Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Kva kan sekskanta brikker gjere for naturfagslærarar?
Naturfaglærarar vil lære elevar om prosessen som leiar fram til kunnskap. Forskarar har no laga eit verktøy som skal hjelpe dei med nettopp det.
– Naturvitskaplege arbeidsmåtar skal gå igjen i alle delar av naturfaget i skulen, men lærarar opplever at det er definert vagt i læreplanen. Vi ønskte å gjere omgrepet meir handgripeleg, både for lærarar og elevar, seier Anne Lien ved Universitetet i Agder (UiA).
Verktøyet, kalla UTFORSK, består av tolv ferdigheiter. Dei er visualiserte som fargerike sekskanta brikker.
Blant desse er det å observere, beskrive, systematisere og eksperimentere. Brikkene kan settast saman på ulike måtar.
Slik kan lærarar og elevar sjølv diskutere kva ferdigheiter ei undersøking krev.
Dei kan bli tatt i bruk både i planlegging og gjennomføring av ei undersøking og i refleksjonen i etterkant.
Eksempel med skrukketroll
Eit døme på bruk av brikkene er ved øvinga observasjon av skrukketroll.
Då får elevane delt ut levande skrukketroll i eit plastbeger som dei skal undersøke.
For å førebu og planlegge øvinga kan læraren finne dei utvalde brikkene for akkurat denne øvinga: observere, beskrive, oppdage og stille spørsmål.
Elevane kan sitte i grupper og få beskjed om å finne fram dei same brikkene og legge dei ut på bordet.
Læraren kan deretter bruke brikkene til å vise elevane kva dei skal gjere og rekkefølga på det.
– I denne øvinga er det naturleg å starte med den brikka som heiter Observere, seier Lien.
– Mykje av poenget er å opne den svarte boksen
– Vi valde verb med overlegg. Naturvitskap er også noko vi gjer. Det handlar ikkje berre om å lese fakta, seier Lien.
Lien forklarar at når dei brukar kunstig intelligens-verktøy i undervisninga, fungerer KI ofte som ein svart boks.
– Med KI stiller elevane spørsmål og får raskt eit svar ut, utan at vegen fram til kunnskap blir synleg.
Det nye verktøyet skal hjelpe til med å «opne» denne boksen ved å tvinge fram samtale og aktive handlingar rundt sjølve prosessen, ikkje berre resultatet.
– Mykje av poenget er å opne den svarte boksen. Med dette verktøyet lærer elevane korleis ein kjem fram til svara gjennom å gjere eigne undersøkingar, seier ho.
Hjelpespørsmål til læraren
Lærarsettet inneheld hjelpespørsmål på baksida av kvar brikke som læraren kan stille til elevane.
Nokre av hjelpespørsmåla på observere-brikka er: Kva legg du merke til? Er det nokon detaljar som er viktigare enn andre? Kan du observere meir ved hjelp av hjelpemiddel/ teknologi?
På same måte kan læraren bruke dei andre brikkene beskrive, oppdage og stille spørsmål og slik leie elevane gjennom ein utforskande prosess.
Oppsummering av øvinga
Øvinga kan oppsumme øvinga ved å skrive opp på tavla kva elevane har oppdaga og kva spørsmål dei sit igjen med.
Vidare kan læraren spørje elevane om nokon av spørsmåla dei har stilt kan undersøkast vidare. Eller kva for nokre andre brikker ein bør ta i bruk for å gjere vidare undersøkingar.
Lien forklarar at på denne måten kan brikkene også bli brukt til å reflektere over prosessen fram til kunnskap saman med elevane – både kva dei har gjort og kva dei kan gjere vidare.
– Elevane kan bruke brikkene til å synleggjere prosessen ved å sette dei saman på ulike måtar, enten etter kvarandre på ei linje, i ein sirkel eller trinnvis, seier Lien.
Testa i tre rundar
Utviklinga har gått føre seg gjennom designbasert forsking.
Forskartemaet som Anne Lien leiar har hatt gjentatte rundar med testing og justering, i tett samarbeid med naturfaglærarar som skal bruke verktøyet.
Ein tidleg versjon av verktøyet blei prøvd ut på ein lærarkonferanse der 22 lærarar deltok. Av 17 som svarte på ei evaluering etterpå, sa 12 at dei ville bruke verktøyet i eiga undervising.
– Det var særleg lærarar på barneskulen som var positive. Det kan tyde på at verktøyet forebels er lettast å ta i bruk på lågare trinn, seier Lien.
Lærarar er vande til å tenke på naturfag som formidling av fakta
I siste runde blei verktøyet presentert for ei breiare gruppe, inkludert skuleleiarar, i samarbeid med innovasjonstenesta på UiA.
Her oppdaga forskarane at mange lærarar er vande til å tenke på naturfag som formidling av fakta, ikkje som oppøving i undersøkande prosessar.
– Det skaper ein avstand mellom det læreplanen legg opp til og det som skjer i klasserommet, seier Lien.
Tre prinsipp for at det skal fungere
Forskarane har formulert tre prinsipp for at eit verktøy som skal bidra til utforsking skal kunne fungere i praksis:
Det må vere fleksibelt og invitere til dialog.
Det må sette i gang aktiv læring.
Det må gi lærarar reell støtte i undervisninga.
– Prosjektet viser kor mykje ein vinnar på å utvikle undervisingsressursar saman med dei som skal bruke dei. Målet er at elevane får reiskapar dei kan bruke også utanfor naturfagtimen, seier Lien.
Kjelde
Anne Lien mfl.: Building a Scientific Skill Set: A Design-Based Research Approach to Developing a Tool for Science Education and Beyond. Journal of the International Society for Teacher Education, 2026. Doi.org/10.26522/jiste.v30i1.5268
Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:
-
– En fantastisk mulighet for å få barna i aktivitet
-
Hvorfor slutter barn på skolen? Hvordan skaffe unge jobb? Og hvordan kan eldre bli mindre ensomme?
-
Nobels litteraturpris: – Denne djerve og grenseoverskridande stilen er eit særmerke ved hennar skrivemåte
-
På dette området svikter utdanningen av trenere
-
Batterifabrikken Morrow gikk konkurs: – Bedrifter etablerer seg ikke i et vakuum
-
KI-apokalypse nå? Dette mener 5 forskere