Flere av proteinene vi trenger, bør komme fra bønner, erter og linser og færre fra kjøtt, ifølge kostrådene fra Helsedirektoratet.

Det vil også gjøre oss mer selvforsynte, ifølge forskere fra NMBU. 

Så hvordan kan den norske befolkningen bli mer plantebasert?

Kan dyrkes over store deler av Norge

Hva med å dyrke – og spise – mer åkerbønner? Det foreslår Sissel Torre og Anne Kjersti Uhlen. 

På et seminar om fremtidens matsystemer, arrangert av blant andre forskningsinstituttet Cicero, Universitetet i Oslo og Folkehelseinsituttet, fortalte de om mulighetene med åkerbønner. 

I dag brukes den mest som dyrefôr, men det er liten grunn til.

En veldig sunn bønne

Forskerne har testet hvordan åkerbønna gror under norske forhold, nærmere bestemt i fylkene Agder, Rogaland, Trøndelag og Viken,

– Vi tror også det er mulig å dyrke den enda lenger nord, sier Uhlen til forskning.no.

Noe av fordelen med åkerbønna handler om hvordan den vokser. Bøndene kan få flere avlinger per sesong med åkerbønner. Det er fordi bønnene vokser i høyden og nye skudd kommer til oppover stenglene.

I tillegg til gode dyrkingsmuligheter, er den også veldig sunn.

Den inneholder proteiner, viktige mineraler, vitaminer, antioksidanter, karotenoider, polyfenoler og kostfiber.

Den er også god på smak, ifølge Uhlen.

– Den er ganske mild. Den smaker for eksempel mindre enn erter, sier Uhlen. 

Både Uhlen og Torre er forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Bønna på det norske kjøkkenet

Men kommer nordmenn til å begynne å spise bønner? 

I 2023 spiste vi i gjennomsnitt 13 gram bønner og erter om dagen, ifølge en rapport fra Helsedirektoratet. 

Til sammenlikning spiste vi 218 gram kornprodukter, 108 gram poteter og 159 gram kjøtt. 

Antallet gram har riktignok doblet seg siden år 2000, da spiste vi bare 6 gram. Men det har tatt sin tid.

Hva skal til for at vi begynner å spise mer nå?

Uhlen og Torre tror vi må øve oss litt på å gjøre bønnene til en del av matkulturen vår.

– Du må vite hva slags krydder og urter du skal tilsette matrettene. Piffen på retten må skje gjennom krydderet, sier Uhlen.

Vi trenger også mer kunnskap hvordan vi kombinerer dem med andre ingredienser, ifølge henne.

Uhlen har selv testet åkerbønner i salater. Da koker hun dem i et par minutter, tar av skallet og serverer dem sammen med en god yoghurtdressing.

Bønnene kan også brukes i couscous, gryteretter, blandet med ris og i falafel.

– De har store frø og ser veldig delikate ut, ifølge Uhlen.

I tillegg til å bruke dem som de er, kan de prosesseres til burgere, farse og ferdigprodukter som falafler og vegetarschnitzler.

– Det skal ikke være noe offer å gå fra kjøtt til planter. Kokkekunsten som trengs for å lage god, plantebasert mat må vi lære norske forbrukere, sier Uhlen.

– Lang vei å gå

Ingunn M. Vågen er forsker ved NIBIO.

Hun forteller at åkerbønner er blitt mer aktuelle å dyrke i Norge, både på grunn av utviklingen av robuste sorter og fordi vekstsesongen er blitt lenger på grunn av klimaendringer.

– En ulempe med åkerbønne som grønnsak er at den er veldig lite kjent for norske forbrukere. Vi er ikke vant til å spise det, skriver hun.

– Så det er en lang vei å gå med markedsarbeid hvis den skal få noen viktig rolle. Men som beredskapsplante er åkerbønne absolutt aktuell, siden den er lett å dyrke, sier hun.

For noen kan den være giftig

Selv om bønnen er allsidig og sunn for de fleste, er det noen som ikke bør spise den.

Den inneholder nemlig stoffene vicin og convicin.

De kan gi reaksjoner hos noen som har en sjelden genfeil.

Derfor bør man å dyrke sorter med lavt innhold av disse stoffene, forteller Uhlen.

I Canada finnes det allerede sorter helt uten vicin og convicin, ifølge denne artikkelen på forskning.no.

Det finnes noen bønder som allerede dyrker åkerbønnene i dag.

Men de holder seg stort sett til småskala-produksjon i andelsjordbruk.

Da selger de ofte direkte til kunden, for eksempel til restauranter som er opptatt av vegetarmat, vegansk mat og lokalmat, ifølge Uhlen.

Nordmenn litt bakpå

– Tror du åkerbønnene vil dominere den norske middagstallerkenen om ti til tjue år?

–  Ja, svarer Sissel Torre.

Anne Uhlen tror også det, men er usikker på hvor lang tid det vil ta.

– Det største hinderet er at bønnene ikke er en del av norsk matkultur og at de er veldig lite kjent, sier Uhlen.

– I andre deler av verden er bønner den vanligste matveksten, og det har de vært i hundrevis av år. Det er vel egentlig vi i Norden som henger litt etter, sier Torre.

LES OGSÅ:

Mistenker du at du har cøliaki? Kanskje er ikke gluten problemet

Ny metode kan gi enormt protein-innhold i bønner og erter

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev