Norske medier behandler pornografi først og fremst som kuriosa og forbrukerstoff, viser ny studie.
Forskerne har studert hvordan VG, Aftenposten, NRK og TV2 Dagbladet dekker porno.(Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen, NTB)
Anne BitschAnneBitschAnne Bitschfrilansjournalist for nyhetsmagasinet kilden
Publisert
– Norske medier lar kommersiell medielogikk styre alt fra bildebruk til kilder og vinkling i sin dekning av porno, sier Liv Iren Hognestad.
Hun er førstelektor ved NLA Høgskolen i Kristiansand og har sammen med kollegaen Hilde Kristin Dahlstrøm analysert nesten 600 artikler om porno. Artiklene var hentet fra VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK og TV2 og var fra 2020–2023.
– I den norske mediedekningen er det en mer åpen tilnærming til porno. Det omtales ikke som så fælt og negativt, sier Hognestad.
Halvparten av norske ungdommer har sett porno
Ifølge Medietilsynet rapporterer over halvparten av norske ungdommer mellom 13 og 18 år å ha sett på pornografi på nettet.
Men i motsetning til andre land har den økte utbredelsen og forbruket ikke ført til moralsk panikk i medienes dekning av porno.
Forskerne fant ut at mediene ofte skriver om porno som underholdning. De skriver også artikler med råd om hvordan leseren kan få et bedre sexliv.
Men mediene skriver også om pornoens rolle i samfunnet.
– For eksempel hvordan pornobruk påvirker samfunn og individ. Det handler ikke bare om at pornobruken i seg selv er feil, men at det har skjedd i feil sammenheng, forklarer Hognestad.
Som eksempel trekker hun frem saker der politikere har sett på porno i upassende settinger.
– Og så er det dette aspektet med at porno kan være skadelig, særlig for barn. Det dukker opp i noen tilfeller, men ikke så mange.
Det at store, norske medier dekker porno som underholdning skiller seg fra hvordan det omtales i media i USA. Der har 17 amerikanske stater definert porno og pornoavhengighet som en «folkehelsekrise».
– I vårt materiale finner vi ingenting som peker i den retningen. Det er ganske store kulturelle forskjeller mellom Norge og USA. Og innad i det amerikanske samfunnet er det også store kontraster, politisk og kulturelt, sier Hognestad som selv har bodd i USA.
De to Kristiansand-forskerne satte i gang denne forskningen blant annet som følge av en del medieoppslag lokalt. Fædrelandsvennen og NRK var blant mediene som publiserte saker som antydet en forbindelse mellom overgrep og porno.
– Da var en ansatt ved overgrepsmottaket og lederen for seksjon for grov vold og seksuelle overgrep ved Agder politidistrikt ute og advarte mot alvorlige og stadig grovere overgrep blant unge overgripere og ofre.
Koblingen mellom porno og overgrep har forskere og feministiske aktivister lenge vært opptatt av og den er et tema som vekker engasjement og debatt, både i offentligheten og forskermiljøene. Forskningen på feltet gir imidlertid ikke entydige svar på om en slik sammenheng eksisterer.
Annonse
Noen studier viser at menn med høy fiendtlighet mot kvinner også har et høyt forbruk av porno med aggressivt innhold og dermed kan befinne seg i en risikogruppe for å utøve seksuell vold.
Andre studier peker på at pornografi ikke i seg selv utløser vold, men at den kan være én av mange negative faktorer.
I den norske mediedekningen har man en en mer åpen tilnærming til porno, ifølge Liv Iren Hognestad.(Foto: NLA)
Lite politikere
– Perspektivet på forholdet mellom porno og negativ seksualkultur har fått en del oppmerksomhet lokalt her på Sørlandet, men vi fant veldig lite av det i vårt landsdekkende materiale, uttaler Hognestad videre.
Det var porno som underholdningselement som suverent dominerte den nasjonale mediedekningen i 2020–2023, ifølge den nye studien.
Hognestad forteller også at politikere og fagpersoner i liten grad ble brukt som kilder i mediedekningen.
I stedet var kildene ofte utenlandske kilder fra andre medier. Dette funnet overrasket de to forskerne.
– Vi var ikke forberedt på at utenlandske medier ble brukt som kilde, sier Hognestad.
Det var forskjeller mellom mediehusene, men ikke så store som man skulle tro, ifølge Hognestad.
– Dagbladet og TV 2 har mye underholdning og mange kjendiser, mens NRK helt tydelig har flest saker med flere kilder, som vi tenker er et kvalitetsstempel. Men samtidig ser vi at flertallet av sakene til NRK enten har få eller ingen muntlige kilder og også refererer til utenlandske medier. Så det er ganske stort spenn her, utdyper forskeren.
Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt ved journalistikk og mediefag på Oslo Met. Hun er ikke overrasket over de nye forskningsresultatene.
– At artikler om pornografi ofte er vinklet mot det kuriøse, mot det som er merkelig, oppsiktsvekkende og annerledes, er trekk vi kjenner igjen fra andre typer journalistikk innenfor underholdningsfeltet også.
Hun sier at hun synes det er interessant at den nye studien også dokumenterte at så mye som halvparten av oppslagene til NRK handlet om pornoens rolle i samfunnet.
Kristin Skare Orgeret er professor ved Institutt ved journalistikk og mediefag på Oslo Met og er ikke overrasket over funnene til Hognestad og kolleger.(Foto: Sonja Balci, OsloMet)
De vanligste bildene
– Den aller vanligste typen foto eller illustrasjoner var intime bilder, sier Liv Iren Hognestad.
Fotografiene som ble brukt til å illustrere sakene, var ikke nødvendigvis av personene som var omtalt der, men valgt for å fange lesernes oppmerksomhet.
38 prosent av sakene var illustrert med intime bilder eller bilder som gir intime assosiasjoner.
– De forestilte typisk par med lite eller sexy bekledning i en soveromssetting.
Hognestad forteller videre at det ofte er kvinnen som er i sentrum på bildene, og at de fremstilles som innbydende mens mannen er mer tilbaketrukket. Dette funnet passer også med tidligere forskningsfunn.
Illustrasjonene var sjelden av skeive eller av lesbisk og homofilt begjær og seksualitet:
– Det vanligste var av heteroseksuelle par. En liten håndfull bilder illustrerte samlivsproblemer. Vi fant også bilder av personer som jobbet med porno og da hovedsakelig sensuelle bilder av kvinner.
Annonse
Også når det gjaldt stereotyp bildebruk var det forskjeller mellom mediehusene, ifølge studien.
Dagbladet, VG og TV2 hadde det høyeste antallet intime illustrasjoner, henholdsvis 45, 40 og 30 prosent, mens NRK og Aftenposten hadde en mye lavere andel intime illustrasjoner, henholdsvis 23 og 14 prosent.
– Mediene kunne godt være mer oppmerksomme på hvilket inntrykk særlig unge som ser porno sitter igjen med, hvilke urealistiske holdninger det gir til hvordan kropper skal se ut og hvordan sex skal være for eksempel. Det kan ramme unge menn også, sier Orgeret ved OsloMet.
Ifølge studien gjør det at porno dekkes som underholdning at de strukturelle aspektene knyttet til porno som forbruksvare og industri ikke får plass i mediedekningen.
– Det økonomiske aspektet får lite oppmerksomhet i mediedekningen, sier Hognestad.
– Det er saker som skildrer hvordan pornoskuespillere forteller om at de tjener bra og lever godt med å selge seksuelle tjenester, men vi finner ingen kritisk tilnærming til porno som bransje til tross for at det er en av de sterkest voksende økonomiene på verdensbasis.
Forskerne skriver i studien at det kan skyldes at slike saker er kostbare og tidkrevende å produsere og at media derfor ikke prioriterer dem.
Når pornografi ikke behandles som det det er – en industri – og ikke heller har et bredt kildeutvalg, svikter journalistikken på mange måter sitt samfunnsoppdrag, mener Hognestad.
En journalistisk blindflekk
Kristin Skare Orgeret er delvis enig.
– En kritisk tilnærming til pornoindustrien forblir en blindflekk i mediene, men det er også en del av medienes samfunnsoppdrag å vise frem både positive og negative sider ved porno og pornoindustrien.
Hun understreker at det er viktig å få frem at porno er laget for å tjene penger og at voldelig porno er ulovlig.
Annonse
I studien konkluderer Hognestad og Dahlstrøm med at det er en ganske bred aksept for porno i befolkningen, i mediene og på den politiske arenaen.
– Nyhetsmedienes dekning av porno som underholdende og kuriøs bidrar til å få flere lesere, mens den kritiske tilnærming til pornoindustrien blir en tilnærmet journalistisk blindflekk, avslutter Hognestad.
