Sjeldne orkidéer får foster­hjem i Telemark

Midt i den bratte slåtteenga ligger en aluminiumsramme på én ganger én meter. Den er delt inn i 20 små ruter.

I hver av dem skal forskerne plante en liten orkidé.

Det har tatt fire år å dyrke dem fram på laboratoriet, men plantene er fortsatt bare noen centimeter høye.

Rundt om i Telemark skal 400–500 slike planter få nye hjem hos 12 ulike «fosterfamilier».

På Bolkesjø Gaard nordøst i Notodden kommune er NIBIO-forsker Ellen Svalheim og avdelingsingeniør Kristine R. Sundsdal i gang med dagens utplanting. Svalheim forteller at orkidéene stammer fra frø som er samlet inn fra slåttemarker i Hjartdal kommune.

– Kunstig oppformering av orkidéer tar tid. Plantene vokser svært sakte, og derfor er de først klare for utplanting etter fire år, sier hun.

Når naturen trenger hjelp

Prosjektet er et eksempel på bevaringsutsetting.

Det er et tiltak der truede arter settes ut for å styrke eksisterende bestander eller bringe dem tilbake til områder der de har forsvunnet.

Det skal plantes ut søstermarihånd hos grunneiere i fem kommuner: Hjartdal, Seljord, Tinn, Kviteseid og Notodden.

– Vi har valgt å plante ut i private slåttemarker som er under oppfølging gjennom Miljødirektoratets handlingsplan for slåttemark, der grunneier allerede slår enga si. Dette er «fosterfamilier» som er opptatt av biologisk mangfold og som forstår hvor viktig det er å skjøtte kulturlandskapet, forteller NIBIO-forskeren.

Vanskelig å oppformere orkidéer

– Flere av de sjeldne orkidéene våre er knyttet til gamle kulturmarker som har vært i langvarig hevd, forklarer Svalheim.

– De har svært spesielle tilpasninger til leveområdet og en helt særegen form for formering og spredning. De er rett og slett veldig kresne. Når vi finner dem i naturen, er det et godt kvalitetsstempel på naturtypen.

Nettopp disse egenskapene gjør orkidéene vanskelige å bevare. Og enda vanskeligere å dyrke fram.

Ved NIBIO Landvik har forskerne lang erfaring med å oppformere ville planter fra frø. Orkidéene skiller seg imidlertid ut.

Frøene er nærmest mikroskopiske, og hver frøkapsel kan inneholde flere tusen av dem. Likevel er de helt avhengige av hjelp for å spire.

Forskeren forklarer at orkidéfrø ikke har med seg nok næring til å spire på egen hånd. Derfor er de avhengige av sopp i jorda som gir dem næring i starten.

Hvilke sopper som er viktige, og når de trengs gjennom utviklingen, vet forskerne fortsatt overraskende lite om. Nettopp derfor var prosjektet lenge usikkert.

Løsningen kom først da NIBIO kom i kontakt med den svenske orkidéeksperten Svante Malmgren. Han hadde utviklet en metode som gjorde det mulig å omgå hele samspillet mellom orkidé og sopp.

Alt foregår sterilt på laboratoriet. Bakterier og soppsporer må holdes unna, samtidig som frøene får tilgang til riktig næringsmedium som inneholder akkurat de stoffene de ellers ville fått fra soppen.

Den neste utfordringen var å bryte frøhvilen – en prosess forskerne kaller bleking. Da svekkes frøskallet slik at spiringen kan starte.

Orkidéeksperten fra Sverige

Svante Malmgren er en pensjonert kirurg fra Falköping i Sverige. Nå er han på plass i Telemark for å delta i utplantingen:

– Det finnes riktignok noen store laboratorier ute i Europa som oppformerer orkideer kommersielt, men det er jeg som har funnet frem til metodene for veldig mange av artene, forteller Malmgren.

Interessen for planter startet i barndommen. Begge foreldrene hans var opptatt av biologi, og faren var biologilærer.

– Jeg begynte tidlig å putte små frø i jorden for å se hva som kom opp. Allerede som femåring plantet jeg eikenøtter i mine foreldres blomsterkrukker. Senere har jeg testet alle mulige slags frø, sier han.

– Etter hvert begynte jeg å interessere meg for orkidéer. Noen hadde lært seg å dyrke fram tropiske orkidéer på næringssubstrat, men det var nesten ingen som hadde forsøkt med våre europeiske orkidéer. Det må vel gå, tenkte jeg. Og så var det hele i gang.

I dag regnes Malmgren som en av de fremste ekspertene på oppformering av europeiske orkidéer.

– Det har krevd tålmodighet og et langt liv. Jeg vet ikke eksakt hvor mange orkidéarter jeg har forsøkt å oppformere, men det er mange år siden jeg passerte 250 arter, forteller Malmgren.

Er allerede i gang med flere orkidéer

Ifølge Ellen Svalheim er søstermarihånd en av de vanskeligste orkidéene å oppformere.

– Derfor har læringskurven vært veldig bratt, forklarer hun.

– Vi har gjort nesten alle feil det er mulig å gjøre, og vi hadde aldri kommet i mål uten hjelp. I naturen er det bare noen få promille av orkidéfrøene som spirer. Derfor er vi veldig fornøyde med å ha oppnådd en spiringsprosent på 30–40 prosent i dette prosjektet.

Erfaringene har gitt mersmak. Nå håper forskerne å kunne ta metodene i bruk på flere sjeldne orkidéarter.

På Landvik arbeider de allerede med de kritisk truede orkidéene narrmarihånd, som finnes bare på noen få steder i Grimstad-Lillesand-skjærgården, og honningblom, som bare er kjent fra fire steder på Hvaler.

Totalt finnes det rundt 35 ville orkidéarter i Norge. Av disse står 24 på Norsk rødliste for arter. Det betyr at det ikke mangler utfordringer for forskerne i årene som kommer.

Nå begynner den virkelige testen

Tilbake i slåtteenga er Sundsdal og Svalheim snart ferdige med dagens arbeid.

– Vi har satt ned loggere som skal måle temperatur og fuktighet i lufta, på bakken og nede i jorda, forteller Svalheim.

– Neste år kommer vi tilbake for å registrere hvor mange planter som har overlevd og hvor mye de har vokst. Hvis vi er heldige, kan noen av orkidéene blomstre allerede til våren. Men det kan også ta flere år.

De små plantene har brukt fire år på å komme fra laboratoriet til slåtteenga. Nå er det naturen som avgjør hvordan det går videre.

Fakta om prosjektet

NIBIO-prosjektet «In vitro oppformering av trua orkideer» er et ledd i Miljødirektoratets bevaringsutsetting av trua arter, der slåttemarker under oppfølging gjennom Handlingsplan for slåttemark blir mottakssteder for den trua arten.

På den måten sikres planten et riktig miljø der årlig skjøtsel gjennomføres av interesserte og dedikerte grunneiere etter en utarbeidet skjøtselsplan. 

Orkidéprosjektet er støttet med midler fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og av NIBIO. I 2026 finansieres prosjektet av Miljødirektoratet.

Slåttemark er en utvalgt naturtype med en viss beskyttelse gjennom Naturmangfoldloven.

På NIBIO Landvik oppformeres nå orkidéene:

• Søstermarihånd (Dactylorhiza sambucina), som står som «sårbar» på rødlista.

• Honningblom (Herminium monorchis), som står på lista som «kritisk truet» og er én av 14 arter som er prioritert art etter naturmangfoldloven.

• Narrmarihånd (Anacamptis morio), som også er «kritisk truet».

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Ny rapport: Skogen kan gi gevinst for både klima og natur

• 

  Myten sier at nordnorsk gran ikke egner seg som byggemateriale. Nå har forskerne svaret

• 

  Studie: Klimagassene fra dyrket myrjord kan være lavere enn antatt

• 

  Noen steder hogges det mer skog enn det vokser til: – Vi kan ikke fortsette slik for alltid

• 

  – Norske solbær fortjener større oppmerksomhet

• 

  Når maten svikter, svekkes elgen i flere generasjoner

Du finner flere artikler fra NIBIO her.