Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
På dette området svikter utdanningen av trenere
Gapet mellom utøvernes behov og trenerens kunnskap er stort. Forskerne har tre råd som kan utgjøre en forskjell.
Trenerne selv vurderer at tema som vekst og utvikling, pubertet og menstruasjon er svært viktige. Likevel mangler de tryggheten til å håndtere dem i møte med utøver.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Det er en systemsvikt i utdanningen av trenere for kvinnelige utøvere, sier Ådne Ausland ved Universitetet i Agder.
Sammen med kollegaer har han gjennomført en spørreundersøkelse med 779 trenere av kvinnelige utøvere i Norge og Sverige. Resultatene viser mangel på kunnskap om tema og behov som er særegne for jenter og kvinner.
– Det mest slående var at trenerens erfaring og eget kjønn ikke spiller noen rolle. De kvinnelige trenerne opplevde det samme gapet i kunnskap, sier Ausland.
Tallene fra undersøkelsen viser at treneren selv vurderer at tema som vekst og utvikling, pubertet og menstruasjon er svært viktige.
Likevel mangler de tryggheten til å håndtere dem i møte med utøver.
Ådne Ausland forsker på jenter og kvinner i idretten og trenerens rolle som støtte for disse. Nylig kom han til superfinalen i Forsker Grand Prix for sin presentasjon av arbeidet.(Foto: UiA)
Det starter med å lytte
Noen konsekvenser av dette kom til syne da Ausland intervjuet åtte tidligere norske toppidrettsutøvere. Historiene til kvinnene delte seg i to vidt forskjellige retninger.
– Halvparten fortalte om en treningshverdag hvor det å prate om energimangel eller menstruasjonssmerter var et tegn på svakhet. De lærte seg å undertrykke kroppens signaler og lide i stillhet. Over tid førte det til skader, slitasje og mange vonde minner fra egen karriere, sier Ausland.
Den andre halvparten fortalte om helt andre erfaringer. Felles for dem var at de hadde en åpen og trygg relasjon til treneren.
– Trenerne trengte på ingen måte å være leger eller eksperter. Det å lytte til utøvernes behov og bygge den tilliten som gjorde at de turte å si ifra, var det aller viktigste, sier Ausland.
Skjevt utgangspunkt
Under ti prosent av idrettsforskning ser utelukkende på jenter og kvinner.
Dette har skapt en hverdag i norske klubber og idrettslag hvor kunnskapsgrunnlaget er basert på behovene til gutter og menn.
– Mange kvinnelige utøvere opplever at de ikke blir sett eller møtt på områder som er helt grunnleggende for dem, sier Ausland.
For flere bidrar dette til at prisen for å delta, blir høyere enn de er villige til å betale.
Ausland har sammen med kollegaene Monica Klungland Torstveit og Bård Erlend Solstad formulert tre råd til alle som trener jenter og kvinner:
Annonse
1. Sjekk dagsformen først. Gjør det til en fast rutine å ta en rask sjekk av dagsformen før økten starter. Spør for eksempel om energi og søvn. Når det blir helt vanlig å snakke om kroppens signaler, blir det tryggere for utøveren å si ifra.
2. Gjør små, smarte justeringer. Hvis utøveren har menstruasjonssmerter eller mangler energi, ikke avlys økta, men gjør små tilpasninger. Dette viser at du lytter, og det bygger tillit.
3. Vis at åpenhet er trygt. Mange utøvere biter tennene sammen og skjuler smerter fordi de frykter at det å si ifra vil koste dem plassen på laget. Vær helt tydelig på at det å fortelle åpent om tunge dager ikke straffer seg med mindre spilletid eller tapte muligheter. Trygge utøvere blir robuste utøvere.
FIDES (Female Inclusion and DEvelopment in Sport) er et fagområde ved UiA hvor forskere ser på deltakelse, utvikling og prestasjon for kvinner i idretten. Gruppen ledes av Monica Klungland Torstveit og Bård Erlend Solstad.
Gjennom Ådne Auslands doktorgradsprosjekt FIDES Coach Education Program (CEP) er det utviklet et trenerkurs på bakgrunnen av funnene som er omtalt i denne artikkelen.
Kurset retter seg mot trenere av kvinnelige utøvere og har som mål å bygge den kompetansen og skape den trygge relasjonen som utøverne etterspør.
Med støtte fra Den internasjonale olympiske komité er kurset blitt oversatt til engelsk.
