Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Gårdsarbeid ble redningen for elever på ungdomsskolen
Da ungdommene fikk tilbringe noen timer i uka på et gårdsbruk, følte de seg sett og opplevde mestring. – Det er et behov for endring i skolen, særlig på ungdomstrinnet, mener forsker.
«Det tilbudet som jeg fikk der [på gården], var jo det tilbudet som fikk meg igjennom ungdomsskolen, og fikk meg til å ville få meg en fremtid og lyst til å komme meg videre (…).»
Det sier en tidligere elev som tilbrakte deler av tiden på ungdomsskolen i et opplæringstilbud på en gård – istedenfor på skolebenken.
– For flere av ungdommene var dette avgjørende for både å klare å fullføre skolen og for veivalg videre, sier forsker Siv Merete Kjenes Arnesen.
Hun har fulgt og intervjuet 13 elever i tillegg til 5 gårdbrukere og 13 skoleansatte fra ulike deler av landet.
Trenger et avbrekk fra skolebenken
Det er flere årsaker til at ungdomsskolen kan være utfordrende for flere.
Noen elever har sosiale eller emosjonelle vansker. Andre har konsentrasjonsvansker, lav motivasjon for skolen eller andre utfordringer.
Disse kan få muligheten til et såkalt gård-skole-tilbud.
– Det er veldig ulikt hva ungdommene strever med. Felles for dem er at de ikke klarer å utnytte tilbudet på skolen fullt ut. Og ifølge lærerne trengte de et avbrekk, sier Arnesen.
I et gård-skole-tilbud tilbringer elevene deler av eller hele dager på gården per uke. Ofte i et år eller mer. Resten av skoleuken går de i vanlig skole.
Opplæringen foregår i små grupper og er tilpasset den enkeltes behov og interesser. Aktivitetene kan være dyre- og plantestell, matlaging, skogsarbeid, bygging, sveising, bruk av verktøy og kjøring av ulike maskiner og kjøretøy.
– De får konkrete oppgaver og har klare mål som skal følges. Dette kan også hjelpe dem til å få vurdering i et spesifikt fag, forklarer hun.
Arnesen har bakgrunn som barnevernspedagog. Hun ville finne ut hvordan elevene og de involverte voksne fra skole og gård opplever ordningen.
Erfaringer på gården gjorde skolehverdagen enklere
En ting ble raskt tydelig: Motivasjonen ungdommene fikk utviklet på gården, påvirket også skolehverdagen.
Som en av elevene sier til Arnesen:
«Først og fremst så begynte jeg [i tilbudet på gården] på grunn av konsentrasjonsvansker. [Det] hjalp å ha en slik dag i uken, roe meg ned, få kompetanse, og vi var innom så mange forskjellige områder – lærte meg å sveise, skru og kjøre – da kan folk finne ut hva de liker. Hjalp relativt mye for skolen for min del.»
– Da de fikk trent seg mer sosialt og ble tryggere, klarte de også å være på en annen måte i klasserommet. Dette viser hvordan motivasjon utviklet i én sammenheng, kan påvirke motivasjonen for læring i en annen, sier Arnesen.
Oppholdet på gården ble viktig for ungdommenes personlige utvikling. Der fikk de oppleve de voksne gårdbrukernes omsorg og engasjement. De fikk dessuten motivasjon til å prøve nye og praktiske arbeidsoppgaver, og de ble en del av et fellesskap.
– Flere av ungdommene jeg snakket med, fremhevet betydningen av hvordan de ble møtt på gården. De ble del av en arbeidsplass, fikk reelle oppgaver og tillit til å gjøre mye. Dette skilte seg fra hvordan de ble møtt på en vanlig skoledag som elev, forteller Arnesen.
Hjalp dem å fullføre – og finne ut av veien videre
Elevene ble først intervjuet da de gikk på 9. eller 10. trinn. Deretter ble de intervjuet igjen to år senere.
Ni av ti var nå i yrkesfaglig eller studieforberedende opplæring.
– Den gode relasjonen til voksne ble trukket frem som svært viktig for dem. Flere fortalte at tilbudet bidro til at de fullførte ungdomsskolen. De fant ut av hva de ville utdanne seg til, og de endret seg som person, sier Arnesen.
Halvparten av elevene fant sin yrkesvei gjennom tilbudet på gården, mens de andre fikk styrket sine tanker om hva de ville gjøre videre.
Men et gårdsopphold passer ikke for alle.
– Elevene må ha interesse for arbeidsoppgavene på gården. Man burde nok hatt flere arenaer som passer bedre for andre, sier Arnesen.
Behov for å utvide ungdomsskolens vegger
Alternativ læringsarena er Utdanningsdirektoratets begrep for denne typen tilbud.
Gårdbrukere i feltet som Arnesen har snakket med, oppfattet det imidlertid som en misvisende beskrivelse:
– De ønsker ikke å se det som et alternativ, men som et supplement til vanlig skole. Spørsmålet er om slike arenaer skal være alternative tilbud eller om skolen selv bør utvides til flere arenaer.
Arnesen ser et tydelig behov for en mer utvidet og praktisk skole, som i større grad klarer å møte mangfoldet blant elevene.
– Både i mitt prosjekt og tilstøtende forskning er det tydelige signaler fra lærere, rektorer, foreldre og andre at det er et behov for endring i skolen. Særlig på ungdomstrinnet. Dette kan bidra til å minske utenforskap og frafall blant ungdomsskoleelever. Vi har ikke råd til å miste dem på veien, sier hun.
Referanse:
Siv Merete Kjenes Arnesen: Gården som alternativ læringsarena for elever på ungdomstrinnet (PDF). Doktoravhandling ved UiA, 2024.
Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:
-
Så mange hester blir smittet av flått: – Det er vanvittig høyt
-
– Tapet av erfaringar i naturen gjer at vi kan bli blinde for endringar som skjer
-
Å være flerspråklig gir fordeler når barn skal lære seg engelsk
-
Må vi velge mellom frihet og demokrati?
-
Betre kondisjon gav betre forståing av språk hos mange eldre
-
– Ikke bli besatt av målinger når du trener
