Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Det mangler medisiner mot 200 virus. Etter å ha jobbet døgnet rundt i et halvt år har et team med blant annet professorene Denis Kainov og Magnar Bjørås funnet en ny løsning som kan bremses virusets forsprang ved et utbrudd.
(Foto: NTNU)
Slik kan vi bremse neste epidemi
Som med korona, vil fremtidige utbrudd få godt med tid til å spre seg før en vaksine er på bordet. Med den nye løsningen fra NTNU kan flere liv reddes, og vi kan slippe å stenge samfunnet.
Etter to år med strenge restriksjoner kan vi forhåpentligvis oppleve en lys sommer.
Det er fristende å tenke at korona hører fortiden til, men både korona og andre virus vil regelmessig dukke opp igjen.
Hva gjør vi neste gang det kommer et stort utbrudd?
Akkurat det har et forskerteam ved NTNU jobbet iherdig med det siste halve året.
Behandlet med malariamedisin og døde
– Under korona var det mange som mente at malariamedisin kunne fungere. Det tok tid å vise at det ikke fungerte, og mange døde. Med vår løsning kan vi umiddelbart finne ut hvilken medisin som kan fungere eller ikke, sier Denis Kainov, professor i medisin ved NTNU.
Løsningen er rett og slett gjenbruk og redesign av virkestoffer som i dag brukes mot for eksempel kreft eller HIV.
Forskerne har sett på over 11 000 virkestoffer for å finne medisinmiksen som har størst potensial for å virke. Forskerne har satt informasjon om virkestoffene inn i et digitalt system, og laget en algoritme som kan plukke ut de beste.
Alt er åpent tilgjengelig på nett. Løsningen kan spare milliarder av kroner, redde flere liv og kan bidra til at vi slipper å stenge samfunnet.
Men først litt om hva vi faktisk står overfor.
Viruset får god tid til et forsprang
– Vi mangler medisiner mot 200 virussykdommer som kan spre seg hos mennesker, sier Kainov.
Når disse virusene begynner å spre seg, har vi altså ingen medisiner som kan hindre dem i å formere seg. Ettersom virus muterer hele tiden, er det ikke mulig å utvikle vaksiner for et virus som ennå ikke holder på å spre seg hos mennesker.
Som med korona, vil derfor også fremtidige utbrudd få godt med tid til å bre om seg før en vaksine er på bordet.
Her er det forskerne ved NTNU vil komme inn med gjenbruk og en splitter ny algoritme for å utvikle antivirale medisiner.
Dette er medisiner som angriper selve viruset, og kan kverke det helt fra starten.
Antivirale medisiner hindrer rett og slett virus i å formere seg. Problemet er at det tar omtrent 13 til 15 år, og svimlende 20 milliarder, å utvikle et nytt antiviralt medikament. Derfor finnes det svært lite av det. Antivirale legemidler utgjør i dag bare 4,4 prosent av 4051 godkjente legemidler.
Forskerne ved NTNU har nå sett på alt som finnes av mulige virkestoffer mot virus. Dette er molekyler som har gått gjennom en del av fasene for å kunne bli medisiner lengre frem i løypa.
Løsningen vil redde mange liv
Forskerne har laget i et digitalt system som heter Drugvirus.info.
Systemet vil gi legemiddelselskaper og andre forskere et forsprang for å utvikle ny behandling. Istedenfor å bruke over mange år, vil de kunne bruke ett år. Istedenfor å bruke milliarder, vil en ny behandling koster millioner. Det vil også spare selskapene for milliarder, og redde flere liv.
– Systemet sjekker hva som allerede finnes av virkestoffer som kan gjenbrukes og redesignes slik at vi kan få bremset nye utbrudd i den kritiske fasen til det finnes en vaksine, sier Kainov.
Referanser:
Aleksandr Ianevski mfl: DrugVirus.info 2.0: an integrative data portal for broad-spectrum antivirals (BSA) and BSA-containing drug combinations (BCCs), Nucleic Acids Research, 2022. Doi.org/10.1093/nar/gkac348
Aleksandr Ianevski mfl: Mono- and combinational drug therapies for global viral pandemic preparedness, iScience, 2022. Doi.org/10.1016/j.isci.2022.104112
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
