Bakterien E. coli er den vanligste årsaken til urinveisinfeksjon og infeksjon i blodbanene i verden. Mange får derfor antibiotika mot dette. 

Men den høye bruken av antibiotika har ført til at enkelte varianter av E.coli og andre bakterier er blitt multiresistente. Det vil si flere typer antibiotika ikke virker mot dem lenger. 

Mulighetene for behandling blir derfor begrenset. Det truer folkehelsa.

– Vi ville derfor finne ut mer om hvordan nye varianter av E. coli sprer seg i befolkningen. Hvordan påvirker ulikheter i genmaterialet i disse bakteriene spredningsmønsteret? spør professor Jukka Corander. 

Corander understreker at de i dette prosjektet ikke har sett på de typene E. coli som forårsaker matforgiftning, som typisk gir symptomer som oppkast, diaré og feber.

Vanskeligere å finne ut hvor mye bakterier smitter

De siste årene har vi hatt flere pandemier med virus, slik som covid og svineinfluensa. Et viktig verktøy for å sammenligne hvor mye ulike typer av virus sprer seg, har vært å regne ut såkalte R-tall. 

Men dette har det ikke vært så vanlig å gjøre med bakterier, siden det er mer komplisert å finne ut av.

– Der virusinfeksjoner typisk vil gi utslag i merkbare symptomer etter kort tid, kan bakterier som E.coli leve i måneder i tarmen uten å skape problemer. Først når den havner et annet sted i kroppen, forårsaker den en infeksjon, sier professoren.

De fleste som får bakterien, blir ikke syke

I en ny studie har forskerne for første gang estimert det såkalte R₀-tallet for E. coli i et samfunn med mennesker. 

R₀ angir hvor mange nye smittede et gjennomsnittlig individ gir opphav til i en befolkning uten immunitet og uten smitteverntiltak.

Forskerne hentet inn data fra pasientprøver i Norge og Storbritannia og studerte tre nært beslektede typer av E. coli. 

En bestemt type forårsaket en global pandemi

De tre typene begynte å spre seg på starten av 2000-tallet, og alle tilhører samme hovedtype ST131. Denne ble oppdaget i år 2008, etter at den allerede hadde forårsaket en global pandemi. 

På grunn av den store mengden urinveis- og blodbaneinfeksjoner som ST131 forårsaker, har den vært i søkelyset for forskning internasjonalt helt siden den ble oppdaget.

– Det vi fant ut av, var at den ene typen, ST131-A, spredte seg like mye som enkelte virus som har hatt store utbrudd i verden, for eksempel svineinfluensa (H1N1), sier professoren.

Det overrasket forskerne.

– For mens svineinfluensa smitter gjennom dråper i lufta som pustes inn, smitter ikke E. coli på samme måten. Den har en litt lengre vei. Bakterien overføres via avføring som har havnet på hender og overflater, eller forurenset mat og drikke, sier Corander.

Multiresistente E. coli spredte seg ikke like raskt

De to andre variantene av E.coli forskerne så på i studien, ST131-C1, ST131-C2, står imot flere typer antibiotika, og regnes dermed som farligere når de fører til en infeksjon. 

Disse viste seg derimot å ikke spre seg så lett blant friske mennesker.

– Det høres jo ut som det er en god ting, men vi så noen andre utfordringer der, sier professoren.

Konklusjon er nemlig at de multiresistente typene av E. coli-bakterien i høyere grad spres på sykehus og sykehjem, hvor de sykeste oppholder seg. Der kan en infeksjon bli en stor trussel for pasientenes overlevelse, siden flere typer antibiotika ikke lenger biter på disse bakteriene.

Overlever trolig bedre i ugjestmilde miljøer

Corander sier at det virker som om de multiresistente bakteriene de så på i studien, har utviklet seg til å bli hardføre. 

De trosser bruk av desinfeksjon som det brukes mye av på helseinstitusjoner, og har tydeligvis tilpasset seg genetisk for å overleve i disse miljøene.

– Det at de multiresistente E. coli-typene ikke sprer seg like lett hos friske mennesker, tyder også på at disse bakteriene får drahjelp av medikamenter for å overleve kampen mellom ulike typer av E. coli. 

Forskerens hypotese er at siden innlagte pasienter ofte får antibiotika og andre medisiner, tar disse knekken på de mer mottagelige bakteriene som konkurrerer mot de multiresistente E. coli-varientene. 

– Dermed får de multiresistente drahjelp til å dominere, forklarer han.

Vil drepe bakterier uten å pøse på med antibiotika

I framtiden kan vi risikere å stå uten behandling mot infeksjoner forårsaket av bakterier som har utviklet resistens mot livsnødvendig antibiotika.

– Derfor blir neste steg å finne ut hvorfor disse variantene av E. coli har utviklet en sånn evne til å overleve, og finne den nøyaktige grunnen til at de ikke sprer seg like lett, sier professoren.

Det må også utvikles hurtigdiagnostikk, mener forskeren. Det blir i tillegg viktig å finne metoder for å drepe bakteriene uten å pøse på med bredspektret antibiotika, altså antibiotika som tar knekken på mange forskjellige bakterier.

– I noen nye studier har for eksempel forskerne testet bruk av ultralyd på bakterier som gjemmer seg bak biofilm. Det er et tynt lag av cellulært materiale som de produserer for å beskytte seg, sier Corander.

Jukka Corander har ledet den nye studien sammen med professor Pekka Marttinen fra Aalto universitet i Finland.

Referanse:

Jukka Corander mfl.: Basic reproduction number varies markedly between closely related pandemic Escherichia Coli. https://www.doi.org/10.1038/s41467-025-65301-1

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Antidepressiva påverka hjerneutviklinga hos kyllingfoster

• 

  Studie: Nokre intravenøse legemiddel har for strenge retningslinjer

• 

  – Vi har gjort oss avhengige av et USA som ikke lenger er der for oss

• 

  Ørebetennelse: Nå kommer det kanskje en vaksine

• 

  De norrøne sagaene hadde overraskende mange forestillinger om muslimer

• 

  Ny studie: ADHD-symptomer henger tett sammen med språkvansker

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER