Stadig flere land anerkjenner Palestina som selvstendig stat. Hva har det å si?
Mer enn 150 av verdens 193 land har anerkjent Palestina som en selvstendig stat. Forskere er kritiske til om det vil ha noen betydning.
Storbritannias statsminister Keir Starmer (venstre) og Palestinas president Mahmoud Abbas (høyre) i London tidligere i september.(Foto: Jack Taylor, Reuters, NTB)
Norge, Irland og Spania valgte å gjøre det i fjor. Denne
måneden har elleve nye land gjort det samme.
Blant disse er Storbritannia, der statsminister Keir Starmer har sagt at avgjørelsen om å
anerkjenne Palestina vil gjenopplive håpet om fred og tostatsløsning, ifølge BBC News.
Iver Neumann, diplomati-ekspert og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, er ikke enig i dette.
– Mange av disse
anerkjennelsene kommer for sent til at det trolig vil ha noen betydning, mener
Neumann.
Neumann har, blant annet, vært rådgiver og seniorrådgiver for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.(Foto: Fridtjof Nansens Institutt)
En rapport fra FN konkluderer med at Israel viser klar vilje
til å ta varig kontroll over Gaza.
I tillegg har Israel kontroll over
Vestbredden, med unntak av noen områder som har begrenset palestinsk selvstyre.
– Når Israel har som hensikt å ta over hele området som vi i
dag kjenner som Palestina hva vil da være igjen av territoriet som skal være
grunnlaget for en Palestina-stat? spør Neumann.
Neumann poengterer at det er påfallende at man velger å
anerkjenne Palestina når det nesten ikke er noe område av Palestina igjen.
Neumann mener at en tostatsløsning virker mindre sannsynlig
nå enn på flere tiår.
Erik Skare, Midtøsten-ekspert og forsker ved Universitetet i Oslo, stiller seg bak påstanden.
– Dette er først og fremst en symbolhandling fra europeiske
stater og vil ha liten praktisk betydning dersom det ikke følges opp av
konkret politikk, for eksempel sanksjoner eller betingelser, presiserer Skare.
– Vi har en tendens til å tenke at ting ordner seg til slutt.
Det er ikke sikkert at det gjør det i dette tilfellet, sier han.
En markant høyredreining
Skare peker på en rekke hendelser som har bidratt til å
gjøre en tostatsløsning svært usannsynlig.
Blant disse er den markante høyredreiningen
i israelsk politikk siden «den andre intifadaen», en motstandskamp ledet av
palestinske opprørsgrupper og militære styrker på 2000-tallet.
Etter dette skjerpet Israel kontrollen ytterligere
over Gaza og Vestbredden.
Annonse
– Helt siden dette har en tostatsløsning fremstått totalt
usannsynlig, forteller Skare.
Skare mener anerkjennelsen av Palestina viser at Israel stadig blir mer isolert internasjonalt.(Foto: Silje Pileberg)
Trege til
å hive seg på trenden
Skare mener at trenden om å anerkjenne Palestina, som har
oppstått blant vestlige land den siste tiden, trolig er en reaksjon på at FNs
uavhengige granskningskomite slår fast at det foregår et folkemord på Gaza, til
tross for at Israel avviser dette.
Skare presiserer samtidig at de fleste av verdens land
allerede har anerkjent Palestina som stat, mens vesten og Europa har hengt bak
på dette området.
Det finnes flere grunner til dette, og det ene utelukker ikke det andre, forteller Skare.
– En åpenbar årsak er skyldfølelse etter holocaust og den
europeiske antisemittismen, forteller han.
Skare viser også til en ideologisk og politisk
identifisering med Israel ettersom landet av mange blir sett på som et vestlig demokrati.
Diplomati-forsker Neumann er enig i at vesten har vært trege
med å anerkjenne Palestina, og peker på noe av de samme årsakene.
– Det er nok mange politikere som har innsett at de har vært sene
til å forstå at det er en andrepart som lider store tap av Israels politikk, sier
Neumann.