Norge får kritikk for å ta maten fra hvaler og pingviner i Antarktis

«Selv om Norge fortsatt på skammelig vis dreper hundrevis av vågehvaler i Arktis, jakter landet ikke lenger på knølhval, blåhval og finnhval i Antarktis – i stedet stjeler de maten deres.»

Det skriver Mark Lynas i forordet til en rapport fra miljøorganisasjonen WePlanet, «Licence to krill?».

Maten det er snakk om, er krill, rekelignende krepsdyr i havet som blir mellom to og fem centimeter store.

I Antarktis finnes det store stimer av dem. Krillen er en grunnstein i næringskjeden og er mat for fisk, pingviner, hval og sel. 

Krillen er også interessant for fiskerier. Den tas opp for å utvinne protein og omega-3 til laksefôr, dyrefôr og kosttilskudd.

– Bør ikke være noe fiskeri der

I 2025 ble det fisket rundt 620.000 tonn krill i Antarktis. 

Det er nok til å mette 850 blåhvaler i løpet av en sesong eller oppfostre 31 millioner adeliepingviner, fire ganger dagens globale populasjon, ifølge WePlanet. 

Norske selskaper fisker mest og står for rundt 60 prosent av fangsten. Det får miljøforkjempere internasjonalt til å reagere. 

– Det bør ikke være noe fiskeri i Antarktis. Det er et område som deles og er felles for hele menneskeheten, sier Max Bello til forskning.no. 

– Hvorfor er det slik at noen få, som har pengene og kapasiteten, skal tjene seg enda rikere ved å ta det som er ditt, mitt, våre barns og andre generasjoner etter oss?

Chilenske Max Bello har i flere tiår jobbet med marint vern og med internasjonal havpolitikk i ulike organisasjoner. Nå jobber han for økt vern i Antarktis via Blue Marine Foundation og initiativet Our Antarctica.

Mener forståelsen av krillbestanden ikke er god nok

Bello sier at det har vært få kartlegginger av krillbestanden. Han mener kunnskapen om krillbestanden ikke er god nok og at det ikke tas nok hensyn til klimaendringer eller at ulike dyrearter beiter av krillen. 

– Forståelsen vår av krillbestanden er fortsatt mangelfull. Biomasseundersøkelsene er begrensede, og noen av de vitenskapelige vurderingene som ligger til grunn, er utdaterte, samtidig som miljøet i Antarktis selv er i rask endring.

Krillfisket legger press på et økosystem som er et av de mest sårbare og mest påvirkede av klimaendringer, sier han. 

– Bekymringen min er at vi fjerner krill fra et økosystem i rask endring uten å ha et tilstrekkelig helhetlig bilde av hvordan krillbestandene, klimaendringene og bestander av predatorer som er i ferd med å ta seg opp igjen, påvirker hverandre.

Krillfiske er ikke et spørsmål om matsikkerhet, sier Bello. 

– Nesten 80 prosent av krillen går til dyrefôr, først og fremst laks. 

– En veldig liten andel går til å ekstrahere olje til kosttilskudd. Helseeffekten er ikke fullt ut definert, og uansett kan man ekstrahere omega-3 fra alger isteden. 

– Det er ikke slik at noen trenger denne oljen, det er et rent luksusprodukt. De som kjøper norsk laks, er ikke de som trenger proteinet, det er folk som kan betale for det. 

Er en grense ved 620.000 tonn

Det er Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR) som bestemmer hvor mye og i hvilke områder krill kan fiskes.

Krillfisket foregår i områdene 48.1 til 48.4, i nærheten av Antarktishalvøya, Sør-Orknøyene, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.

Krillbestanden i disse områdene ble målt å være rundt 60 millioner tonn i år 2000 og 63 millioner tonn i 2019. Det gjøres årlige målinger i deler av fiskeområdet. 

Det er satt en grense som gjør at fisket stoppes dersom det fanges 620.000 tonn i disse fire områdene.

Andrew Lowther forsker på pingviner og dyreliv i Antarktis og reiser jevnlig på feltarbeid. Han har vært vitenskapelig rådgiver for den norske delegasjonen til CCAMLR i ti år.

Han deler ikke miljøorganisasjonenes bekymring for at fiskere tar maten fra dyrene.

Lowther sier at argumentene deres noen ganger går i sirkel: At det er for lite mat til at hval-populasjoner kan hente seg inn og at det samtidig ikke er gode nok data om krillbestanden.

– Hvalbestandene er på vei tilbake til nivåene fra før hvalfangsten. Det vet vi, vi har telt.

Skjør balanse

Max Bello forteller at han fikk øynene opp for hvor viktig krill er for livet i Antarktis da han selv var der med Chilean Antarctic Institute og forsket på antarktisk pelssel og pingviner. 

– Vi så hvor avhengige de var av krill og hvor viktig det var for dem å kunne dra til spesifikke steder for å få tak i den. 

Det er en skjør balanse. Hvis det er dårlig næringstilgang, er kolonien sårbar, sier han. 

Krillen er på sin side avhengig av sjøis, sier Bello. De spiser alger under isen om vinteren. Hvis det er mindre is, er det mindre mat for dem. 

– Dermed blir krill ekstremt påvirket av klimaendringer.

– Må stille riktige spørsmål

Sliter pingviner fordi fiskerier tar maten fra dem? 

Det er feil spørsmål å stille, sier Lowther.

Det går definitivt nedover med pingviner i Antarktis, sier han. 

– Hvis du ikke liker fiskeri, vil du spørre om pingviner påvirkes av fiske. Du glemmer å spørre om pingviner påvirkes av andre ting, som klimaendringer. 

Ettersom det blir varmere, kommer det mer regn. Pingvinungenes dun holder dem varme i kaldt vær, men ikke vått vær, så de kan fryse ihjel, forteller Lowther.

En annen mulig påvirkning er konkurranse med hvaler. 

– Hvaler har kommet tilbake, og de tar mange ganger mer krill enn fiskerier. 

– Jeg støtter ikke fiskerier, men hvis du skal bruke vitenskap, må du stille de riktige spørsmålene. 

Én prosent av bestanden

Lowther forteller at mengden krill som tas ut, ligger godt innenfor det forskere har vurdert som bærekraftig. 

Da er det beregnet hvor mye krill dyrene i Antarktis trenger og deretter lagt inn ekstra sikkerhetsmarginer.  

Disse analysene tilsier at det kan tas ut 688.000 tonn alene i område 48.1, ved Antarktis-halvøya, uten at det skal være et problem for økosystemet, sier Lowther. 

– Den totale fangstgrensen, som ikke er vitenskapelig fundert, er på 620.000 tonn. Vitenskapen forteller at du kan ta mye mer. 

620.000 tonn utgjør rundt én prosent av den totale populasjonen i fiskeområdene.

Mangler regel som hindrer at fisket konsentreres

Tidligere måtte fisket fordeles mellom de fire sonene 48.1 til 48.4, men denne regelen ble opphevet i 2024, så nå kan fisket i større grad konsentreres, ifølge Max Bello. 

Hvor og når fisket foregår, er like viktig som mengden, sier han. 

– Krill er konsentrert i bestemte områder, og dette er ofte de samme beiteområdene som brukes av predatorene som er avhengige av krillen. Dersom fisket konsentreres i disse områdene, kan det føre til et betydelig lokalt press, selv om den totale fangsten virker liten sammenlignet med den estimerte totale biomassen.

Lowther er enig i at dette må forandres. Et nytt forvaltningssystem diskuteres nå i CCAMLR.

Det skal si i hvilke områder det er tillatt å fiske, når ulike områder skal være åpne for fiske, hvor mye som kan fiskes hvor og hvordan en skal forske og overvåke der.

Forslaget som nå ligger på bordet, er godt, mener Lowther, bare partene blir enige.

Håper norske representanter vil jobbe for mer vern

Det neste årlige møtet i CCAMLR er i oktober. Max Bello håper norske representanter vil støtte gode forslag om vern uten å be om mer krillfiske. 

– Jeg håper også at de vil kommunisere det de gjør til nordmenn. 

81 prosent av nordmenn kjenner ikke til at norske fiskefartøy driver med krillfiske i Antarktis, ifølge en undersøkelse gjort av Our Antarctica. Rundt halvparten sa de var bekymret da de lærte om krillens rolle i økosystemet og norsk involvering. 

– Norge må slutte å si at de er gode støttespillere for bevaring i Antarktis når det er de som tar mest, sier Bello. 

LES OGSÅ

Har utforsket undersjøiske fjell i Arktis: – Som å oppdage Jotunheimen med lommelykt

Hai filmet for første gang i Antarktis – hva kan være forklaringen?