Marie Strand Skånland har undersøkt hvordan musikkterapeuter reflekterer rundt relasjonen til pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Skånland er forskningsleder ved Ansgar høyskole.

Seks musikkterapeuter fra ulike norske FACT-team ble intervjuet. 

Dette er en oppsøkende, tverrfaglig behandlingsmodell etablert i Norge rundt 2013, skriver Helsedirektoratet. 

Teamene består blant annet av psykolog, psykiater, sosionom, sykepleier, brukerspesialist og arbeidsspesialist. 

Målet med terapien er å nå mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblematikk som ofte ikke oppsøker hjelp selv, og som kan være sosialt isolert, forteller Skånland.

– Relasjonen er helt sentral for om behandling virker

Av omtrent 75 etablerte FACT-team i Norge har rundt 20 team inkludert musikkterapeut. 

Musikkterapi anbefales i flere av Helsedirektoratets faglige retningslinjer, blant annet for behandling av pyskoselidelser og rusavhengighet.

– Relasjonen er helt sentral for om behandling virker. Tillit er spesielt viktig i en gruppe som ofte har liten tillit til systemet og hjelperne, sier Skånland.

Den terapeutiske relasjonen betegner det tillitsbaserte samarbeidet mellom behandler og pasient.

Pasientene i FACT er definert som «vanskelig å nå», men musikkterapeutene beskriver gode, robuste relasjoner med pasientene. 

– Samtidig ble jeg nysgjerrig på hvor balansen går i denne typen relasjoner. Musikkterapeuten kan følge pasienten til tannlegen, på korøvelse eller på tur. Da kan grensene mellom behandling og hverdagsliv bli uklare, sier forskeren.

Terapeutene er tett på pasientenes hverdag

FACT-team oppsøker pasientene i hjemmene deres. I denne typen oppsøkende arbeid går praksisen ofte utover de tradisjonelle rammene for en terapeutisk relasjon. 

Profesjonell omsorg kan gli over i noe som ligner vennskap. Det reiser både etiske og praktiske spørsmål.

– Pasientene får en relasjon til musikkterapeuten som oppleves nær og trygg. De får støtte til å komme seg ut og delta i aktiviteter. For mange er isolasjon en stor del av problematikken, sier Skånland.

Tidligere studier viser at pasienter setter pris på en vennskapslignende relasjon til profesjonelle hjelpere. 

Det kan handle om å bli møtt som et likeverdig menneske, eller om små handlinger som å ta en kaffe sammen. 

Noen kan bli forelsket

Musikkterapeutene møter pasientene utenfor tradisjonelle behandlingsrom og deltar i ulike aktiviteter. 

Musikkterapeuter forbindes sjeldnere med medisinering og tvang, og musikk oppleves av mange som noe positivt. Det gir dem ofte en unik tilgang til pasientene.

Det musikalske samspillet kan også skape en form for intimitet som gjør at pasienter kan mistolke relasjonen.

– Mange av pasientene er ensomme. Når noen viser omsorg, kan det vekke sterke følelser. Det kan være forelskelse, tiltrekning eller forvirring. Da må terapeuten adressere det direkte, sier Skånland.

– Det gikk stort sett bra, men krevde ekstra samtaler og tydeliggjøring. Når man ikke møtes på et legekontor, mister man de tydelige rammene for at dette er behandling, utdyper hun.

Hvordan navigerer terapeutene dette?

Ifølge Skånland handler det om kontinuerlig refleksjon hos musikkterapeutene.

– Det finnes ikke ett klart svar på hvor den profesjonelle grensen går. Musikkterapeutene ønsket å bygge en nær og likeverdig relasjon til pasientene. Samtidig må de være tydelige på sin profesjonelle rolle, sier hun.

Relasjonen kan ligne et vennskap i tone og form, men det er ikke et likeverdig vennskap. Det ligger en maktskjevhet der terapeuten alltid har ansvar for det som skjer i terapien, påpeker hun.

Gaver kan være problematiske

Terapeutene beskrev konkrete strategier for å ivareta grenser. Det kan være å ikke svare på telefon etter arbeidstid, eller bruke mer nøytralt språk hvis de måtte svare. 

Andre strategier er å ikke ta imot gaver, og å si ja til kaffe, men ikke til mat.

En pasient ville gjerne gi en kopp i gave til musikkterapeuten, men terapeuten var tydelig på at han ikke ville ta den med hjem, forteller Skånland.

– Dette ble en ufarlig, men nyttig forhandling om hvor grensene i relasjonen skulle gå, fordi gaver er en form for relasjonell kapital, sier hun.

Musikkterapi som motivasjon – og som bro til resten av teamet

Musikkterapi ser ut til å øke motivasjonen for annen behandling. 

Pasientene opplever musikkterapi som lystbetont og ufarlig, og det gjør at musikkterapeuten ofte får en viktig rolle i teamet. 

Musikkterapeuten kan dermed bli en brobygger som gjør det lettere å trekke inn andre fagpersoner etter hvert.

Musikkterapi treffer godt når det gjelder identitet, håp, mening og sosial tilknytning, aspekter som er knyttet til bedring.

– Det er ressursorientert og synliggjør andre sider av pasientene, også for resten av teamet, sier Skånland.

Relasjonell nærhet krever bevisste profesjonelle

Funnene i studien viser at musikkterapeutene setter pris på nærheten som oppstår i behandlingen av pasienter. 

Samtidig er de svært bevisste på behovet for profesjonelle grenser. 

Studien konkluderer med at profesjonelle grenser i den terapeutiske relasjonen mellom behandler og pasient er avhengig av situasjonen og må oppfattes fleksibelt. 

Denne fleksibiliteten krever kontinuerlig selvrefleksjon hos musikkterapeutene. Det er også behov for veiledning og åpne samtaler om etiske dilemmaer i behandlingsteamene.

Referanser: 

Marie Strand Skånland: Friends or not? Navigating the therapeutic bond in music therapy within Flexible Assertive Community Treatment—A qualitative interview study. Nordic Journal of Music Therapy, 2025. Doi.org/10.1080/08098131.2026.2613877

FACT-modellbeskrivelse (pdf)

Artikkelen er produsert og finansiert av Ansgar høyskole

Ansgar høyskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Ansgar høyskole:

• 

  Ansatte og ledere i helsevesenet er uenige om mye, men én ting er de enige om

• 

  Disse mødrene opplevde betydelig mer foreldrestress enn andre

• 

  Hvordan kan kristne og muslimer være nære venner – og samtidig ta sin tro på alvor?

• 

  Mye tyder på at ungdoms mentale helse påvirkes sterkt av hvordan de bruker skjerm

Les flere saker laget av Ansgar høyskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER