Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Studie: Klimagassene fra dyrket myrjord kan være lavere enn antatt 

Dagens beregningsmetode kan overvurdere utslippene av CO₂.

Bildet viser dyrket myrjord ved NIBIOs forsøksstasjon på Fureneset i Vestland. Lignende områder langs vestkysten har høy grunnvannstand på grunn av det fuktige klimaet. I slike områder kan målinger overvurdere utslipp av klimagasser.
Publisert

Organisk jord, mold, dekker mindre enn ni prosent av Norges landareal. 

Rundt 65.000 hektar brukes i dag som dyrket mark.  Det er et areal på størrelse med omtrent 90.000 fotballbaner, eller et område litt større enn hele Oslo kommune.

Utslippene fra disse arealene er beregnet til over to millioner tonn CO₂‑ekvivalenter årlig. Det er på nivå med utslippene fra rundt 400.000 fossilbiler.

Anslagene kan være for høye

Ny forskning viser at dagens metode kan gi for høye anslag for CO₂-utslipp fra dyrket myr. 

Dette reiser spørsmål om hvor godt de rapporterte utslippene gjenspeiler faktiske forhold i ulike deler av landet, særlig der grunnvannstanden er høy.

– Det betyr ikke at dyrket myrjord ikke slipper ut klimagasser, men at nivåene kan være lavere enn det som tidligere er lagt til grunn i store deler av landet, sier NIBIO‑forsker Junbin Zhao.

Miyuru Gunathilake installerer instrumenter for måling av grunnvannsnivå ved ett av forsøksfeltene i Farstad i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal.

Myrjord inngår i klimagassregnskapet

Myrjord inneholder store mengder karbon som er lagret over lang tid. 

Når myr dreneres til jordbruksformål, kommer jorda i kontakt med luft. Karbon brytes ned og slippes ut som CO₂. 

Utslipp av metan og lystgass inngår også i det nasjonale klimaregnskapet.

I dag beregnes utslippene ved hjelp av såkalte Tier 1‑utslippsfaktorer fra FNs klimapanel. Dette er standardverdier som brukes når land mangler detaljerte nasjonale målinger.

Metoden er enkel å bruke, men tar i liten grad hensyn til lokale forhold som klima og grunnvannsnivå.

Kammersystem for måling av klimagassutslipp ved forsøksfeltet på myrjord i Farstad.

Grunnvannstanden er avgjørende

Forskerne har brukt en modell som simulerer samspillet mellom jord, planter, vann og klima. 

Modellen er kalibrert mot målinger fra to norske myrområder – ett i Vest‑Norge og ett i Finnmark. Deretter har de brukt til beregninger på 50 steder i landet i perioden 2001–2022.

Resultatene viser at grunnvannstanden er den klart viktigste faktoren for utslippene.

– Når vannstanden er svært lav, samsvarer standardverdier godt med modellberegningene. Men når vannstanden er høyere, noe som er vanlig mange steder i Norge, gir Tier 1‑metoden langt høyere utslipp enn modellen vår tilsier, forklarer Zhao.

Ifølge studien kan utslippene i mange områder være 31 til 88 prosent lavere enn dagens standardmetode tilsier.

NIBIO forsker Junbin Zhao ute i felt.

Klima og regionale forskjeller har betydning for utslippene

Studien viser også at klima påvirker utslippene. I varmere deler av landet, med lengre vekstsesong, kan planteopptak av CO₂ delvis kompensere for utslipp fra jorda.

Dermed kan samme jordtype gi ulike utslipp avhengig av hvor i landet den ligger.

– Dette viser hvor vanskelig det er å bruke én felles utslippsfaktor for hele landet, sier forskningssjef Gunnhild Søgaard ved NIBIO.

David Kniha og Mikhail Mastepanov installerer måleutstyr ved forsøksfeltet i Pasvik i Nord Norge.

Nye målemetoder kan påvirke klimatiltak

Når utslippene fra dyrket myrjord blir overvurdert, kan også mulighetene for å kutte utslipp fremstå feil. 

Det kan gjøre det vanskeligere å vurdere hvilke klimatiltak som faktisk gir best effekt.

Generelt gir mer detaljerte beregninger, såkalte Tier 2‑ og Tier 3‑metoder, mer treffsikre tall. Disse bygger på norske målinger og modeller som i større grad tar hensyn til lokale forhold.

Samtidig krever metodene mer omfattende data fra myrområder over hele landet, enn det som er tilgjengelig i dag.

– Mer presise beregninger vil gjøre det mulig å lage mer målrettede klimatiltak, sier NIBIO‑forsker Christian Wilhelm Mohr.

– Da kan innsatsen rettes mot områdene med høye utslipp, i stedet for å bruke de samme tiltakene overalt – også der utslippene er lave.

Behov for flere målinger

Forskerne understreker at funnene ikke betyr at standardmetoden for å beregne utslipp er feil. De mener at den er grov og innebærer stor usikkerhet.

– Dette gjelder særlig i land med store variasjoner i klima og dreneringsforhold, som Norge, sier Zhao.

Han peker på behovet for flere feltmålinger og bedre kunnskap om hvordan grunnvannstand og drift varierer mellom ulike myrområder. 

Økt datainnsamling vil kunne gi et sikrere grunnlag for fremtidige klimagassregnskap. Dette kan så bidra til mer målrettede og effektive klimatiltak, mener forskerne.

Referanse:

Junbin Zhao mfl.: Potential overestimation of carbon dioxide emissions from croplands on organic soils in cool temperate and boreal regions based on a case study from NorwayCommunications Earth Environment, 2026. Doi.org/10.1038/s43247-026-03464-5

Klimaregnskap og metoder i FNs klimapanel

FNs klimapanel deler metoder for å beregne klimagassutslipp inn i tre nivåer – såkalte tiers. Tier‑nivået sier noe om hvor detaljert og datakrevende beregningene er.

Tier 1 

Den enkleste metoden. Bruker globale standardverdier (utslippsfaktorer) og begrenset bruk av nasjonale data. Metoden er ment for land med lite måledata, men gir ofte høy usikkerhet.

Tier 2 

Bygger på samme rammeverk som Tier 1, men bruker lands‑ eller regionspesifikke utslippsfaktorer. Dette gir mer presise estimater, men krever nasjonale målinger.

Tier 3

Den mest avanserte tilnærmingen. Bruker detaljerte modeller. Den kan ha omfattede måleserier som fanger opp lokale forhold, variasjon over tid og ulike driftsformer. Gir de mest presise beregningene, men er også mest ressurskrevende.

Tier 2 og Tier 3 er mer nøyaktige enn Tier 1, særlig for utslippskilder der klima, arealbruk og drift varierer mye mellom regioner.

Powered by Labrador CMS