Tunbalderbrå er knapt en skygge av sin mer berømte slektning – balderbrå.

Mens balderbrå har smekre, hvite kronblader – som en prestekrage – får tunbalderbrå bare en liten, gusjegrønn knopp. Slik står den i veikanten og ser avblomstret ut.

Men tunbalderbrå har en hemmelighet.

Hvis du tar den skallete blomsten mellom fingrene og klemmer på den, frigjøres en herlig duft – av ananas!

Tropisk te

– Det er morsomt å vise fram den ananasduftende blomsten til folk som ikke kjenner den fra før, sier botaniker Camilla Lorange Lindberg ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun forteller at du kan lage te av planten ved å helle kokende vann over blomstene og la dem trekke i ti minutter.

– Det smaker veldig godt, det blir nesten søtt på grunn av ananassmaken.

På engelsk kalles planten faktisk pineapple weed – altså ananas-ugress. 

Duften skyldes at blomstene inneholder små mengder eteriske oljer med fruktig og søtlig aroma, forteller Lindberg. 

– Den karakteristiske ananaslukten antas å komme fra en kombinasjon av flyktige forbindelser, men de nøyaktige stoffene bak lukten er ikke vitenskapelig kartlagt.

Tåler alt

Lindberg forteller at tunbalderbrå er mye mer fascinerende enn utseendet skulle tilsi.

Arten er ekstremt vellykket. Den er en kosmopolitt, som har klart å spre seg til alle kontinenter. Forskere har til og med registrert et par eksemplarer på Svalbard.

Dette har den greid ved å henge sammen med en annen art med voldsom spredning:

Oss.

- Tunbalderbrå trives på forstyrret mark. Den er ekstremt tilpasningsdyktig og tåler omveltninger veldig godt, sier Lindberg.

Med andre ord liker den nettopp slike vokseområder som oppstår der menneskene farer fram. Planten er også ekstremt tørketolerant, og god til å overleve på karrige steder som veikanter og grus.

Dessuten er tunbalderbrå fantastisk god til å formere seg.

Hundrevis av blomster i én kurv

– Hvis du ser på blomsten med lupe, vil du se at det som ser ut som én blomst, egentlig er to-tre hundre blomster som er satt sammen, sier Lindberg.

– Dette er hemmeligheten til kurvblomstene.

Kurvblomstene er verdens største plantefamilie, og i Norge omfatter den både balderbrå, prestekrage, løvetann og tistel. Som navnet tilsier, har de nettopp samlet en hel haug små blomster i en kurv.

– Evolusjonært sett var dette en genistrek: Mange små blomster fungerer sammen som én stor, flashy reklameplakat som tiltrekker pollinatorer langt mer effektivt enn hver enkelt ville klart alene, sier Lindberg.

Tunbalderbrå har dessuten blomster som er hermafrodittiske, med både pollen- og frøanlegg i hver enkelt rørkronblomst, forteller Lindberg. 

– Den kan befrukte seg selv dersom det ikke kommer pollen fra andre planter, men pollinering skjer også ved hjelp av små insekter som blomsterfluer.

Slik kan hver eneste lille, skittengrønne tunbalderbrå-kurv lage hundrevis av ørsmå frø.

Disse frøene blir i tillegg klisne når det er fuktig og setter seg fast på alt fra sko til bildekk. Dermed følger de med alle steder vi mennesker drar. For eksempel over hele Norge.

Kom i 1862

Tunbalderbrå har slett ikke vokst i Norge bestandig.

Det første eksemplaret kom til landet i 1862, da en eller annen tok den med til Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Da var det gjort.

I løpet av 12 år hadde arten spredt seg til andre enden av byen. Og hundre år senere fantes den i hele Norge og var blitt en av landets vanligste blomster, ifølge NIBIOs plantevernleksikon. 

Ingen trussel

Med et slikt potensiale for spredning og overlevelse, skulle man tro at tunbalderbrå utgjorde en trussel mot norsk natur.

Men det gjør den ikke.

– Foreløpig vokser den på forstyrret mark der det er rufsete, men den er ikke funnet andre steder, sier Lindberg.

– Den sprer seg ikke inn i verdifulle naturtyper.

Med andre ord befolker tunbalderbrå de stygge veikantene og golde oppkjørslene våre, men holder seg pent unna sårbar, vill natur.

– Folk tenker kanskje at den er noe dritt fordi den ødelegger den perfekte grusen foran huset, sier Lindberg.

- Den er snau og skittengrønn og har liksom ingenting. Men den funker helt supert! Og den bryr seg ikke om hva vi synes.

LES OGSÅ

Nå vet vi når blomstene kom på jorda

Hvordan bør veikanten klippes for at det skal være best for blomster og insekter?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på