– En fantastisk mulighet for å få barna i aktivitet

Mange barn går rett hjem etter skolen, mens andre blir igjen på skolefritidsordningen, kjent som SFO, eller AKS i Oslo-området.

I tillegg har det blitt mer og mer vanlig med idrettsfritidsordning, forkortet IFO. Men hvordan påvirker dette hvor mye barna beveger seg?

Det har forskere ved Universitetet i Agder undersøkt i en ny studie, nylig publisert i fagtidsskriftet Fysioterapeuten.

Det handler om organisert lek

Ideen til studien kom fra studentveiledning, ettersom folkehelsestudenter har praksisplass på idrettsfritidsordninger.

Det gjorde forskerne nysgjerrige på hvor aktive barna egentlig er der.

Navnet «idrettsfritidsordning» kan gi et litt feilaktig bilde, mener forskerne. Mange forbinder det med fotball og konkurranse, men det handler mest om organisert lek, styrt av voksne.

– Jeg synes det burde hete aktivitetsfritidsordning. Dette handler om aktivitet, og ikke idrett. Konseptet er at de har mer organisert aktivitet for barna. Ved å kalle det idrettsfritidsordning er det en risiko for at kun de barna som allerede er interesserte i idrett vil være med der, sier forsker Kjersti Karoline Danielsen.

Slik ble barnas aktivitet målt

Forskerne fulgte barn som gikk på IFO minst én dag i uka, SFO minst én dag i uka, og som gikk hjem en dag i uka. 59 barn var med i studien.

Barna bar en liten aktivitetsmåler festet på hoften i en hel uke, fra morgen til kveld.

Datainnsamlingen ble utført av masterstudent Eirik René Johnsen.

– Et akselerometer gir konkrete data, og er mye mer pålitelig enn å spørre barn eller foresatte om aktivitetsnivå. Barns hverdag er ikke standardiserte, så det var en stor jobb å sortere all dataen og sørge for at alt ble riktig, sier Johnsen.

Liten forskjell mellom IFO og SFO

Barna hadde i snitt 88 minutter med moderat til hard aktivitet på IFO-dager, mot 81 minutter på SFO-dager.

Forskjellen er liten, og den var heller ikke statistisk sikker nok, siden utvalget var forholdsvis lite.

Mellom klokka 13 og 16 var forskjellen litt tydeligere. Da hadde barna 30 minutter med moderat til hard aktivitet på IFO, mot 22 minutter på SFO.

– Funnene er fremdeles interessante, siden barna i vår studie i utgangspunktet er en aktiv gruppe hvor alle går på IFO og trolig ikke velger stillesittende aktiviteter som perling og tegning på SFO, sier forsker Silje Halvorsen Sveaas.

Dette overrasket forskerne

Det klareste funnet var noe annet, nemlig forskjellen mellom å være på en fritidsordning i det hele tatt, og å gå hjem etter skolen.

Mellom klokka 13 og 16 hadde barna bare 17 minutter moderat til hard aktivitet på dager de gikk hjem. Det er omlag halvparten av tiden de hadde på IFO.

– Vi ble faktisk ganske overrasket over at forskjellene var så store. Aktivitetsnivået dobles nesten hvis de går på en fritidsordning, sier Danielsen.

Fantastisk mulighet for aktivitet

Norske myndigheter har lenge ønsket mer fysisk aktivitet i barns hverdag, blant annet gjennom én times daglig aktivitet i skolen. Det er ennå ikke innført.

Forskerne mener tiden rett etter skolen kan utnyttes bedre. Dette er tidsrommet mellom skoleslutt og at foreldrene er ferdig på jobb.

– I stedet for at barna går hjem til tomme hus fulle av fristende skjermer, kunne det vært en fantastisk mulighet for å få dem i aktivitet, sier Sveaas.

– Dette er noen timer i barns hverdag som vi ikke trenger å rydde plass til. Her er det en mulighet for å øke aktiviteten til barna gjennom hele barneskolen, sier masterstudent Eirik René Johnsen, som også tok del i studien.

Studien ble gjennomført om vinteren. Den viser at 73 prosent av barna nådde anbefalt mengde aktivitet per dag.

Guttene var gjennomgående mer aktive enn jentene.  Funnene stemmer med tidligere norske studier. De tre bak studien mener det trengs bedre tilrettelegging for jenters deltakelse.

Referanse:

Silje Halvorsen Sveaas, Eirik René Johnsen og Kjersti Karoline Danielsen: Idrettsfritidsordning er et mulighetsvindu for å fremme fysisk aktivitet hos barn: En tverrsnittstudie. Fysioterapeuten, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hvorfor slutter barn på skolen? Hvordan skaffe unge jobb? Og hvordan kan eldre bli mindre ensomme?

• 

  Nobels litteraturpris: – Denne djerve og grenseoverskridande stilen er eit særmerke ved hennar skrivemåte

• 

  På dette området svikter utdanningen av trenere

• 

  Batterifabrikken Morrow gikk konkurs: – Bedrifter etablerer seg ikke i et vakuum

• 

  KI-apokalypse nå? Dette mener 5 forskere

• 

  Hvorfor synger ikke dagens popartister om hvordan vi kan redde miljøet?

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER