Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

Konflikt mellom gående og syklister: Effekten av en ny type skilt har overrasket forskere

Turister som beveger seg i ukjente omgivelser, mennesker som følger kart på mobilen og distraherte trafikanter generelt, kan lett overse vanlige trafikkskilt.

Tromsøbrua har en egen gangvei på den ene siden og en separat sykkelvei på den andre.
Publisert

Målet med den nye skiltene er å redusere konflikter mellom gående, syklister og brukere av elsparkesykler.

Likevel velger mange fotgjengere feil side av brua.

For Troms fylkeskommune reiste dette et interessant spørsmål: Kan skilt projisert direkte på bakken gi bedre trafikksikkerhet?

Projiserte skilt fremstår som lysende skilt på bakken.

Forskere testet forskjellige skilt på over 28.000 trafikanter

For å finne svaret fikk fylkeskommunen forskere ved Sintef til å gjennomføre en studie på brua i vår.

– Vi kombinerte observasjoner med kamera med en spørreundersøkelse blant trafikanter. Totalt ble over 56.000 registreringer samlet inn. Deretter ble datasettet redusert til 28.432 relevante passeringer i retning Tromsø sentrum.

Det forteller Sintef-forsker Claudia Moscoso.

Forskerne testet flere ulike varianter av skilt. Det første scenarioet fungerte som referanse. Det besto kun av dagens skilting.

De tre andre variantene inkluderte LED-projeksjoner på bakken. Disse hadde ulike kombinasjoner av symboler og tekst.

Ett av alternativene brukte velkjente blå symboler for gående og syklister. De andre inkluderte blant annet teksten «Walk here» og et forbudsskilt mot gående.

Først og fremst fotgjengerne som gjør feil

– Et av de mest oppsiktsvekkende funnene var hvor stort problemet faktisk er, sier Moscoso.

Studien viste nemlig at halvparten av alle registrerte fotgjengere gikk i sykkelveien. Samtidig var det bare 1,5 prosent av syklistene som syklet i gangveien.

Det er altså først og fremst fotgjengerne som gjør feil.

– Vi fant også at problemet er større i helgene. Da er sannsynligheten for å velge riktig side av brua rundt 40 prosent lavere enn på hverdager, forteller Moscoso.

LED-skiltene utgjorde en forskjell

Alle de tre LED-løsningene forbedret trafikantenes valg. Det var sammenlignet med dagens skilting alene.

Men én løsning skilte seg tydelig ut.

Scenarioet som brukte blå projiserte symboler for både fotgjengere og syklister, ga den sterkeste effekten.

Her hadde trafikantene hele 210 prosent høyere sannsynlighet for å velge riktig vei enn med dagens fysiske skilting.

Andelen som faktisk valgte riktig, økte fra dagens skilting med 62 prosent til 83 prosent avhengig av hva slags bakkeskilting som ble testet.

Ikke et alternativ alene

Funnene peker på et tydelig bruksområde for teknologien.

Men selv om LED-skiltene fungerer godt, er rollen deres først og fremst å støtte opp under eksisterende trafikkregulering.

– Dette gir et viktig premiss for videre bruk: LED-projeksjon bør ikke forstås som et alternativ til offisielle trafikkskilt. Det er et virkemiddel for å forstå eksisterende skilting.

Det sier rådgiver Solveig Sandnes i Troms fylkeskommune.

Hvorfor virker disse skiltene?

Forklaringen ser ut til å være at LED-skiltene fanger oppmerksomheten akkurat der beslutningen tas:

– Mens tradisjonelle trafikkskilt står på stolper ved siden av traseen, projiseres LED-skiltene rett på bakken foran trafikanten. Dermed møter folk informasjonen i det øyeblikket de må velge mellom gang- og sykkelvei, sier Moscoso.

I tillegg viste spørreundersøkelsen at trafikanter foretrekker symboler de kjenner fra før.

Skilt som lignet etablerte trafikkskilt, ble vurdert som både mer synlige og lettere å forstå enn løsninger basert på tekst eller forbudssymboler.

Best når det er litt mørkt

Skiltene blir projisert på bakken. Dermed blir de ikke dekket av store mengder snø som tradisjonelle skilt kan bli.

Det finnes likevel begrensninger.

Folk opplevde skiltene som mest synlige i skumringen. Sterkt dagslys gjorde projeksjonene vanskeligere å se. Yngre trafikanter rapporterte også om bedre synlighet enn eldre.

Nær 70 prosent oppga at de lett forsto betydningen av skiltene. Likevel viser det seg at utforming og kontrast fortsatt er avgjørende for effekten.

Kan teknologien tas i bruk flere steder?

Forskerne mener resultatene er lovende. Samtidig peker de på et viktig spørsmål:

Hvordan skal denne typen horisontale trafikkskilt reguleres?

– Dagens regelverk er laget for vertikale trafikkskilt langs vegen. Dersom horisontale eller projiserte skilt skal brukes, kan det bli nødvendig å avklare hvordan de skal standardiseres og hvilken juridisk status de skal ha, understreker Moscoso.

Et lite tiltak med stor effekt

Teknologien løser ikke alt alene.

Likevel viser resultatene at velkjente symboler på bakken kan gjøre det enklere å orientere seg og bidra til økt trafikksikkerhet.

– For en by som stadig får flere besøkende, kan et lysende symbol på bakken vise seg å være akkurat den lille påminnelsen som trengs for å få folk til å velge riktig vei, sier Moscoso.

Referanse:

Claudia Moscoso, Shubham Jain og Trond Foss: LED-lys projiserte trafikkskilt og deres effekt på fotgjengernes adferd. Forskningsrapport, SINTEF Community, 2026.

Powered by Labrador CMS