Annonse
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Først i Norge:
Her inne dyrker roboten mat året rundt
Salaten blir sådd, dyrket og pakket helt uberørt av menneskehender. Dette kan bidra til økt matberedskap og mindre import, mener forskere.
I fjor høst ble Norges første fullautomatiserte anlegg for grønnsaksproduksjon satt i drift. I vår kom de første produktene i butikkhyllene.
– I dette anlegget er det ingen som berører salaten fra den blir sådd, dyrket og pakket, til den havner i butikkhylla og til slutt åpnes av kunden hjemme på sitt kjøkken, sier Sintef-forsker Ottar Bakås.
Han og forskerkollegene har studert status og muligheter for automatisert, innendørs grøntproduksjon i Norge.
Anlegget drives av Himmelgrønt AS, et samarbeid mellom Coop Norge og teknologibedriften Avisomo, og er lokalisert like ved Gardermoen. Beliggenheten gjør at de kan spre varene raskt og effektivt til alle kjedens butikker rundt omkring i landet.
Nå har forskerne analysert potensialet for videre automatisering i Norge.
– I dag er det fortsatt vanlig at mye gjøres av mennesker, men nå er teknologien kommet så langt at vi faktisk kan få gjort noe med de oppgavene som er manuelle.
Det forteller tidligere Sintef-forsker Aleksander Lillienskiold. Han deltok også i prosjektet.
Kan dyrke hele året
– Vi har sett på hvilken automasjonsgrad som finnes i dag og hva man kan forvente i framtiden, samt hva de behøver av teknologi framover, forteller Lillienskiold.
Dette handler om såkalt vertikaldyrking – innendørs dyrking i kontrollerte miljø hvor man jobber i høyden.
– Når man dyrker innendørs, blir det mulig å produsere året rundt. Dermed trenger vi ikke importere fra utlandet. Og det er ingen sprøytemidler eller insekter, så når salaten kommer ut av prosessen kan den bare klippes og puttes rett i en pose, forteller Lillienskiold.
I Avisomo sitt anlegg bruker de roboter og automatisering til å gjøre alle oppgavene. I tillegg har de automatisk tilpasset lys, luft og vann for å skape best mulige vekstforhold.
Grønnsakene dyrkes i et hyllesystem med etasjer. Her settes ett frø i en enhet, så vokser røttene ned hvor de får god tilgang til næring via gjennomstrømmende vann. Planten vokser på toppen. I løpet av drøye to uker er de raskest voksende salatene klare.
– Vertikaldyrking skjer som oftest uten jord. Og ved en helautomatisk prosess, som ved Avisomo sitt anlegg, er salaten heller ikke i kontakt med menneskehender. Slik fjerner man mange kilder som kan forverre produktet og reduserer risiko for sykdommer, sier Bakås.
Reduserer matsvinn drastisk
Dette øker holdbarheten på salat og urter fra to til fire uker til tolv. Med andre ord en tredobling av levetiden.
– Dette har mye å si for butikkene. Det gjør at de kan tilby kundene grønnsaker med langt bedre holdbarhet. Dermed blir det mindre som må kastes, sier Bakås.
Mye lengre levetid i butikkhyllene gjør det også mulig å tilby flere salatprodukter.
Annonse
– Forskning viser at jo mer man tilbyr av en varelinje, jo mer kjøper kundene. Ergo kan dette ha positiv helseeffekt på befolkningen, sier Lillienskiold.
Kan løse bemanningsfloke
En annen fordel med automasjon er at dersom roboter høster, så trenger man ikke en kjempestor arbeidsstokk.
– Dermed vil det kunne løse utfordringer med bemanning. Det er jo mangel på denne type arbeidskraft i Norge, sier Lillienskiold.
Han mener at man vil få færre tunge og farlige oppgaver. Det er positivt for helse, miljø og sikkerhet. Arbeidsoppgavene blir mer varierte. Det kan gjøre det mer attraktivt å jobbe med grøntproduksjon.
Denne type vertikaldyrking egner seg også for annet grønt, som bær, tomat og agurk. Nå tror forskerne flere vil ta i bruk teknologien.
– Framover håper vi å kunne bruke tid på å forstå hvordan automatisering kan bidra til at dette blir en vekstmodell som i større grad kan rulles ut i Norge, sier Bakås.
Hvilken løsning passer best hvor?
Forskerne har sett på hvordan både norske og internasjonale grøntaktører bruker automasjon til oppgaver som før ble gjort manuelt. Og ser på hva som kan være aktuelt for ulike norske aktører framover.
Forskerne har også besøkt fire andre norske aktører som produserer grønt. Disse er ikke fullautomatiserte, men har en blanding av automatisering og manuelt arbeid.
– Hvilken automasjonsgrad som passer, vil variere. Det er også et spørsmål om investeringer. Derfor tror vi det blir viktig å utvikle løsninger hvor samme utstyr kan brukes i flere produksjonstrinn, sier Bakås.
Forskeren mener at det må kunne produseres i større mengder, i flere produksjonsanlegg rundt omkring i landet, for at dette skal lønne seg.
Annonse
Forskeren kjenner til at flere norske aktører har ambisiøse planer for å vokse og bygge flere vekstanlegg.
En fersk FFI‑rapport peker på matforsyningen som en av Norges største sårbarheter i krise og krig.
– Derfor er lokal og automatisert grøntproduksjon også viktig for beredskap og totalforsvar, sier Bakås.
Automatisering er et veiskille
Uansett må norske aktører i større eller mindre grad belage seg på å ta i bruk automasjon, tror forskerne.
– Vi står ved et veiskille. Det blir nok et være eller ikke være for mange. Vi håper at vår forskning kan fungere som et veikart som kan hjelpe dem å se hva slags løsninger som finnes og kan passe for hver enkelt, sier Lillienskiold.
Forskere ved Sintef har også jobbet med et lignende prosjekt, AutoMeat, rettet mot kjøtt.
– I begge prosjektene ser vi på om vi kan overføre kunnskap om automasjon fra fiskeindustrien, som har vært raskere med å ta i bruk denne typen teknologi, forteller Lillienskiold.
Referanse:
Aleksander Lillienskiold, Ottar Bakås og Sven-Vegard Buer: AutoGrow - Automatisering i veksthus for bærekraftig norsk grøntproduksjon. Forskningsrapport, SINTEF, 2026.
Les også disse artiklene fra Sintef:
-
Her tester forskerne en ny type medisiner – utenfor kroppen
-
Konflikt mellom gående og syklister: Effekten av en ny type skilt har overrasket forskere
-
Veiprising kan gi milliardgevinst for samfunnet
-
Slik kan vi unngå kø i strømnettet
-
Slik kan forurensing i vann oppdages raskere
-
Hvordan får vi folk med på grønne nabolag?
