Den aller første gangen du gjør det, er som regel preget av utfartstrang, optimisme og
skrekkblandet fryd. Da flytter du kanskje på hybel, sammen med venner eller
kjæreste, til en annen by eller et annet land.
Men å flytte for aller siste gang, kan være preget av noe annet.
Forskere fra Lunds universitet i Sverige har sett på hvordan eldre
folk opplever flytting til sykehjem. De har kommet frem til at flytteprosessen er viktig.
– Det viser seg at selve flyttingen er like avgjørende for å ha det godt, som den omsorgen de faktisk får på sykehjemmet, sier forsker Linda Arvidsson Arvidsson i en pressemelding.
Den svenske forskeren fulgte sju eldre
personer i alderen 87 til 95 år mens de flyttet fra hjemmene sine til
institusjon.
Hun intervjuet dem i tre stadier: da de fikk vite
at de skulle flytte, under selve flyttingen og etter at de hadde bodd på det
nye stedet en stund.
Forskeren beskriver opplevelsen av flyttingen som eksistensiell og praktisk. Den er ofte preget av ambivalens og stress – og at det er krevende rent fysisk å flytte.
Arbeidet med å pakke, sortere eiendeler fra et helt liv, og å velge hva som skal beholdes, opplevde de som krevende. I tillegg kommer det følelsesmessige arbeidet, tankene om å forlate hjemmet sitt og å flytte til det som sannsynligvis blir det siste stedet man bor.
Av hensyn til pårørende
I tillegg er flyttingen preget av forholdet til folkene rundt, altså de pårørende.
Flere av de eldre i studien sa at de flyttet mest for å gjøre det enklere for pårørende.
Det er ikke uvanlig at eldre trøster sine nærmeste og sier: «Dette blir kjempebra», forteller Arvidsson. Til tross for at de faktisk bekymrer seg ganske mye.
Spørsmålet forskeren ønsket svar på, var hvordan flyttingen kunne bli bedre.
Det ukjente
Anne Marie Mork Rokstad er professor ved Høgskolen i Molde. Hun har selv forsket på og intervjuet personer med demens. Da kom temaet om flytting til sykehjem ofte opp.
Linda Arvidsson Arvidsson har gjort flere dybdeintervjuer med eldre om flytting på sykehjem.(Foto: Lund universitet)
– Jeg tror at den største utfordringen er usikkerhet og en skepsis til det ukjente, sier hun til forskning.no.
Annonse
– Sykehjem har jo også fått et negativt rykte gjennom media og andres erfaringer, sier hun.
I likhet med svenskene, var det flere av de eldre som sa de var redde for at belastningen skulle bli for stor for de nærmeste pårørende.
– Flere var i utgangspunktet skeptiske og ønsket å bo hjemme. Men etter hvert som behovet for hjelp i hverdagen
ble betydelig større, ble de mer innstilt på å flytte, sier Rokstad.
Ikke involvert i avgjørelsen
Mange opplever at de ikke er tilstrekkelig involvert i
diskusjonen om når de skal flytte på sykehjem, ifølge Rokstad, som også er ansatt i Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Dette gjelder særlig personer med kognitiv svikt og demens,
sier hun.
Rokstad forteller at både pårørende og fagpersoner kan vegre seg
for å ta opp temaet om flytting av frykt for protester og anklager om at de
pårørende vil «bli kvitt» dem.
– Jeg tror denne frykten langt på vei er ubegrunnet, sier hun.
Ledige plasser må fylles
Tilbudet om sykehjemsplass kan komme veldig brått på hvis det plutselig blir en ledig plass. Da må den ofte fylles raskt.
Dette kan være vanskelig for alle involverte, både den gamle og for de pårørende,
ifølge Rokstad.
Til tross for dette, fant de fleste hun intervjuet seg til rette i sitt nye hjem.
Annonse
Slektninger, venner og ektemann
Ifølge den svenske forskeren er det tre ting som trengs for at flyttingen skal gå bra:
De eldre må selv være så involvert som mulig.
De må har gode forhold til personene som hjelper til med flyttingen, som for eksempel slektninger, venner eller partnere.
Tidspunktet for flyttingen må passe både de eldre og de pårørende.
Marie Mork Rokstad har forsket på personer med demens.(Foto: Martin Lundsvoll)
– Det er en stor, praktisk og følelsesmessig prosess. Den må få lov til å ta tid. Noen er raske, mens andre må sette den på pause i en uke. De bør ikke miste den tildelte plassen sin av den grunn, sier Arvidsson.
Alle deltakerne i studien flyttet på grunn av den fysiske helsen. Ingen av dem hadde altså demens,
noe som er den vanligste årsaken til at eldre ikke lenger kan bo hjemme.
Studien er den del av forskerens doktorgradsarbeid.
En egen flyttekoordinator
Til slutt har Arvidsson et konkret forslag til hvordan
flytteprosessen kan bli enda bedre: En dedikert flyttekoordinator som følger hele
prosessen.
– I dag er det for mange administratorer involvert. Én
enkelt kontaktperson ville gitt trygghet og bedre støtte, ifølge henne.
Antallet nordmenn over 80 år er for tiden rundt 250.000
og vil trolig doble seg innen 2050, ifølge SSB.
