Hvorfor er vi så redde for å spise slimål?

Når fiskerne er ute på jobb, fisker de gjerne etter én type fisk.

Men, ofte kommer det også andre fiskearter med inn i garnet, trålen eller nota.

Fisken kalles bifangst og er fangst fiskeren ikke får betalt for. Selv om det ikke er lov å kaste fangsten tilbake i havet, gjøres det likevel.  

 – Fiskerne havner ofte i skvis mellom det å drive bærekraftig og økonomisk gevinst. Mange fiskebåter har dårlig med plass om bord og begrenset med ressurser til å håndtere bifangsten på best mulig måte.

Det sier forsker i SINTEF Ocean, Line Skontorp Meidell. Hun har deltatt i forskningsprosjektet Bifangst, som har sett på hvordan bifangsten kan utnyttes på en mer bærekraftig måte. 

Det handler også om matsikkerhet 

I en verden som er mer urolig enn på lenge, står matsikkerhet og selvforsyning høyt på agendaen.

Greier vi å utnytte bifangsten, kan det utgjøre rundt åtte millioner måltider hvert år. Det er rundt 1,4 måltider per innbygger i Norge.  

Gjennom formidlingsprosjektet Luring prøver forskere nå å øke forståelsen for bifangst blant barn. Derfor var de med på Havdagen arrangert på Vitensenteret i Trondheim.

Her var det mange voksne og barn som ble overrasket over hvor stor del av fangsten som blir kastet.

Tallet fikk de høre mens de tittet ned i boksene med bifangst, mottatt fra en av byens fiskere. 

Der lå havmus, pigghå og gapeflyndre for å nevne noe. Tre arter som alle omtales som gode på smak.

Fisken ser god ut som filet

Samtidig som de fleste blant publikum mente at vi ikke burde kaste så mye fisk, dro de likevel på det da de ble spurt om de selv ville spist fisketypene som lå foran dem.  

Det mange ikke tenker på, er at fiskefiletene fra de aller fleste fisketyper ser ganske like ut.

– Da vi viste dem bilder av fileter i stedet for hel fisk av gapeflyndre og slimål, snudde flere og sa de godt kunne tenke seg å spise nettopp disse artene, sier Meidell. 

Kaja Vilhelmsen er ni år og er på Havdagen sammen med storfamilien sin. Etter å ha strøket på en lang pigghå hun synes ser kul ut, er det ikke før hun får se filetene at hun også svarer ja på spørsmålet om hun hadde turt å spise den.  

 – Jeg får ikke så lyst til å spise den når den ligger her, men hvis jeg får den som middag går det bra. Ja, sammen med noe annet, sier Kaja.  

Her handler det ikke bare om hva fiskerne selv kan gjøre. Vi voksne må også bli tøffere i fiskedisken, mener forskeren:

 – Hvis vi begynner å spise bifangst, vil mer av det som i dag kastes over bord nyttiggjøres. I tillegg kan bedre utnyttelse av restråstoffet fra de samme fiskene brukes både til fôr, kosmetikk og ernæring, sier Meidell. 

Smart og smakfull dinosaur 

En bifangst som fiskerne ikke er særlig glad i er slimålen. Den ser ut som en vanlig ål, men er en av de eldste fiskene på jorda.

Slimålene har bodd i havet siden lenge før dinosaurene.

Den lager slim for å beskytte seg mot andre fisker og kan gjøre om 20 melkekartonger med vann til slim på bare noen få sekunder.

Fikk du vann i munnen nå? Kanskje ikke, men slimålen scoret høyt da forskere tidligere i år fikk servert fileter av slimål som del av en asiatisk-inspirert matrett.   

I forskningsprosjektet Bifangst undersøkte SINTEF-forskere hvordan slimålen kan utnyttes som matressurs.

16 deltakere fikk servert den asiatisk-inspirerte retten hvor de vurderte smak, konsistens, lukt og appetittlighet.

Resultatene viste en overraskende positiv respons.

Slimålen luktet svært lite

Slimålen fikk i snitt 4 av 5 poeng for totalopplevelse. Deltakerne beskrev slimålen som smaks- og luktnøytral og mente at den passet godt i en matrett.  

Forskerne bemerket også at slimålen skilte seg fra annen matfisk ved at den luktet svært lite under tilberedning.

Konsistensen beskrev de som uvant og med mye tyggemotstand.

Kanskje krever ukjente arter som slimål nytenking på kjøkkenet for å bli attraktive på det norske middagsbordet.

Fileten utgjør rundt 45 prosent av slimålens totalvekt. De resterende 55 prosentene inkluderer skinn, innmat og hode. Det kan brukes til andre formål.

Forskerne fant ut at skinn fra slimål egner seg godt til utvinning av kollagen. Det er en verdifull ingrediens i alt fra kosmetikk til medisinske produkter.  

 –  Til og med slimet inneholder proteiner som kan ha interessante bruksområder, men det må det forskes mer på, sier Meidell.  

Kilder

Tveit, G.M. mfl.: The effect of two different thawing procedures on product quality of tusk (Brosme brosme). The International Institute of Refrigeration (IIR), 2024.
DOI: http://dx.doi.org/10.18462/iir.iccc2024.1030

Nettside på Sintef om forskningsprosjektet Bærekraftig utnyttelse av BIFANGST.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Først i Norge: ­Her inne dyrker roboten mat året rundt

• 

  Her tester forskerne en ny type medisiner – utenfor kroppen

• 

  Konflikt mellom gående og syklister: Effekten av en ny type skilt har overrasket forskere

• 

  Veiprising kan gi milliardgevinst for samfunnet

• 

  Slik kan vi unngå kø i strømnettet

• 

  Slik kan forurensing i vann oppdages raskere

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER