Annonse
Gjennombrudd: Ny pille doblet overlevelsestiden til de som får verdens mest dødelige kreft
Studien fikk stående applaus nylig på verdens største kreftkonferanse i USA.
Publisert
Den regnes for å være verdens dødeligste kreft, bukspyttkjertelkreft.
Fem år etter diagnosen lever bare i underkant av 15 prosent av pasientene. Hvis kreften har spredd seg til andre organer før diagnosen, er overlevelsen etter fem år på under 4 prosent.
Med få og diffuse symptomer oppdages sykdommen ofte sent. Og i flere tiår har det ikke vært fremskritt i behandlingen.
– Dette endrer landskapet
Det ble dermed følelsesladet da forskere presenterte resultatene for en ny pille mot bukspyttkjertelkreft på verdens største kreftkonferanse i USA nylig.
Studien ble samtidig publisert i The New England Journal of Medicine.
Pillen kurerer ikke kreften, men doblet overlevelsen til pasientene sammenlignet med dem som fikk cellegift.
Kreftlegene i salen reiste seg spontant og ga studien stående applaus. Ordene game-changer og gjennombrudd hang løst.
Brian Wolpin fra Dana-Farber Cancer Institute, avbrutt av spontan applaus ved årets ASCO-konferanse i USA.
– Disse resultatene endrer hele landskapet, sa Dr Rachna Shroff fra University of Arizona Cancer Centre til avisa The Guardian.
Shroff har behandlet bukspyttkjertelkreft i 16 år, men har ikke vært involvert i studien.
– Da jeg først leste om resultatene, gråt jeg, sier hun.
– Denne studien kan få store konsekvenser for våre pasienter, og jeg gratulerer virkelig forskerne.
Dobling av overlevelse
500 pasienter som hadde bukspyttkjertelkreft med spredning, var med i studien. De hadde alle vært gjennom standard behandling før de ble plukket ut til å delta i den kliniske utprøvingen.
Halvparten fikk standard cellegift. Den andre halvparten fikk en pille ved navn daraxonrasib.
Median overlevelse for de som fikk cellegift, var 6,6 til 6,7 måneder.
Median overlevelse for de som fikk daraxonrasib, var 13,2 måneder.
Median brukes ofte i stedet for gjennomsnitt i kreftforskning, fordi tallet ikke påvirkes av at noen få pasienter kanskje lever veldig kort eller veldig lenge.
Annonse
Færre bivirkninger
Daraxonrasib hadde også færre bivirkninger. 1,2 prosent av pasientene måtte slutte med denne behandlingen på grunn av bivirkninger, mot 11,2 prosent av de som fikk cellegift.
– Dette er svært lovende resultater for en kreftform som er forbundet med en av de dårligste prognosene og hvor behandlingsmulighetene har vært begrensede, sier professor og overlege Knut Jørgen Labori.
Han forsker på og behandler bukspyttkjertelkreft ved Oslo universitetssykehus.
Daraxonrasib representerer et nytt prinsipp for behandling av bukspyttkjertelkreft som kan utvikles videre, ifølge professoren.
Stopper et protein som har gått amok
Daraxonrasib-tablettene retter seg mot noe som kalles RAS-protein.
RAS-protein kontrollerer hvordan celler vokser og deler seg. De kan skru veksten av eller på.
Ved KRAS-mutasjon låses RAS-proteinet fast i «skru på»-posisjonen, noe som fører til ukontrollert cellevekst.
KRAS-mutasjon forekommer også i andre kreftformer, men hyppigst ved bukspyttkjertelkreft, forteller Labori. Hele 90 prosent av disse pasientene har KRAS-mutasjon.
Den nye tablettbehandlingen blokkerer RAS-proteinet og hemmer signalene som gjør at svulsten vokser og at sykdommen utvikler seg.
– Selv om effekten foreløpig ser ut til å være tidsbegrenset, så viser resultatene at målretting av RAS kan gi klinisk betydelig sykdomskontroll hos denne pasientgruppen, sier Labori.
Annonse
Beviser at det er mulig
– Dette gjør behandlingsprinsippet svært lovende og understøtter videre utvikling av denne typen legemidler, sier han.
Det er den amerikanske kreftforskeren Rachna Shroff, intervjuet i The Guardian, helt enig i.
– RAS-revolusjonen er her, sier hun.
– Og denne studien beviser prinsippet om at målrettet behandling mot KRAS i bukspyttkjertelkreft er mulig og effektivt.
Mest lest
Flere studier på vei
Daraxonrasib er per i dag ikke godkjent av legemiddelmyndigheten FDA i USA eller EMA i Europa.
Men i påvente av eventuell godkjenning åpnes det i USA for begrenset tilgang gjennom noe som kalles et Expanded Access Program, forteller Tormod Kyrre Guren, kreftlege og kreftforsker ved Oslo universitetssykehus.
Det betyr at enkelte pasienter uten andre behandlingsalternativer kan få tilgang til tablettene også utenom kliniske studier. Denne ordningen gjelder imidlertid bare i USA.
– I Europa er Daraxonrasib foreløpig kun tilgjengelig gjennom kliniske studier, sier Guren.
Guren forteller at to slike kliniske studier skal i gang over sommeren, og ytterligere en til mot slutten av året. Disse er for pasienter med nyoppdaget bukspyttkjertelkreft med spredning. Akkurat som i studien som fikk applaus, vil pasientene her deles inn i grupper der noen får daraxonrasib, noen får cellegift og noen får cellegift og daraxonrasib.
Det er ikke mulig å gi et kort og entydig svar på når en medisin som daraxonrasib vil bli en godkjent behandling, ifølge Guren.
Annonse
Foreløpig er effekten vist hos pasienter som hadde mottatt behandling. To av de kommende studiene skal undersøke effekt hos pasienter som ikke har fått behandling.
Kan også virke for andre typer kreft
Den nye studien fra USA er et viktig fremskritt for pasienter med bukspyttkjertelkreft, mener Guren.
– Mange års forskning på KRAS-rettet behandling er nå i ferd med å gi behandlingsmuligheter for pasientene, sier han.
Det er også grunn til å tro at behandlingen kan ha effekt mot andre typer kreft.
– KRAS-mutasjoner antas å være sykdomdsdrivende i flere krefttyper, og daraxonrasib undersøkes også i studier hos pasienter med blant annet lungekreft, forteller kreftlegen.
LES OGSÅ
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
