Fra arktiske fjorder til Middelhavets enger av sjøgress, har århundrer med menneskelig aktivitet brutt ned leveområder som en gang var fulle av liv. 

Klimaendringer har forsterket utviklingen. Men et ambisiøst initiativ kalt Climarest kan snu denne trenden.

– Vi tar ikke bare sikte på å helbrede naturen, men også å styrke de berørte lokalsamfunnene, forteller forsker Ida Beathe Øverjordet i Sintef.

Et oppdrag for havet – og menneskene

Forskerne bidrar ved å utvikle skalerbare, naturbaserte løsninger på fem steder: 

• Arktiske fjorder på Svalbard
• Sjøgressenger i Irland
• Østersrev i Frankrike
• Sedimentære bløtbunnsområder påvirket av akvakultur i Spania
• Tang- og tareskoger på Madeira (Portugal)

Tilnærmingen er forankret i prinsippene til Society for ecological restoration (SER). 

Det legges vekt på involvering av berørte personer og bedrifter, målbare resultater og en rekke aktiviteter for å restaurere områder – fra skadebegrensning til total restaurering av økosystemer, forklarer Øverjordet.

– Det er viktig å understreke at det ikke bare er økosystemene som gjenopprettes, men også forholdet mellom mennesker og natur, sier hun.

Erosjon og avløp på Svalbard

I Longyearbyen på Svalbard tar forskerne tak i to store utfordringer: kysterosjon og forurensning fra avløpsvann.

Arktiske kystlinjer står overfor økende trusler fra nedbryting av permafrost og kraftigere stormer. 

For å møte disse utfordringene ble det utviklet en plan for forvaltning av kysten. Blant annet har en 340 meter lang urban strandlinje blitt bygget på oppfylt land.

– Designet er delvis basert på samskaping med lokalbefolkningen. Tiltakene skal både stabilisere kysten, øke biologisk mangfold og bidra til et rekreasjonsområde, sier forsker Anatoly Sinitsyn.

Første trinn i planen er allerede gjennomført

– Vi har bygd en 30 meter lang prototype for å beskytte kysten, med steinfylling som etterligner en naturlig kyst. Designet inkluderer også et tidevannsbasseng og en struktur laget av resirkulert trevirke, forklarer han.

Nå er det opp til lokale aktører om de vil gjennomføre resten av planen.

Fire ulike referanseområder med forskjellig grunnforhold brukes for å sammenligne erosjon og biologisk mangfold. 

Overvåkingen kombinerer dybdemålinger av bunnen, kartlegging med drone og eDNA-analyser. Slik kan utviklingen i både mikroorganismer og smådyr følges over tid.

Folkeopplysning har effekt 

Longyearbyen slipper årlig ut omtrent 300.000 kubikkmeter ubehandlet avløpsvann i Adventfjorden. For å bøte på dette ble en rist som fanger rundt 80 kilo større partikler per uke installert i 2022.

Prosjektet går imidlertid lenger: I 2024 ble det lansert en informasjonskampanje. 

Klistremerker og videoer med arktiske dyr minner fortsatt innbyggere og turister om å kun skylle ned toalettpapir i do. Slik knyttes hverdagsliv til økosystemets helse.

Tiltakene har hatt effekt. I august 2025 viste målinger en reduksjon på 30 prosent i feilaktig nedskylling i byen.

I tillegg undersøker forskerne nivåer av forurensning og status for bunnfaunaen i fjorden.

Gjenoppliving av sjøgress i Irland og Spania

Sjøgressenger er avgjørende for karbonlagring, vannfiltrering, og som oppvekstområder for fisk. Men de forsvinner raskt. 

For å bøte på dette, restaurerer forskerne nå artene Zostera marina, Nanozostera noltii og Cymodocea nodosa på seks steder i Irland og Spania.

Teamet prøvde ut flere måter å få sjøgresset tilbake på. De plantet nye skudd og testet restaurering med frø – både ved å pakke dem inn i små gjørmeballer og ved å så dem direkte.

De samlet også inn genetisk materiale for å finne ut hvilke sjøgressenger som egner seg best som «donorer». De ønsket også å forstå hvordan områdene langs kysten henger sammen og utveksler liv.

Resultatene varierte mellom de ulike stedene. For eksempel overlevde nesten alle plantene i Lettercallow, mens Baile Lar hadde bare circa 14 prosent overlevelse.

Teamet følger nå med på veksten ved å måle blant annet skudd-tetthet, bladlengde og høyde på vegetasjonen. De sporer også karbon- og nitrogenlagring i sedimentene og vurderer sjøgressets rolle i å stabilisere økosystemene.

Restaurering av østersrev i Frankrike

I Bretagne er oppgaven å gjenopprette naturlige rev for europeisk flatøsters (Ostrea edulis) i Brest-bukta og Quiberon-bukta. Disse revene dekket tidligere store områder. Nå har de kollapset på grunn av overfiske, forurensning og sykdom.

Østersrev er kjerneområder for biologisk mangfold. De bidrar blant annet til yngeltilførsel, vannfiltrering, kystbeskyttelse og karbonlagring.

– Vi er heldige som fortsatt har noen naturlige flatøstersbanker i Frankrike. Men uten målrettet innsats for å beskytte og restaurere dem, vil de forsvinne. 

Det sier Marc Bouchoucha, som er forsker ved det franske havforskningsinstituttet Ifremer.

I stedet for å plante østers én og én, bruker forskerne kunstige rev av stål og tre som etterligner naturlige østersbanker. Strukturene er løftet opp fra bunnen for å beskytte mot rovdyr og for å gi østerslarver best mulig feste.

Totalt ble 30 ståldomer og 3 trekonstruksjoner lagt ut i 2023 og 2024. Områdene følges nå videre for å se hvordan østersen etablerer seg.

– Vi har omfattende erfaring med forskjellige teknikker for restaurering av denne arten. Vi vet hva som fungerer og hva som fungerer mindre godt, forteller Bouchoucha.

– Takket være prosjektet kan vi nå sette i verk løsninger som virkelig gjør en forskjell. Ikke bare for østersene, men også for menneskene som er avhengige av naturens tjenester, sier han.

Bygger bro mellom vitenskap og samfunn 

En av de store styrkene i prosjektet er at det kobler vitenskapelig ekspertise med lokal kunnskap og innspill fra parter.

På Svalbard ble både prototypen for å hindre erosjon og informasjonskampanjen utviklet sammen med lokalsamfunnet. 

Målet var å finne løsninger som tar vare på det biologiske mangfoldet, samtidig som folk fortsatt kan bruke områdene til friluftsliv og bevare kulturarven. 

– I Irland og Spania har restaurering av sjøgress involvert alt fra lokale akvarier og skoler til naturvernorganisasjoner, sier Øverjordet.

På alle stedene deler forskere og parter en felles visjon: Å restaurere økosystemer – ikke bare for naturens egen verdi. Målet er også å ta vare på tjenestene naturen gir oss.

Dette inkluderer rent vann, beskyttelse mot stormer og flom og lagring av karbon. Samtidig skal restaureringen bidra til bærekraftige levebrød.

Lærdommer fra prosjektet 

Prosjektområdene strekker seg fra 79° nord (Svalbard) til 33° nord (Madeira). De omfatter et bredt spekter av klima, økosystemer og lokale sammenhenger. 

Noen erfaringer:

• Lokale utfordringer krever skreddersydde løsninger: Det som fungerer for å stoppe erosjon i Arktis, er noe helt annet enn metodene som brukes for å restaurere tang- og tareskog i Middelhavet.
• Involvering av lokale parter er avgjørende: Verksteder for samskaping, folkeforskning og utdanning har bygget tillit og sørget for at tiltakene treffer lokale behov.
• Demosteder gjør en stor forskjell: De gjør det mulig å teste, forbedre og dele restaureringsmetoder slik at de kan brukes i nye områder.

Barrierer og muligheter 

Selv om et solid grunnlag er lagt, er det fortsatt krevende å skalere opp arbeidet med restaurering i Europa.

– Prosjektene møter økonomiske begrensninger. De møter også tekniske hindre. Det kan være ustabilt bunnmateriale og ekstremvær, og komplekse spørsmål om styring. Krav til tillatelser og behov for god koordinering mellom mange aktører gjør arbeidet krevende, forklarer Øverjordet.

For å møte disse utfordringene utvikler forskerne løsninger som kan gjøre det enklere å ta gode beslutninger. 

Økosystemtjenester har verdi på flere området. Eksempler er biologisk mangfold, renere vann, karbonlagring og kystbeskyttelse. Ved å øke kunnskapen om dette styrkes argumentene for å investere i restaurering.

Samtidig utvikles verktøy for modellering, overvåking og veikart for ulike aktører. Målet er å gjøre fremtidig restaurering enklere å planlegge og gjennomføre.

Et veikart for marin restaurering i Europa 

Europas kystøkosystemer står overfor store utfordringer. Climarest har vist seg å ikke bare være et restaureringsprosjekt – det viser hvordan kystforvaltning kan bli mer robust i møte med klimaendringene.

– Prosjektet kombinerer solid forskning med lokalt engasjement. Slik viser vi at økologisk restaurering kan være effektiv, inkluderende og mulig å skalere opp, sier Øverjordet.

Når Europa jobber mot sine klima- og naturmål for 2030, gir dette både håp og et veikart for å ta vare på planetens blå hjerte.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Norges farligste yrke: Snart kan alenefiskere få trygghetsalarm

• 

  Hva gjør ultraprosessert mat med tarmfloraen?

• 

  Forskere bygger en digital kopi av kysten rundt Svalbard: – Banebrytende

• 

  Nå importerer vi 90 prosent av foret til oppdrettslaks. Kan de spise insekter i stedet?

• 

  Verdensrekord: Denne roboten «føler» som en menneskehånd

• 

  – Dette er ikke nødvendigvis bra nok i en liten leilighet i byen

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER