I 1812 dro Napoleon med rundt en halv million soldater inn i Russland, etter at russerne trakk seg fra en handelsblokade mot Storbritannia.
Det skulle bli katastrofalt for Napoleons hær.
Felttoget presset på, lenger og lenger inn i landet på jakt etter en avgjørende seier. Underveis ble den franske hæren sterkt redusert. Utenfor Moskva sto et slag som Napoleons hær på et vis vant, og de inntok hovedstaden.
Men Moskva var nærmest tømt for folk, og byen ble satt i brann. Napoleon så seg nødt til å trekke seg tilbake mot slutten av oktober. På veien tilbake ble det som var igjen av den franske armé nærmest utradert av sult og kulde, ifølge Store norske leksikon.
Sykdom spilte også en rolle i nederlaget. I en ny studie har forskere brukt DNA-analyse for undersøke hva slags sykdommer som sirkulerte i den franske hæren.
Funn av massegrav
I studien har forskere analysert tenner fra 13 soldater fra en massegrav i Vilnius i Litauen. Vilnius var langs ruten på tilbaketrekningen, og soldatene nådde dit i desember 1812 i bitende kulde.
Massegraven for rundt 3.000 mennesker ble oppdaget i 2001. Det ble fastslått at soldatene hadde vært med i den franske armé.
Det har spesielt vært mistenkt at flekktyfus, som overføres via lus og lopper, svekket soldatene mens de trakk seg tilbake fra Russland.
Forskerne gjorde da DNA-analyser av lus og tenner fra massegraven og fant DNA fra bakteriene som står bak flekktyfus og skyttergravsfeber.
Kilder fra samtiden forteller også om sykdom. Legen J.R.L. de Kirckhoff, som tjente i Napoleons hær, skrev at soldatene led av flekktyfus, dysenteri og diaré da de kom til Vilnius.
Siden tidlig på 2000-tallet har teknikkene for DNA-analyse av gammelt materiale blitt bedre. Forskere fra Frankrike og Estland ville på ny se på hva slags sykdommer som rammet soldatene.
To sykdomsfremkallende bakterier er nå funnet blant døde soldater fra Napoleons hær i Vilnius.(Illustrasjon: Rémi Barbieri, m. fl., Current Biology, 2025)
To bakteriesykdommer
De fant ikke bevis for flekktyfus eller skyttergravsfeber blant de 13 døde, men for to andre sykdommer:
Paratyfoidfeber og tilbakefallsfeber spredd av lus.
Paratyfoidfeber skyldes bakterien Salmonella paratyphi og fører til feber, tretthet, kvalme og diaré. Sykdommen smitter via forurenset mat og drikke eller fra person til person.
Tilbakefallsfeber av typen som spres med lus, skyldes bakterien Borrelia recurrentis og gir tilbakevendende feber, hodepine, muskel- og leddsmerter og kan gi blodforgiftning. Sykdommen har ofte brutt ut under kriger og i fange- og flyktningleirer, ifølge Store norske leksikon.
At flere soldater led av paratyfoidfeber, kan passe med beskrivelsen fra legen Kirckhoff, ifølge forskerne.
Annonse
Han skrev at «diaré var vanlig blant oss i Litauen». Han mente det skyldtes at de på veien hadde spist mye konserverte beter fra tønner, noe som irriterte magen.
Forskerne skriver likevel at beskrivelsen også kan passe med mange andre sykdommer som sirkulerte på 1800-tallet.
En skalle fra massegraven ved siden av en knapp fra en soldat-uniform.(Foto: Michel Signoli, Aix-Marseille Université)
«Studien vår gir det første direkte beviset på at paratyfoidfeber bidro til dødsfallene blant Napoleons soldater under den katastrofale retretten fra Russland», skriver forskerne.
Samtidig påpeker de at de kun har undersøkt 13 av de 3.000 i massegraven. Derfor kan de ikke si om disse sykdommene alene bidro til dødsfallene.
Trolig døde soldatene av en kombinasjon av utmattelse, kulde og flere sykdommer, inkludert paratyfoidfeber og tilbakefallsfeber, skriver forskerne.
– Det er veldig spennende å bruke en teknologi vi har i dag til å oppdage og diagnostisere noe som har vært begravd i 200 år, sier lederen av studien, Nicolás Rascovan fra Institut Pasteur i Frankrike, i en pressemelding.
Hannes Schroeder er DNA-forsker ved Københavns Universitet. Han sier til Videnskab.dk at studien er metodisk solid, men stiller spørsmål ved hvor mye den kan fortelle.
– Saken er at Napoleon tilsynelatende sendte mellom 500.000 og 600.000 soldater av gårde mot Russland – og 300.000 av dem døde. Forskerne har analysert levningene etter 13 soldater. Man kan jo da spørre seg om man virkelig kan si noe generelt om alle 300.000 ut fra bare 13 personer, påpeker han.
Han påpeker også at vi ikke kan være sikre på at sykdommene som ble funnet, var dødsårsaken. Det kan heller ikke utelukkes at flekktyfus fantes hos andre soldater enn de 13 som ble undersøkt.
Historiker Rasmus Glenthøj ved Syddansk Universitet sier til nettstedet at det ikke er overraskende at en utsultet hær som trekker seg tusenvis av kilometer tilbake på vinteren, blir rammet av sykdom.
Annonse
– Konklusjonen er at soldatene døde av sult, kulde og flere ulike sykdommer – hvorav de nå mener å ha lagt til to nye.
