Veiprising trekkes nå fram som det mest samfunnsøkonomiske grepet når det gjelder trafikk.
Dette er et foreslått system der trafikantene betaler en avgift som i størst mulig grad reflekterer de ulempene de påfører andre trafikanter og samfunnet.
Konklusjonen over kommer fra konsulentselskapet Menon Economics. De har studert effektene av 46 forskningsprosjekter innen trafikk.
De har sett nærmere på fire særlig vellykkede satsinger. Blant disse skiller prosjektet for veiprising seg klart ut. Løsningen alene står for rundt 90 prosent av potensialet.
Alle prosjektene er finansiert gjennom Forskningsrådet.
Avhenger av politiske beslutninger
Menon anslår at teknologien kan gi en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 6,9 og 40,3 milliarder kroner fram mot 2040.
Gevinstene kommer først og fremst gjennom:
redusert kø
bedre trafikksikkerhet
lavere utslipp
muligheter for eksport av norsk teknologi
Men usikkerheten er betydelig. Utfallet avhenger i stor grad av om Norge og andre land velger å innføre satellittbaserte ordninger for veiprising.
De største gevinstene ligger flere år fram i tid og avhenger av politiske beslutninger.
Fra forskning til markedsklar teknologi
Teknologien er utviklet for å kunne ta i bruk satellittbasert posisjonering og digitale løsninger. Det gjør det mulig å prise kjøring mer presist og rettferdig enn med dagens bompenger.
Slik kan avgiftene i større grad knyttes til når, hvor og hvordan veiene brukes.
– Å bidra i utviklingen av denne teknologien sammen med en viktig norsk industriaktør som Q-Free, har vært inspirerende.
Det sier forsker Petter Arnesen i Sintef.
– At teknologien nå har nådd et nivå som gjør den klar for markedet, er svært givende. Vi håper å se flere land ta den i bruk etter hvert.
Til neste år skal løsningen testes ut i et nytt forskningsprosjekt.
Annonse
– Finansieringen av disse trafikkprosjektene har gitt en langsiktighet og bygget den tilliten blant partnerne som skal til for å løfte idé til produkt, sier Arnesen.
Systemet ivaretar personvernet
En innvending mot veiprising har vært bekymringen for personvernet. Ingen liker tanken på at myndighetene skal kunne vite hvor vi befinner oss til enhver tid.
– Datatilsynet har vært med i diskusjonen rundt utviklingen av teknologien. Vi mener den ivaretar personvernet. Grunnen er at alle steds- og tidsdata forblir lagret i bilen. I tillegg slettes de en kort periode etter at regningene er betalt, forklarer Arnesen.
– Avgiften beregnes altså i bilen. Den eneste informasjonen som sendes videre, er den som myndighetene trenger for å lage en faktura.
Kan endre transportsystemet
Ekspertenes gjennomgang viser at mange prosjekter allerede har gitt gevinster gjennom reduserte kostnader og nye produkter.
Andre er fortsatt i en tidlig fase. Veiprisingsprosjektet er altså blant de med størst potensial.
I Menon mener de at teknologien kan gi mer effektiv bruk av veiene. Den kan også gi redusert trafikk i rushtiden. Myndighetene vil også få et mer presist virkemiddel for å nå politiske mål innen klima og transport.
Samtidig kan kommersialisering av løsningen gi grunnlag for økt verdiskaping og eksport fra norske teknologibedrifter.
Hvis teknologien tas i bruk, kan altså forskningen gi gevinster som langt overstiger investeringene.
Dette er en tilskuddsordning til smarte transportløsninger. Den har finansiert 40 prosjekter med totalt 337 millioner kroner mellom 2018 og 2024.
Evalueringen trekker fram at Pilot-T har vært særlig viktig for å bygge kompetanse, utvikle nye produkter og styrke samarbeidet mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige aktører.
Målet har vært å utvikle løsninger som kan gjøre det praktisk og økonomisk mulig å innføre moderne veiprising i stor skala.
Prosjektet bygger videre på flere års samarbeid mellom Sintef, Q-Free og Statens vegvesen.
Forskningsrådet har siden 2011 bevilget rundt én milliard kroner til transportforskning gjennom ulike programmer.
