Nofimas fagfolk har vurdert helseeffekter av solbærråsaft. De har undersøkt smaksforskjeller mellom ulike varianter av solbærdrikke.

Solbær er rike på antioksidanter

Solbær inneholder mye vitamin C og antocyaniner. De er begge vist å gi positive helseeffekter.

– Det er antocyaninene som gir solbærene den mørke, blå-lilla fargen. Mange studier har visst at de bidrar til å redusere risikoen for livsstilsykdommer. Særlig hjerte- og karsykdommer. Andre positive effekter er bedre hukommelse og raskere restitusjon, forteller forsker Kjersti Aaby i Nofima.

Vitamin C er viktig for både immunforsvar og bindevev. Den tilrettelegger for enzymer som bygger opp blant annet kollagen og karnitin. 

Mange har hørt historier fra seilskutetiden om hvordan mangel på vitamin C i kosten førte til skjørbukdød, særlig under lange sjøreiser. Symptomer på mild mangel er trøtthet og økt infeksjonsfare.

Vitamin C holder seg godt i solbærråsaft

Det er spesielt mye antocyaniner i skinnet av solbærene. Når man presser bærene for å lage saft, blir en stor del av dette igjen i pressresten. 

– Like fullt gir også solbærsaften et solid tilskudd av antocyaniner, påpeker Kjersti Aaby. 

Det meste av vitamin C i bærene blir med over i saften. Og i motsetning til for en del andre bærprodukter er vitamin C ganske stabil i solbærsaft ved lagring.

Aaby legger til at flere studier har vist at et daglig inntak på cirka 300 milligram antocyaniner reduserer risikoen for en rekke livsstilsykdommer. Denne mengden antocyaniner får du hvis du drikker litt mer enn en deciliter solbærråsaft hver dag. Da har du også dekket anbefalt daglig dose av vitamin C.

Smaksdommere har testet fem varianter av solbærtoddy

Solbærsaft gjør altså godt, men det skal også smake godt. Nofimas profesjonelle smakspanel har testet solbærtoddy, basert på fem ulike safttyper:

• 1 stykk i pulverform hvor sukker er den dominerende ingrediensen.
• 3 stykk med 40 prosent råsaftkonsentrat, hvorav to var søtet med sukker, som er den dominerende ingrediensen og en var søtet med sukralose og steviaglukosid.
• 1 stykk med 60 prosent råsaftkonsentrat og i tillegg søtet med sukker.

Viktig å sikre lik temperatur på alle prøvene

– I de fleste testene vi gjør, serverer vi prøvene ved romtemperatur der det er mulig, men solbærtoddyen skal jo være passe varm. For å sikre så lik temperatur som mulig ved servering brukte vi derfor varmeskap for å forvarme både kopper og saft til 80 grader før utblanding i forvarmede begerglass.

Det forteller sensoriker Gard Wigdahl Kalsnes i Nofima. Han hadde ansvaret for testene.

Alle prøvene ble blandet like lang tid før hver servering for å minimere temperaturforskjeller ved servering. Koppene ble også dekket med lokk. Da solbærtoddyprøvene ble servert, holdt drikken cirka 65 grader.

Syrlig, sur eller syntetisk

– Smaksdommerne har vurdert både lukt, smak og hvordan saften føles i munnen. De fleste solbærtoddyene smaker og lukter ganske likt, men noen forskjeller er det, sier Kalsnes.

Mest like på både smak og lukt er de to variantene med 40 prosent råsaft og høyest andel tilsatt sukker. Disse gir også den fyldigste munnfølelsen og mindre av det stikkende og tørre. Samtidig er ettersmaken mindre intens.

Både pulvertoddyen og toddyen med søtningsmiddel vurderes av dommerne til å ha en mer syntetisk smak enn de andre variantene. Pulvertoddyen lukter også mer syntetisk.

Solbærtoddyen med 60 prosent råsaft lukter mer bær enn de øvrige. Samtidig smaker den surest. Mest syrlig oppleves de to variantene med 40 prosent råsaft og tilsatt sukker som den dominerende ingrediensen.

– Det er sitronsyren som er i solbærene, som gir den sure smaken. Det er naturlig at toddyen med mest solbærråsaft scorer høyest på sursmak. Forskjellen mellom egenskapene sur og syrlig kan sammenliknes med forskjellen mellom en ren sitronsaft og en frisk og balansert sitronlimonade, forklarer Gard W. Kalsnes.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Disse sensorer vet hvor søte tomatene er

• 

  Dette må du tenke på når du velger hermetikk til beredskapslageret

• 

  Kan lys og fôr styre laksens kjønnsmodning?

• 

  Slik kan man unngå matforgiftning fra rakfisk

• 

  Fiske av kongekrabbe: Nye teiner skal fange bare de store og kjøttfulle hannkrabbene

• 

  Dette fant de profesjonelle smaksdommerne da de testet spekeskinker

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER