Varm solbærtoddy var lenge en klassiker i det norske vinterfjellet – på linje med Kvikk Lunsj og appelsiner. Etter hvert har den tradisjonsrike drikken fått konkurranse fra kakao, kaffevarianter og ulike sports- og energidrikker.

I dag brukes solbær hovedsakelig til industrielle formål.

Det meste blir brukt til saft, syltetøy, gelé og marmelade, men det er også økende interesse for å spise bærene ferske.

Ønsker økt produksjon av solbær i Norge

– I Norge har produksjonsarealet for solbær vært relativt stabilt de siste 30 årene, forteller forsker Anne Linn Hykkerud ved NIBIO Tromsø. 

Hovedtyngden av den kommersielle produksjonen foregår i Innlandet, Telemark og Buskerud, men det dyrkes også en god del solbær rundt omkring i private hager.

NIBIO leder RibesMAX - et forskningsprosjekt som skal bidra til økt norsk produksjon og verdiskaping av solbær, rips og stikkelsbær. I dag dekker den norske produksjonen av disse artene bare 20 prosent av markedets behov. Resten importeres fra utlandet.

Hykkerud forteller at solbær er en hardfør art som vokser naturlig nord til Trøndelag, med enkelte forvillede forekomster enda lenger nord. Likevel er kommersiell solbærdyrking en næring som i stor grad påvirkes av klima.

– De siste årene har vi sett at avlingene kan variere veldig mye fra år til år. I 2025 ble det søkt om produksjonstilskudd for 753 tonn solbær – omtrent dobbelt så mye som året før, forteller hun.

Rike på vitamin C og ulike innholdsstoffer

Solbær er særlig rike på vitamin C og inneholder også kostfiber og ulike helsefremmende stoffer som blant annet anthocyaniner. Disse stoffene, såkalte bioaktive stoffer, bidrar til farge, smak og planteegenskaper. De har vært gjenstand for omfattende forskning de siste årene.

Forskere i NIBIO og Nofima publiserte nylig en rapport om solbær. 

Den oppsummerer hva som er kjent om innholdsstoffer i solbær, hvilke helseeffekter som har blitt undersøkt og hva det er lov å si om mulige helseeffekter.

– Det er strenge regler for hva man kan bruke i markedsføring, forklarer Hykkerud.

Mye forskning – men strenge regler

Det er publisert en rekke vitenskapelige studier som undersøker mulige helseeffekter av solbær og innholdsstoffene i bærene. Studiene har blant annet sett på sammenhenger med bedret immunforsvar, hjertehelse, øyehelse og redusert betennelse.

Selv om studiene gir verdifull innsikt og peker på mulige biologiske mekanismer, stiller EU-regelverket strenge krav til dokumentasjonen. 

Per i dag er ikke dokumentasjonen sterk nok til å danne grunnlag for godkjente helsepåstander. 

Slik informasjon kan dermed ikke brukes i markedsføring av solbær eller solbærprodukter.

Dette skillet mellom forskning og godkjente helsepåstander er viktig: At noe er vitenskapelig undersøkt, betyr ikke automatisk at det kan brukes i markedsføring.

Hva er det lov å formidle?

I følge Hykkerud er det fullt lovlig å formidle kunnskap om solbær basert på vitenskapelig litteratur. 

Dette kan for eksempel gjøres gjennom rapporter og fagartikler. Men kun så lenge man ikke fremmer konkrete helsepåstander eller gir inntrykk av at ett solbærprodukt er sunnere enn andre.

– Vitamin C er det næringsstoffet i solbær som har best dokumentert effekt på helsen. Solbær kan derfor markedsføres med ernæringspåstandene «kilde til vitamin» og «høyt innhold av vitamin C». Hele solbær kan også omtales som «kostfiberkilde», noe som er relevant i et kosthold der mange får i seg mindre fiber enn anbefalt.

– Det er også tillatt å opplyse om at solbær er rike på anthocyaniner og andre bioaktive plantestoffer, så lenge man ikke knytter dette til konkrete helseeffekter, forteller forskeren.

En del av et sunt kosthold

De norske kostrådene anbefaler at frukt, bær og grønnsaker bør inngå i alle måltider. 

Solbær passer godt inn, både som ferske bær, i foredlede produkter eller som ingrediens i ulike retter.

– Norske solbær fortjener større oppmerksomhet enn det de får i dag, forteller Hykkerud.

– Å fremheve bruksområder, smak, sesong, dyrking i Norge og muligheter for lokal foredling kan være vel så effektivt som å fokusere på enkeltstoffer og helse. For mange forbrukere handler det om inspirasjon og tilgjengelighet – hvordan bærene kan brukes i hverdagen.

Små bær, stort potensial

Solbær er hardføre planter, godt tilpasset norske forhold. Forskerne mener bærene har et spennende potensial både for norsk landbruk og forbrukere som ønsker mer variasjon i kostholdet.

– Med solid kunnskap og tydelig kommunikasjon kan solbær få en større plass på norske tallerkener – uten å love mer enn forskningen kan dokumentere, sier Hykkerud.

Referanse:

Kjersti Aaby og Anne Linn Hykkerud: Næringsinnhold og helseeffekter av Ribes med hovedvekt på solbær – Hva er funnene i forskningsstudier og hva kan brukes i markedsføring av Ribes som sunne produkter? Forskningsrapport, Nofima, 2025. Doi.org/10.21357/h6z0-r626

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Når maten svikter, svekkes elgen i flere generasjoner

• 

  Mer vann, mindre utslipp: Nye funn fra myr i Finnmark

• 

  Hvor mye matjord går tapt for å lage ferdigplen?

• 

  Vet du hva verddevuohta betyr?

• 

  Hårfeller gi svar om brunbjørn: – Det er færrest bjørner i nærheten av Karasjok sentrum

• 

  Her har hver fjerde fugl forsvunnet

Du finner flere artikler fra NIBIO her.