Skogen i Norge nå har passert én milliard kubikkmeter. For hundre år siden var volumet rundt 300 millioner kubikkmeter.

Utviklingen nå går i en ny retning i enkelte deler av landet, viser nye analyser.

– Ja, for granskogen på Østlandet og for hele skogen i Innlandet er hogsten nå større enn tilveksten, forteller Johannes Breidenbach. 

Han er skogforsker og avdelingsleder for Landsskogtakseringen ved NIBIO.

Årsakene er sammensatte. Tørkesommeren 2018 førte til flere døde trær, og høye tømmerpriser har bidratt til økt hogst. Mye av skogen som ble plantet etter andre verdenskrig, er nå hogstmoden.

At hogsten i perioder overstiger tilveksten, er ikke nødvendigvis et problem på kort sikt. Men situasjonen er ny i moderne tid.

– Vi kan ikke fortsette slik for alltid, påpeker Breidenbach.

– Dette vil kreve nye beregninger av hvor mye tømmer som kan hogges uten at det blir mangel på hogstmoden skog i fremtiden.

Ny situasjon for hogst og tilvekst

Den nye skograpporten inneholder nye analyser og oppdatert tekst.

Blant nyhetene er en mer detaljert inndeling av skogarealet basert på grad av naturlighet. Dette gir et mer nyansert bilde av skogens struktur. Begrepet «skog med urskogskarakter» tas i bruk som erstatning for «naturskog».

– Rapporten handler ikke bare om skogbruket, men mer om skogen generelt, sier Oliver Moen Snoksrud, rådgiver ved NIBIO Landsskogtakseringen og en av forfatterne bak rapporten.

Navneendringen fra «Bærekraftig skogbruk i Norge» til «Skog og skogbruk i Norge» skal bedre reflektere bredden i innholdet.

Flere kapitler er oppdatert, blant annet om skog uten inngrep, skoglevende arter på rødlista, miljøregistreringer i skog og omfanget av plantet skog.

13.000 målepunkter over hele landet

Landsskogtakseringen er et nasjonalt overvåkingsprogram som har fulgt utviklingen i norske skoger i over hundre år.

– Grunnlaget for mye av kunnskapen i rapporten kommer nettopp fra registreringene Landsskogstakseringens medarbeidere gjør hvert år ute i skogen, sier Snoksrud.

Totalt besøkes rundt 13.000 steder i landet hvert femte år. Her registreres blant annet treslag, høyde og diameter på trærne, mengde død ved, forekomst av blåbær og beiteskader fra hjortedyr som rådyr, elg og hjort.

Skog i sentrum for klima- og naturpolitikken

Skog gir grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping gjennom skogbruk, industri, bioøkonomi og reiseliv. Skogen er leveområde for et stort biologisk mangfold og viktig for friluftsliv og rekreasjon.

– Skogspørsmål står høyt på den politiske dagsorden både nasjonalt og internasjonalt. Forvaltningen av norske skoger må ses i sammenheng med globale klima- og naturmål, karbonbinding og arbeidet med å stanse naturtap,  sier Ivar Horneland Kristensen.

Forskeren mener dagens skogforvaltning handler om å balansere hensynet til klima og miljø med behovet for arbeidsplasser, verdiskaping og levende lokalsamfunn.

Skog og skogbruk i Norge

Første utgave av rapporten, med tittelen Bærekraftig skogbruk i Norge, ble utarbeidet i 2014 på oppdrag fra Regjeringen. Skogen i Norge kartlegges av Landsskogtakseringen, som har gjort dette siden i 1919.  Norge var første landet i verden som startet systematisk taksering av skog for å sikre en bærekraftig forvaltning av skogen.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  – Norske solbær fortjener større oppmerksomhet

• 

  Når maten svikter, svekkes elgen i flere generasjoner

• 

  Mer vann, mindre utslipp: Nye funn fra myr i Finnmark

• 

  Hvor mye matjord går tapt for å lage ferdigplen?

• 

  Vet du hva verddevuohta betyr?

• 

  Hårfeller gi svar om brunbjørn: – Det er færrest bjørner i nærheten av Karasjok sentrum

Du finner flere artikler fra NIBIO her.