Det er på Svinesund-platået at arkeologer nå har gjort utgravninger. Det har de gjort for å finne eventuelle kulturminner før det skal bygges et stort industriområde her.
– Vi samlet en liten gjeng og renset opp og plutselig så vi kisten, sier utgravingsleder Carine Rosenvinge fra Kulturhistorisk museum til NRK som først omtalte saken.
Med kiler og steinheller på flere hundre kilo bygde noen altså en steinkiste her for veldig lenge siden. Arkeologene tror kisten kan være hele 4.000 år gammel.
Kisten imponerte arkeologene. Den er forseggjort med pent plasserte steiner som et gulv i bunnen. Trolig var dette noen av de tidlige jordbrukerne i Norge.
Samtidig er hellekisten i Halden ikke helt som de andre som er funnet i Norge.
– I samtlige hellekister fra samme perioder har det blitt funnet flintdolker, forteller arkeolog Carine Sofie Rosenvinge til forskning.no. Pilspisser er også vanlig, forteller hun. I Halden fant de en pilspiss, men ingen dolker.
De peker på teorien om at hellekistene kanskje har inneholdt krigere.
– Så det er noe som er litt annerledes med denne, sier hun.
Arkeolog Carine Rosenvinge forteller at flere ting er litt spesielt med hellekisten i Halden.(Foto: UiO)
En mulig kremasjon
Dateringen på 4.000 år har forskerne så langt basert på lignende funn. Foreløpig er ikke analysene klare.
Men litt kull gjør at de har håp om å finne ut mer om både alderen på graven og hvem som ble begravet.
Og det siste er spesielt spennende. Arkeologene lurer på om graven er en blanding av en vanlig grav og en kremasjonsgrav.
Før de var ferdige med å grave ut hellekisten, fant de altså noen kullrester.
– Vi lurer på om dette kan være brente beinrester fra en kremasjon, sier Rosenvinge.
Brente beinrester kan gi en presis datering.
Kullrestene kan stamme fra da graven først ble laget, eller det kan ha vært en kremasjon på et senere tidspunkt, forklarer hun.
Men hvorfor skulle noen velge ulike former for å begrave noen i samme grav?
Det vet vi ikke sikkert, understreker Rosenvinge.
Annonse
– Men vi kan tenke oss at det var ulike gravskikker for ulike lag i samfunnet, eller for folk i ulike roller.
Steinblokkene veier flere hundre kilo. Det ble ikke funnet menneskebein.(Foto: Kulturhistorisk museum)
Arkeologene jobber seg til bunns i hellekisten.(Foto: Kulturhistorisk museum)
Ikke helt sikker datering
– Et spennende funn, sier Morten Ramstad, arkeolog og seksjonssjef ved Universitetsmuseet i Bergen.
Han sier hellekisten på Svinesund-platået er funnet i et område hvor man også forventer slike funn. De er riktignok funnet mange flere i Sverige enn i Norge. I Sverige er det i alt gjort rundt 2.000 slike funn. I Norge er det rundt 20. Danmark kan på sin side skilte med om lag 150.
Ramstad sier det er vanskelig å anslå akkurat hvor gammel hellekisten er uten en konkret datering. Per nå har hellekisten i Halden fått en foreløpig datering basert på lignende funn hvor forskerne allerede kjenner alderen.
– Datering er viktig i denne sammenhengen. Hellekistene ble brukt fra slutten av steinalderen til begynnelsen av eldre bronsealder.
Arkeologene bak funnet opplyser at de har tatt prøver av jorda for å forhåpentligvis kunne få noen flere svar.
Hellekistene knyttes til tiden da den tidlige jordbrukskulturen fikk endelig fotfeste i Norge, forteller Ramstad.
I Europa var dette en periode hvor det skjedde mye, forteller han. Folk var på vandringer og kommer til Skandinavia fra steder lenger sør på kontinentet.
De tidlige jordbrukerne brakte med seg nye religiøse forestillinger, gravskikker og måter å organisere samfunnet på. Men de kom også med nye boformer, sier Ramstad.
– De bodde i toskipede langhus. Dette er stolpebårne hus som skiller seg fra de som fangstfolkene i Norge bodde i tidligere.
Annonse
Boformen ble mer permanent. Det måtte den bli når markene skulle dyrkes. Bosetningen lå nær åkrene og husdyra, og hverdagslivet ble tett knyttet til gården og det dyrkede landskapet.
Hellekisten sett fra oversiden - ikke ferdig utgravet ennå.(Foto: Kulturhistorisk museum)
– Som mausoleer
Ramstad var selv involvert i utgravningene av en hellekiste på Selje i 2023. Den ble omtalt som det mest spennende steinalderfunnet i Norge på mer enn 100 år.
En del arkeologer har hevdet er hellekistene er krigergraver. Ramstad er mer usikker. I alle fall er funnene fra Selje et tegn på noe annet.
– Ingenting tyder på at enkeltindivider har fått markert mer enn andre gjennom gravgaver, og flere kvinner og barn lå i samme grav.
Hellekisten i Selje understreker at de faste bosetningene var viktige for folkene som bygde den.
– Graven er et slags mausoleum. Mange har blitt begravet gjennom flere generasjoner.
Folk hadde graven tett på seg.
Arkeologene fant en perle av rav i graven i Halden.(Foto: Kulturhistorisk museum)
Utfordrende sjanger
I de mindre hellekistene, som i Halden, kan det kanskje se ut som at færre kan ha blitt gravlagt, sier Ramstad. Det ser ut til at det kan ha vært forskjeller innad i Norge, fortsetter han.
Kanskje hadde folk på Vestlandet mer kontakt med danske bosetninger på Jylland, mens folk på Østlandet ble påvirket av skikkene i dagens Sverige?
Men hellekister er utfordrende, sier Ramstad. Ofte er det ikke noe biologisk materiale igjen i dem. Da kan man heller ikke ta DNA-analyser for å få informasjon om personen som er gravlagt. Det er heller ikke mulig i slike tilfeller å fastslå alderen på graven.
Annonse
Mange av hellekistene som er funnet i Norge er dessuten utgravd for mer enn 100 år siden, sier han. Den gang fantes ikke teknologien for å ta slike prøver. Dermed er det vanskelig å si noe helt sikkert om disse.
Ramstad forteller at det nå er prosjekter på gang ved flere universitetet for å undersøke skjelettene som er funnet i disse gravene. Forhåpentligvis kan det gi oss flere sikre svar på sikt.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
