Da ChatGPT kom høsten 2022, reagerte universiteter og høyskoler umiddelbart med frykt for fusk. Men ifølge Harald Holone, tidligere dekan ved Høgskolen i Østfold, må sektoren se langt utover kontroll og juks. 

– Spørsmålet er hva som egentlig er vårt verdibidrag. Vi skal ikke bare levere ferdigheter, men utvikle kritisk tenkning og dannelse, sier han.

Holone mener generativ KI ikke nødvendigvis skaper helt nye problemer, men forsterker eksisterende utfordringer. 

– Studenter har alltid kunnet få hjelp på hjemmeeksamen. Forskjellen er at verktøyene nå er tilgjengelige for alle, i stor skala. Da blir behovet for å vurdere forståelse og refleksjon, heller enn bare ferdige tekster, enda viktigere, sier han.

Kritisk refleksjon

Han peker på at utdanningskjeden, fra barnehage til universitet, må trene barn og unge i kritisk refleksjon. 

– Når studentene møter tekster eller KI-generert innhold, må de ha ryggmargsrefleksen til å stille spørsmål og se ting fra flere perspektiver.

Samtidig advarer Holone mot å bli for opptatt av kortsiktige løsninger. 

– Vi må ikke gjøre samme feil som musikkbransjen da Napster kom. Sektoren må diskutere de fundamentale spørsmålene: Hva skal vi være om ti år, og hvordan kan vi forberede studentene på et samfunn der KI er en naturlig del av hverdagen?

HØR OGSÅ

– KI brukes allerede til å spre desinformasjon og styre militære operasjoner

– Politisk reklame er ikke lenger åpen

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på