annen forskning fra NTNU viser at skoletiden for barna har økt siden reformens inntog. Ikke bare fra ni til ti års skolegang, men med enkelttimer her og der, som til sammen utgjør to år ekstra i forhold til tidligere. Så det er litt å gå på med tanke på å bruke tid på lek.

– Det er også viktig at leken blir sammenhengende, ikke bare som pauseaktivitet. Det har tidligere forskning også vist at er vesentlig. I dette prosjektet var det bolker på minst halvannen time, sier Hogsnes.

Rammeverket for prosjektet tallfester ikke hvor mye som er ren frilek og hvor mye som er mer direkte knyttet til læringsmål.

– Leken inspirerer læring og motsatt. Det er viktig at lærerne er bevisste på betydningen av ulike typer lek og hvilke roller de kan ta i disse, sier Hogsnes.

Både barn, SFO-ansatte og lærerne er fornøyde med den «lekende lette» skolestarten. Forskerteamet og Tønsberg kommune har merket interesse fra andre kommuner, og flere er inspirerte til å teste opplegget selv.

– Det er viktig å dele erfaringer og kunnskap fra prosjektet videre. Vi er glade for å se at resultatene fra «Lekende lett skolestart ser ut til å inspirere andre kommuner til å gi leken større plass, sier Liv Torunn Eik.

Referanser:

Hilde Dehnæs Hogsnes mfl.: Lekende Lett Skolestart. Forskingsrapport, Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge, 2025.

Hilde Dehnæs Hogsnes: Kontinuitet og diskontinuitet i overgangen fra barnehage til skolefritidsordning og skole : En multimetodisk studie av pedagogers og SFO-lederes prioriteringer av tiltak og barns erfaringer med kontinuitet og diskontinuitet. Doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Sørøst-Norge, 2016.

Elisabeth Bjørnestad mfl.: Klasserommets praksisformer 20 år etter. Rapport med evaluering av seksårsreformen, 2024.

Elise Farstad Djupedal: På skuldrene til de minste – grunnskolens timefordeling som verktøy for å skape framtida. Nytt Norsk Tidsskrift, 2022. (Sammendrag) Doi.org/10.18261/nnt.39.1

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Når rollene krasjer: Hva skjer med identiteten i møte med Nav?

• 

  Helsesykepleiere i skolen bruker mest tid på papirarbeid og møter

• 

  Derfor bygde fiolinforskeren sin egen laserskanner

• 

  Slik kan KI forutse og forhindre skipsulykker

• 

  Studie: De som er opptatt av kildesortering gjør like mange feil som alle andre

• 

  Cruiseskip: Bakteriebomber til havs

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER