Vi snakker om lettelsens sukk og skuffelsens sukk. De fleste sukk er nok nøytrale - men like viktige.
– Hos voksne opptrer sukk vanligvis hvert femte til 30. minutt, og oftere hos spedbarn.
Det forteller Sigrid Anna Aalberg Vikjord til forskning.no. Hun er postdoktor ved HUNT forskningssenter på NTNU og lege med spesialisering i lungesykdommer.
I en ny studie har et internasjonalt forskerteam undersøkt dette svært så hverdagslige fenomenet. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances. Funnene deres viser blant annet at et godt sukk gjør det lettere å trekke pusten.
Dobbelt så mye luft som vanlig pust
Og for å først avklare hva et sukk egentlig er:
– Et sukk er en dyp, spontan innpust som opptrer med jevne mellomrom, forklarer Vikjord.
Hun er ikke involvert i den nye studien.
Vikjord forklarer at et sukk gjerne kommer når det skjer endringer i kroppen - emosjonelt eller fysisk.
– Under et sukk puster man inn omtrent dobbelt så mye luft som ved et normalt åndedrag. Sukk skjer med minutters mellomrom, mens vanlig pust har sykluser på sekunder.
Studien ble ikke gjort på virkelige lunger, men i et laboratorium.
Et av forsøkene gikk ut på at en liten beholder ble fylt med væske. Væsken skulle forestille den som finnes i virkelige lunger.
Luft ble blåst inn og ut av boblen, og det ble gjort en rekke målinger. Ved hjelp av dette apparatet testet forskerne ut hvordan væskens egenskaper forandret seg.
Væsken dekker innsiden av lungeblærene. Det er faktisk flere lag med væske utenpå hverandre, forklarer forskerne bak studien. Et litt stivere et på toppen, og mykere nedover. Og sukking skal gjøre at denne væskefordelingen finner tilbake igjen til sin optimale form.
De små lungeblærene blir altså mer formbare når det er orden i dette systemet.
Ifølge denne studien blir væskelaget både mer stabilt og mer motstandsdyktig mot kollaps, forklarer Vikjord.
Trengs mer forskning
Annonse
Det er snakk om en solid studie i et anerkjent tidsskrift, mener Vikjord. Hun mener studien gir en elegant forklaring på hvorfor det hjelper å sukke.
Det er ikke bare den kjemiske sammensetningen i væsken som spiller inn, sier hun. Strukturen på væskelaget resettes på en måte.
– Men det er nok for tidlig for direkte overføring av funnene. Mer forskning kreves, med andre ord, sier Vikjord.
Sukk er følelsesstyrt – og sukk kan styre følelser
– Angst, panikk, smerte, glede og lyst kan alle endre pustemønsteret, sier Vikjord.
– Mens pusten på sin side kan forsterke eller dempe følelsesmessige reaksjoner. Den kan drive følelser som angst, panikk og lettelse. I verste fall kan rask pust føre til svimmelhet eller besvimelse, sier hun.
Slik pust kalles hyperventilering.
– Ulike pusteteknikker har derfor lenge vært brukt i både konvensjonell og alternativ medisin for å øke velvære og lindre symptomer, sier Vikjord.
Et sukk hjelper både fysisk og mentalt, forklarer Vikjord.
– Det hjelper kroppen å bevege seg mellom ulike fysiologiske og emosjonelle tilstander. For eksempel fra stress til avslapning.
Annonse
Vi vet også en del om hva som skjer om man ikke sukker. Vikjord har eksempler.
Evnen til å sukke påvirkes nemlig av hormoner og reseptorer i kroppen hos både mennesker og dyr. Mus som mister evnen til å sukke, kan oppleve kollaps av deler av lungen og lungebetennelse.
Lavt oksygennivå fører også til mer sukking, forklarer Vikjord:
– Det forklarer hvorfor man kan se sukking hos kritisk syke mennesker med oksygenmangel.
