Forsker om Grønland-avtalen: – Det utenrikspolitiske USA har fått alt de ønsket seg
President Donald Trumps ekstreme oppførsel i Grønland-spørsmålet har endt med å gi USA en avtale de knapt kunne vært mer fornøyd med, mener forsker.
USAs president Donald Trump, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen under signeringen av avtalen tirsdag.(Foto: Mads Claus Rasmussen, Ritzau Scanpix via AP, NTB)
Danske Rasmus Gjedssø Bertelsen er statsviter og professor i nordområdestudier ved Universitetet i Tromsø. Han fulgte presentasjonen av avtalen mellom Danmark, Grønland og USA med stor spenning tirsdag.
– Jeg tror det blir svært vanskelig, om ikke umulig, å si opp avtalen, sier han til NTB.
Avtalen har ingen utløpsdato og kan kun avsluttes gjennom felles enighet.
– Varig, formell vetorett
Forskeren mener avtalen i praksis er en innskrenkelse av dansk og grønlandsk suverenitet – men understreker at han ikke er jurist.
Han legger også vekt på at alle parter må være enige dersom et land eller en investor som ikke er medlem av Nato, Nato-partner, eller EU-medlemsland, skal få ha større innflytelse på Grønland.
– USA har både fått en varig, formell vetorett. De får også innsyn i investorer fra land utenfor Nato og EU, og adgang til ikke-offentlig informasjon om dette, sier Bertelsen.
Om Grønland velger å bli selvstendig på et senere tidspunkt, skal landet forbli i Nato og overta alle Danmarks forpliktelser og rettigheter i forbindelse med avtalen.
Forskeren mener dette viser at amerikanske myndigheter har tatt spørsmålet om grønlandsk selvstendighet langt mer på alvor enn regjeringen i København.
Da avtalen ble undertegnet i New York tirsdag, betegnet Donald Trump prosessen som «en fantastisk reise med vidunderlige mennesker».
Danmarks statsminister Mette Frederiksen mente den sikrer alliert tilstedeværelse og holder fiendene unna.
– Den respekterer Kongeriket Danmarks suverenitet og territorium, samt Grønlands rett til selvbestemmelse, sa hun.
Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen omtalte det som en «vinn-vinn-vinn»-avtale.
– Vi bygger på 85 års sikkerhetssamarbeid, sa han.
USA hadde fra før rett til å operere militært på Grønland, på bakgrunn av forsvarsavtalen som ble undertegnet i 1951.
Trumps trusler
Den nye avtalen er interessant i forholdet mellom president Trump og det ordinære utenriks- og sikkerhetspolitiske systemet i USA, etter Bertelsens syn.
Annonse
– Mange vil mene at han har lidd et nederlag. Det tror jeg en skal være varsom med å konkludere med. Man starter med ekstreme krav og trusler, og om man ikke får gjennomslag for dem, får man likevel gjennom noe. Kongeriket Danmark har reagert på USAs trusler med å gi USA mer av hva landet ønsker, sier den danske professoren.
Han mener dette er på linje med hvordan Europa ellers har reagert på Trumps til tider truende oppførsel - der hvor for eksempel Kina har svart med samme mynt.
Fikk ikke økt territorium
Han mener dette samspillet mellom Trump og det ordinære utenrikspolitiske systemet i USA er et «good cop, bad cop»-forhold.
Trumps trusler om å overta Grønland kom første gang helt tilbake i 2019. Så sent som tidligere denne måneden la han på Truth Social ut et kart der ikke bare Grønland, men også Canada, Island, Mexico og deler av Mellom-Amerika og Karibia var dekket av det amerikanske flagget.
– Det som motiverte Trump, var å bli en president som utvidet USAs territorium med 20 prosent. Det har han ikke fått til. Men det tradisjonelle utenrikspolitiske systemet har fått alt det de ønsker seg, sier forskeren – som har vanskelig for å se for seg en bedre avtale for USA på dette punktet.
Per i dag har USA kun én militærbase på Grønland, Pituffik Space Base nordvest på øya, men under den kalde krigen var amerikanske styrker langt mer til stede.
I den nye avtalen kommer det fram at USA skal bygge baser i Narsarsuaq, som ligger sør på øya, og i Mestersvig, som ligger på Grønlands østkyst.
– Vi skal bygge to veldig store militærbaser, sa Trump i talen til FNs generalforsamling.
