Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
Når rollene krasjer: Hva skjer med identiteten i møte med Nav?
Frustrasjon, mistillit og misforståelser. Det var noen av funnene da Nav-veilederen tok doktorgrad på sin egen arbeidsplass.
Forskning viser at det er lett for Nav-ansatte å gå i feller der de ubevisst tolker klienten foran seg i lys av sine egne erfaringer.(Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB)
– Når du kommer til Nav som bruker, er det
opp til tilfeldighetene om personen på andre siden av bordet forstår deg eller
ikke. Hva slags kvalitet møtet får, er alltid et sjansespill, sier Marius Øien.
Han snakker av erfaring.
Ikke bare som ansatt veileder hos Nav gjennom 12 år, men som forsker og også som tidligere Nav-bruker selv. Det nylig fullførte doktorgradsprosjektet ved Universitetet i Sørøst-Norge besto av å forske på rolleforståelser på sin egen arbeidsplass.
Hva skjer med selvbildet ditt når du oppsøker Nav – og hva skjer med saksbehandlerens forståelse av deg?
Marius Øien ønsker å skape mer likeverdige og tillitsfulle møter mellom system og mennesker i NAV.(Foto: Privat)
Funnene viser at det er lett for Nav-ansatte å gå i feller der de ubevisst tolker klienten foran seg i lys av sine egne erfaringer. Det er sjelden til det beste for brukeren.
Det er dette Øien har valgt å kalle et kulturkræsj.
– Jeg valgte begrepet delvis som en slags provokasjon, sier han.
– Folk flest vet jo hva kulturkræsj er. Men de færreste tenker over at det skjer på mikronivåer også. Mellom forskjellige lag i samfunnet, mellom subkulturer og personer i forskjellige sosiale lag. Også mellom deg selv og folk du ser til daglig, uten at det egentlig er noen åpenbar kulturell forskjell mellom dere.
Kulturpsykologisk analyse
Øiens doktorgrad undersøker hvordan
forhåndsdefinerte roller i Nav, både for brukere og ansatte, påvirker hvordan
mennesker forstår seg selv og andre.
Utgangspunktet for forskningen er
inspirert av den russiske psykologen Lev Vygotskij, regnet som en av grunnleggerne av
kulturpsykologi.
– Med Vygotskijs teorier som bakgrunn, ser
jeg på identitet som noe som formes gjennom samhandling og kulturelle
forventninger, ikke som noe vi bærer med oss uforandret, forklarer Øien.
Både Nav-klienter og ansatte trer inn i
møtet med individuelle rammer og forventninger. Klienter har ofte et bilde av
hva Nav er, formet av tidligere erfaringer, medieomtale og sosiale nettverk.
Ansatte, på sin side, jobber innenfor et system preget av målstyring,
dokumentasjonskrav og produksjonslogikk.
Kulturkræsj handler ikke bare om etnisitet
Det er når disse forståelsene møtes det
kan oppstå et stilltiende kulturkræsj.
– Min forskning viser at dette krasjet
ikke handler om etnisitet eller språk, slik man ofte forbinder med begrepet
kulturkollisjon. Derimot handler det om sosiokulturelle forskjeller i
rolleforståelse, selvbilde og forventninger – innenfor ett og samme
velferdssystem, sier Øien.
Resultatet er ofte et sprik mellom hvordan
klienten oppfatter sin egen situasjon, og hvordan systemet «leser» den. Dette
påvirker ikke bare hjelpen som gis, men også menneskenes opplevelse av
verdighet og tilhørighet i samfunnet, mener Øien.
Annonse
Egen erfaring som Nav-bruker
Erfaringer og opplevelser du har med i
ryggsekken former hvordan du tenker og føler. Sannsynligvis mer enn du er klar
over.
Marius Øien bruker gjerne en personlig
historie for å illustrere det han snakker om. For 20 år siden møtte han nemlig
Nav-systemet fra den andres siden av bordet.
Tidlig i tjueårene fikk han hjerneslag. Han
måtte lære å lese, prate og gå igjen.
– Jeg opplevde at leger og Aetat hintet om
at jeg burde søke uførepensjon. Men det ville jeg ikke. Jeg ville studere, selv om det ikke er noe en automatisk
kan få til etter et hjerneslag, forteller Øien.
Men han var heldig. Han tok en
mastergrad i psykologi.
– Jeg vet et par ting om hvordan det er å
være på den andre siden av bordet på Nav. Jeg vet litt om den forhåndsdefinerte
identiteten og rolleforståelse til de som kommer dit, og stigmaet som ofte
ligger under dette, sier han.
Gikk i fella selv
Til tross for at han nå er oppmerksom på
hvor lett det er å tolke personer han møter i lys av sine egne erfaringer, har
han gått i fella selv flere ganger.
For eksempel da han som veileder møtte en
person som også hadde hatt hjerneslag. Brukeren foran ham hadde klart å ta
førerkortet igjen.
– Jeg nådde ikke gjennom til ham, fikk ham
ikke til å ville jobbe. Jeg dømte hans motivasjon basert på mine egne
erfaringer. Han hadde jo klart å ta lappen, da kan han jo klare å jobbe også?
Det klarte jeg! sier Øien.
I etterkant ser han hva som skjedde i det
møtet.
Annonse
– Jeg burde fjernet argumentet basert på
meg selv, og heller gått i dialog. Spurt ham om hvordan han klarte å ta lappen.
Bli kjent med ham, finne styrkene og spille videre på det. Ikke konkludere med
motivasjonssvikt, sier Øien.
Han forklarer at denne typen kræsj ikke er
et resultat av vond vilje, men av helt vanlige psykologiske mekanismer.
Mennesker forstår verden gjennom det de selv kjenner, og vi kategoriserer
automatisk ut fra egne erfaringer og roller.
– Det
er veldig menneskelig. Nettopp derfor må vi også være bevisste på det, sier
han.
Oppfordrer til opplysning og opplæring
Øiens forskning har bestått av 31 intervjuer med Nav-klienter
og Nav-ansatte fordelt på åtte kontorer, samt feltobservasjon.
Nå har han et stort ønske om å bruke
resultatene til å forbedre arbeidsplassen sin, gjennom å sørge for mer kunnskap
og bedre opplæring.
Første punkt er rett og slett å gjøre de ansatte
oppmerksomme på de ubevisste tankemåtene de bærer med seg, og hvordan disse kan
påvirke avgjørelsene.
– Å bli mer oppmerksom på disse
dynamikkene krever en mer selvreflekterende metodikk. Og det må gjentas igjen
og igjen, sier Øien.
Vil bruke resten av karrieren til å skape bedre møter
Han har flere tanker om hvilke verktøy som
kan fungere. For eksempel sjekklister veiledere går gjennom etter hvert møte.
Her kan de ta noen minutter til å reflektere rundt møtet og det relasjonelle.
Tenke gjennom hvordan de selv eventuelt har påvirket samtalen og konklusjonene.
– Jeg sitter ikke med hele løsningen her.
Dette tar tid å utarbeide og implementere i et stort system. Men jeg vil bruke
resten av min karriere til å jobbe for å ruste Nav til å bedre forstå disse
forskjellene, og dermed bli bedre, sier Øien.
– Gjennom å ta opp disse spørsmålene
systematisk i opplæring og praksis, kan Nav skape en kultur der relasjonen
mellom veileder og bruker får større plass. Da kan vi skape mer likeverdige og
tillitsfulle møter mellom system og menneske.
Arbeidsgivere i offentlig sektor kan søke
om støtte for at en ansatt skal kunne gjennomføre et doktorgradsprosjekt som er
relevant for arbeidsplassen. Prosjektet skal bygge kunnskap og kompetanse som
er relevant og anvendbar for virksomheten. Doktorgraden er et samarbeid mellom
kandidaten, arbeidsplassen og institusjonen der graden blir tatt. I dette
tilfellet var doktorgraden utført ved Universitetet i Sørøst-Norge.
(Kilde: Forskningsrådet)