I februar 2026 døde den folkekjære skuespilleren James Van Der Beek, best kjent fra serien Dawson's Creek. Kan døde av tykk- og endetarmskreft. Han ble bare 48 år gammel.

Han er del av en trist tendens: at flere unge i vestlige land får tarmkreft. Norge ligger i verdenstoppen, ifølge overlege og professor ved Akershus universitetssykehus Anne Hansen Ree, som uttaler seg til Tidsskrift for norsk legeforening.

– Yngre personer med tarmkreft har ofte en mer avansert og biologisk aggressiv tarmkreftsykdom ved diagnosetidspunktet, og således en dårligere prognose enn de eldre pasientene, sier hun til tidsskriftet.

Men spør man kreftlege Lars Henrik Jensen, maner han til besinnelse når det gjelder unge.

– Jeg synes ikke man skal gå rundt og bekymre seg, for det er fortsatt ganske sjeldent blant unge, sier Lars Henrik Jensen, som er klinisk lektor ved Institutt for regional helseforskning ved Syddansk Universitet og overlege ved onkologisk avdeling på Vejle Sykehus.

– Men ved å se nærmere på den unge pasientgruppen kan vi lære noe om sykdommen og se om det kan ha betydning for alle pasienter.

Selv om det ikke finnes ett klart svar på økningen, har forskere undersøkt ulike teorier bak økningen. Disse gjennomgår vi her:

1. Svulstens plassering

Når man sammenligner unge og eldre pasienter med tykk- og endetarmskreft, er det forskjell på hvor svulsten oftest sitter:

Hos unge pasienter oppstår tykk- og endetarmskreft hyppigst i den venstre delen av tykktarmen eller i endetarmen, slik studier har vist. Men hos pasienter over 50 år kan kreften forekomme like mye på venstre og høyre side.

– Vi vet at når vi dannes som foster, er høyre og venstre side av tykktarmen dannet ulikt. Så vi vet at det er en biologisk forskjell på høyre og venstre side, sier Jon Kroll Bjerregaard, som er overlege ved danske Rikshospitalets kreftavdeling.

Derfor kan det være forskjeller mellom hvordan kreft i henholdsvis venstre og høyre side har utviklet seg.

Fordi tarmkreft ofte forekommer på venstre side av tarmen hos unge, kan det indikere at årsaken finnes i tarmens mikrobiom – tarmbakteriene og alle mikroorganismene som lever naturlig i tarmen.

Selv om det er store mengder bakterier i tykktarmen, endrer miljøet i tarmen seg gradvis fra høyre mot venstre side. Når det beveger seg mot venstre side, blir avføringen mer konsentrert og bakteriene endrer seg.

Derfor kan tarmcellene bli utsatt for andre bakterielle, kjemiske stoffer som dannes når bakterier bryter ned mat) og signalstoffer i den venstre delen av tykktarmen og i endetarmen.

Forskning tyder på at noen bakterier kan påvirke kreftutviklingen. I en kinesisk studie har vevsprøver fra pasienter vist at bakterien Fusobacterium nucleatum, som har blitt koblet til tarmkreft, var mer fremtredende i venstre del av tykktarmen.

En studie i Journal of the National Cancer Institute har også indikert en mulig sammenheng mellom tarmkreft og et mindre variert mikrobiom i tarmen.

– Det er helt klart noe biologi bak noe av dette. Om det er et samspill med mikrobiomet vårt og utviklingen av tarmkreft er mer spekulativt, men ikke uinteressant, sier Jon Kroll Bjerregaard.

2. Kostholdet vårt

Når man snakker om årsakene til tarmkreft, kommer man ikke utenom livsstilsfaktorer. Her snakker man ofte om:

· ultraprosessert mat

· mindre fiber

· rødt kjøtt

Ultraprosessert mat er matvarer som bearbeidede frokostprodukter, frosne ferdigmåltider, godteri og brus, som har et høyt innhold av mettet fett, sukker, salt og tilsetningsstoffer.

Nettopp disse fire tingene ser ut til å henge sammen med å senke de gode bakteriene som ellers opprettholder tarmens barriere, ifølge en studie gjort på mus.

– Man kan tenke seg at jo mer bearbeidet maten er, jo lettere er det for bakterier å omsette den, sier Lars Henrik Jensen.

En annen studie i BMJ Oncology, med over 30.000 kvinner, viste at kvinner med et høyt inntak av ultraprosessert mat kunne kobles til en 45 prosent høyere risiko for å utvikle forstadier til tykktarmskreft.

I tillegg er det fiber. Når korn blir til ultraprosessert mat, skrelles det for fiber, som ellers kan bidra til å beskytte tarmen mot betennelse.

En ny rapport fra DTU Fødevareinstituttet viser at de fleste voksne i Danmark får for lite fiber ifølge de offisielle kostrådene.

– Man snakker om at vi spiser for lite fiber, selv om fiber kan være bra for tarmen, sier Lars Henrik Jensen.

Til slutt er det rødt kjøtt.

– Det ser ut til at jo mer kjøtt man spiser, særlig rødt kjøtt fra firbeinte dyr, er det en sammenheng med risiko for å få tarmkreft, sier han.

Likevel påpeker Lars Henrik Jensen noen forbehold:

– Er det det vi stapper i munnen som gir kreft, eller er det noen ledsagerfenomener? Det er vanskelig å undersøke en tarmkreft som typisk vil ha utviklet seg over mange år før den oppdages.

3. Tarmbakterier kan spille en rolle

Ny forskning har også pekt på at en bestemt bakterie kan gjøre unge predisponerte for å få tarmkreft.

En studie publisert i tidsskriftet Nature fant genetiske spor av det bakterielle giftstoffet kolibaktin hos unge pasienter med tykk- og endetarmskreft. Kolibaktin stammer fra tarmbakteriene.

Kolibaktin kan etterlate skader på DNA-et og føre til mutasjoner som gir risiko for tykk- og endetarmskreft. Disse mutasjonene var 3,3 ganger vanligere hos pasienter under 40 år enn hos pasienter over 70 år, ifølge studien.

Forskerne mener at pasientene ble eksponert for disse mutasjonene i barndommen.

– Det er virkelig interessant dette, sier Lars Henrik Jensen.

– Man kan tenke seg at det kommer en overhyppighet av visse bakterieformer i de matvarene som påvirker tarmfloraen vår ulikt. Hvis disse bakteriene kan produsere toksiner som kan føre til tarmkreft, har man et grunnlag for å undersøke det.

Det er imidlertid uvisst om én bestemt bakterie alene kan forårsake tarmkreft, og om man i så fall kunne gi behandling for å slå bakterien ned.

Noen kan dessuten være følsomme for disse bakteriene, mens andre ikke er det.

– Men det er noen spennende teorier som kommer frem, sier Lars Henrik Jensen.

4. Økt risiko hos unge – eller hos alle?

Selv om det er snakk om en økning, utgjør de unge fortsatt en liten andel av alle tarmkrefttilfeller. I 2023 var det 265 nye tilfeller i Danmark blant 0–49-åringer av totalt 3 101 tilfeller.

Også i Norge er det langt vanligere med tarmkreft i de eldre aldersgruppene.

Det er en mulighet for at vi alle faktisk har fått en økt risiko for tarmkreft, men at vi oppdager det i tide hos de eldre, sier Lars Henrik Jensen.

I Norge tilbys tarmscreening til alle over 55 år. I Danmark er det de over 50 år som innkalles til screening. Her vil man kunne oppdage forstadiene til tarmkreft og fjerne dem før de utvikler seg.

– Det kan hende at økningen gjelder for oss alle. Men vi ser bare et økt absolutt antall hos de unge fordi man fanger forstadiene hos de eldre gjennom screening.

Derfor er det ikke sikkert at det er de unge som har en helt særegen risikofaktor som bare gjelder for dem.

5. Arvelighet

Når mange unge får kreft, vil forskere ofte peke på genetikk.

Hvis man har tarmkreft i familien, er man mer disponert for det.

I tillegg vet vi at den arvelige sykdommen Lynchs syndrom gir økt risiko for tarmkreft, sier Jon Kroll Bjerregaard. Her arver man muterte gener fra foreldrene sine. Disse mutasjonene har vanskeligheter med å reparere DNA-skader.

Det er imidlertid rundt 2–3 prosent av alle tilfeller av tarmkreft som kan kobles til Lynchs syndrom, sier Lars Henrik Jensen.

Derfor kan ikke genetikk alene forklare hvorfor flere unge får tarmkreft.

– Det ser ut til å ha oppstått tilfeldig og sporadisk. Det peker i retning av å se på miljøfaktorer, sier Lars Henrik Jensen.

Ingen grunn til screening

Årsaken til økningen i tykk- og endetarmskreft hos unge er altså ikke soleklar.

Hvis man ønsker å unngå å få tarmkreft, handler det derfor i bunn og grunn om å følge de vanlige helserådene, som for eksempel å ha en fysisk aktiv livsstil og et variert kosthold med grønnsaker, ifølge forskerne.

Fordi kreftformen fortsatt er sjelden hos unge, er det heller ikke grunn til å screene dem, mener Lars Henrik Jensen.

– Det helt store problemet med screening er hvis man leter etter noe som er svært sjeldent. Da vil gruppen av falske positive utgjøre altfor mye.

Derfor ville man måtte screene – og dermed «plage» – svært mange unge bare for å finne de sjeldne tilfellene.

LES OGSÅ:

Oslo-pasient kurert for hiv: – Gir håp

Hudlegenes tips for å unngå rynker

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev