Norsk institutt for vannforskning (NIVA)Norsk institutt for vannforskning(NIVA)
Publisert
I en ny undersøkelse av miljøgifter fant NIVA-forskere benzotiazoler i blod fra ærfugl og gråmåke.
Dette er kjemiske stoffer som brukes i produksjon av bildekk.
Disse stoffene kan lekke ut fra dekk og spres i miljøet.
De høyeste konsentrasjonene ble funnet i blodet til ærfugl.
Gråmåkene skaffer mye av maten sin fra rester av pølser, kebab og annen mat fra oss mennesker.(Foto: Colourbox)
Mindre spor av bildekk i kebab-måkene
Ærfuglen lever av blåskjell og andre bunndyr fra fjorden.
Gråmåkene skaffer mye av maten sin fra rester av pølser, kebab og annen mat fra oss mennesker.
– Det litt ironiske er at ærfuglen trolig får i seg disse bildekk-stoffene nettopp fordi den spiser det den egentlig skal spise, nemlig blåskjell og andre dyr fra sjøen, sier NIVA-forsker Anders Ruus.
Forskerne fant langt tydeligere spor av benzotiazoler i ærfugl enn i gråmåke.
Det tydeligste funnet var ett bestemt stoff i denne gruppen, merkaptobenzotiazol, som bare ble påvist i blodet til ærfugl.
– En sannsynlig forklaring er at ærfuglen spiser virvelløse dyr som lever på sjøbunnen, der bildekkpartikler samler seg. Stoffene kan dermed tas opp av organismene som lever der, sier Ruus.
Denne måken fant seg en halvspist hamburger.(Foto: Sindre Haugan / NIVA)
Kjemikaliene tas opp i blåskjell
Tidligere analyser fra NIVA viser at Indre Oslofjord har noen av de høyeste nivåene av mikroplast som er målt i norsk natur.
Store mengder bildekkpartikler er å finne på sjøbunnen.
Samtidig har NIVA tidligere også påvist bildekkpartikler i blåskjell fra en rekke overvåkningstasjoner langs norskekysten, inkludert Oslofjorden.
– Blåskjell er bittesmå renseanlegg. De filtrerer store mengder vann. På den måten får blåskjellene i seg partikler og kjemikalier fra omgivelsene, sier Ruus.
Forskerne understreker at de ikke kan følge de enkelte kjemikaliene direkte fra bildekk til fugl.
Men funnene viser at både bildekkpartikler- og kjemikalier nå finnes i flere ledd av økosystemet i Oslofjorden.
Annonse
– Slike funn er viktige brikker i puslespillet for å forstå og forhindre spredningen av skadelige stoffer i naturen, sier Ruus.
Trafikken i Norges største by bidrar til mye mikroplastforurensning i Oslofjorden.(Foto: Sindre Haugan / NIVA)
Overvåker hvordan vi mennesker påvirker livet i havet
Nesten hvert år analyserer NIVA-forskere materialer som legger seg på havbunnen. De undersøker også fisk, blåskjell og sjøfugl fra Indre Oslofjord for miljøgifter.
Oppdragsgiver er Miljødirektoratet. I fjorårets undersøkelse analyserte forskerne rundt 230 ulike stoffer.
Målet er å følge med på miljøgifter: Hvordan de sprer seg i næringskjedene og hvilke stoffer som hoper seg opp i dyr over tid.
– Dataene vi samler er viktige for hele landet. De gjør Miljødirektoratet i stand til å følge opp skadelig bruk og spredning av kjemikalier på en kunnskapsbasert måte.
Det sier Pål Molander, administrerende direktør i NIVA.
Forsker Anders Ruus holder et årvåkent øye med Oslofjorden.(Foto: Sindre Haugan / NIVA)
Jobber med fremtidens renseløsninger
Forskerne i NIVA jobber også med løsninger som kan bidra til å snu trenden for en sterkt presset Oslofjord.
– Vi jobber bredt. Vi utvikler avansert metodikk for å måle mikroplast, bildekkpartikler og miljøgifter i vann, sedimenter og levende organismer, sier Molander.
Instituttet samarbeider også med kommuner, myndigheter og næringsliv for å stoppe forurensningen før den når fjorden.
– Vi trenger både god overvåkning og gode tiltak. Jo bedre oversikt vi har over forurensningen og spredning, desto enklere blir det å sette inn effektive tiltak, sier direktøren.
Annonse
Forskere ved NIVA undersøker også hvordan forurensning kan stoppes før den når naturen. For eksempel med rensing av overvann og bedre overvåking av miljøgifter.
– Denne typen forskning handler om mer enn å bare peke på problemene. Våre forskere bidrar med konkrete løsninger som bidrar til mindre forurensning i naturen, sier Molander.
