– For enkelt å forklare med at østtyskerne har blitt høyreradikale eller nazister

To nye delstatsvalg i det tidligere Øst-Tyskland kan endre Tyskland.

Det innvandringskritiske og Russland-vennlige partiet Alternative für Deutschland (AfD) fikk for to uker siden nesten 44 prosent av stemmene i delstaten Sachsen-Anhalt. 

Kristeligdemokratene (CDU), som i dag leder en koalisjonsregjering i delstaten, ble mer enn halvert og falt til 17,2 prosent. 

Det tyske magasinet Der Spiegel kaller valgresultatet «et politisk jordskjelv»

Nytt jordskjelv

Nylig kom et nytt jordskjelv.

Det foreløpige sluttresultatet viser at AfD får 38,2 prosent av stemmene i delstatsvalget i Mecklenburg-Vorpommern. Dette er mer enn en dobling siden valget i 2021.

CDU fikk bare 4,9 prosent og falt dermed ut av delstatsparlamentet.

Forbundskansler og CDU-leder Friedrich Merz kaller valgresultatet for en katastrofe. 

Hva skjer med Tyskland? 

Den tyske sikkerhetstjenesten klassifiserte i fjor AfD som et høyreekstremistisk parti. AfD gikk til sak, og den er nå til behandling i en domstol.

Partiet har lovet velgerne en offensiv deportasjon og «remigrasjon» av innvandrere. Det skal også omfatte ukrainere.

De ønsker også en ny skolepolitikk. Partiet vil blant annet forby regnbueflagg i skolene og ha en historieundervisning som legger mindre vekt på Adolf Hitler og mer om Bismarck og det tyske keiserriket. 

Mange er sjokkert over den store framgangen til AfD i Tyskland, et land man har tenkt var «vaksinert» mot høyreradikale ideer med sin historie.

Tror ikke alle er nynazister

Kate Hansen Bundt har bodd i det tidligere Øst-Tyskland. Hun har vært tilknyttet NUPI, der hun i sin tid forsket på Tysklands politiske utvikling og rolle i Europa. I dag er hun generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.

Bundt synes det er bekymringsfullt at antidemokratiske og autoritære stemmer med lettvinte løsninger på kompliserte spørsmål får så høy oppslutning. 

Men hun synes ikke vi skal få panikk og tro at nazismen er kommet tilbake i Tyskland. 

– Jeg har ingen tro på at nærmere 40 prosent av velgerne i Sachsen-Anhalt eller Mecklenburg-Vorpommern er nynazister. Noen er nok det, men ikke mange. 

Føler seg fortsatt annenrangs

Det finnes spesielt en eldre generasjon i øst som er bekymret for muslimsk innvandring. Der bor også mennesker som opplever at de henger etter i det gjenforente Tyskland. Og det er mange som fortsatt føler seg som annenrangs borgere, ifølge Bundt. 

– Men det er for enkelt å forklare det med at østtyskerne har blitt høyreradikale eller nazister, mener hun.

– Hvorfor føler så mange østtyskere seg fortsatt som annenrangs tyskere, så mange år etter gjenforeningen?

– Gjenforeningen i 1990 skjedde på vesttyske premisser. Østtyskerne overtok hele det politiske, økonomiske, sosiale og juridiske systemet til Vest-Tyskland. 

Hele livet deres ble diskreditert

I valgkampen har AFD spilt mye på DDR-nostalgi. AfDs kandidat Ulrich Siegmund har drevet valgkamp på en Simson-moped, som ble produsert i DDR i kommunisttiden. 

Alt som tilhørte DDR-systemet, ble på en måte kastet på historiens skraphaug etter gjenforeningen. Det var også helt naturlig, mener Bundt.

– Det demokratiske, markedsøkonomiske Vest-Tyskland hadde vist seg levedyktig, mens det sosialistiske og totalitære systemet kollapset da Moskva ikke lenger holdt hånden over det.

Men for mange østtyskere innebar dette samtidig en følelse av at hele livshistorien deres ble diskreditert.

– Industrien kollapset, bedrifter ble privatisert, arbeidsledigheten steg dramatisk og mange virksomheter ble overtatt av vesttyske selskaper.

Flyktningekrise var en fødselshjelper

Historikeren Astrid Sverresdottir Dypvik har skrevet boka «Det mørke Tyskland». Der tar hun for seg høyreekstreme miljøer. 

I et intervju med forskning.no i 2025 sa hun at holdningen til innvandring er mye av forklaringen på AfDs fremgang. 

Under flyktningkrisen i 2015 besluttet tidligere forbundskansler Angela Merkel at Tyskland skulle ta imot 900.000 asylsøkere i løpet av året. 

Dette løftet AfD fra å være et lite protestparti til å bli en sterk kraft i tysk politikk, mener Dypvik.

Folk i det tidligere Øst-Tyskland er markant mer fremmedfiendtlig enn andre tyskere, til tross for at 95 prosent av dem som har innvandrerbakgrunn bor enten i vest eller i Berlin. 

Har fått det mye bedre

Mange østtyskere har også fått det mye bedre. 

Lønningene og pensjonene har økt. Infrastrukturen er bedre. Og butikkene er fylt opp med varer som dagens nostalgikere ikke ville funnet i østtyske butikker, sier Bundt.

–  I butikkene i DDR var det ikke mye å få kjøpt. Jeg husker at jeg sto i kø fordi det plutselig var kommet tomater til byen. Jeg skulle lage spagetti bolognese, men da jeg kom fram, var det tomt, forteller Bundt.

Materielt har det altså blitt mye bedre. Men den økonomiske og institusjonelle makten i det gjenforente Tyskland befinner seg fortsatt i stor grad i vest.

– De store formuene er i Vest-Tyskland. De store selskapene har i hovedsak hovedkontorene sine i vest. Dermed befinner også toppjobbene og styreposisjonene og investorene, advokatene og nettverkene som hører til de store selskapene seg der.

Forskjellene går i arv

– I Vest-Tyskland har familier kunnet bygge opp formuer over lang tid. Eier du derimot et hus på landsbygda i Mecklenburg-Vorpommern eller Sachsen-Anhalt, i et område som har mistet mye av befolkningen, er ikke verdien nødvendigvis særlig stor.

Mange unge har flyttet vestover, særlig unge kvinner og personer med høyere utdanning.

De som blir igjen, er oftere eldre, personer i tradisjonelle manuelle yrker eller folk som arbeider i landbruket. Mange opplever at de bor i områder som har liten betydning, eller forblir usett, i det moderne Tyskland, forteller Bundt.

Problemene og de mange oppsigelsene i tysk bilindustri den siste tiden rammer også disse områdene. 

– De har blant annet vært underleverandører til de store bilprodusentene og den store kjemiske industrien.

Har AfD blitt Øst-Tysklands nye folkeparti?

Bundt mener valgresultatet tyder på at partiet har fått en helt annen posisjon i det østlige Tyskland enn tidligere. 

– De har på mange måter blitt et folkeparti i de gamle østtyske delstatene. 

AfD har også klart å mobilisere de som tidligere ikke stemte, påpeker hun. 

De har blitt et parti for de som vil protestere mot de etablerte partiene i sentrum.

Brannmuren under press

Men selv om AfD vinner valg betyr det ikke nødvendigvis at de får regjeringsmakt, mener hun.

De andre store tyske partiene har så langt nektet å samarbeide med AfD. Den såkalte brannmuren står fortsatt fast. 

Men Bundt mener dette blir vanskeligere å opprettholde når AfD får nærmere 40 prosent av stemmene i enkelte delstater. 

– Vi ser en gryende diskusjon. AfD skal ikke slippes inn i koalisjonsregjeringer, men betyr det også at man ikke skal diskutere enkeltsaker med dem når de sitter med så mange representanter i delstatsforsamlinger? 

Hun trekker fram et konkret eksempel:

– Hvis man for eksempel skal bygge en vei et sted i Mecklenburg-Vorpommern, skal man da nekte å snakke med et parti som nesten fikk 40 prosent av stemmene?

Kan få betydelig makt i delstatene

Selv om AfD skulle komme til makten i en delstat, kan partiet ikke bestemme over tysk utenrikspolitikk og forsvarspolitikk. Heller ikke støtten til Ukraina, som partiet ønsker å stanse. 

Men delstaten har betydelig myndighet over blant annet skole og utdanning, politi og deler av justisområdet og kriminalitetsbekjempelsen. 

– AfD har sagt at de ønsker å sende tilbake en god del innvandrere. 

Der har ikke delstatene all den myndigheten partiet kan gi inntrykk av. Men de kan blant annet påvirke hvordan bosetting og integrering praktiseres lokalt.

Dermed kan AfD få mulighet for å gjennomføre deler av politikken dersom de slippes inn, mener Bundt.

Trekker fram Sverige

Noen i Tyskland trekker fram det som har skjedd i Sverige når de diskuterer om det finnes alternativer til enten å slippe AfD inn i regjering eller holde dem helt utenfor. 

– Der har regjeringspartiene fått støtte fra Sverigedemokraterna, uten at Sverigedemokraterna har sittet i regjeringen. På den måten har de blitt ansvarliggjort for politikken regjeringen har ført.

Bundt tror diskusjonen om hvordan de etablerte partiene skal forholde seg til AfD bare vil bli vanskeligere, gitt Tysklands historie. 

– Kan det å holde dem utenfor føre til at de får enda større oppslutning?

– Ja absolutt, og dette blir et av de store spørsmålene framover. 

LES OGSÅ

Eksperter tvilende til fransk-britisk atom­paraply for Europa

I dag kan en av tre tyskere stemme på et Putin-vennlig parti

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på