Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Denne testen kan avsløre demens tidlig
En enkel blodprøve kan oppdage endringer i hjernen ved Alzheimers sykdom. Testen tas nå i bruk ved flere sykehus.
Blodprøver vil sannsynligvis være viktig for at nye Alzheimer-medisiner skal kunne tas i bruk i stor skala.(Illustrasjonsfoto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
– En test av blodet vil kunne gi
informasjon som vi fram til nå har måttet få ved å undersøke væske fra ryggmarg
eller ved avansert diagnose med bruk av bilder.
Det forteller Geir Selbæk. Han er professor
og leder for forskning i Nasjonalt senter for aldring og helse.
Blodprøven gir ikke diagnosen alene, men er et viktig tillegg i utredningen, sier Geir Selbæk.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
– Per i dag kan denne testen bare bestilles av leger i sykehusene, sier han.
Hvordan virker testen?
– Analyse av blodet med bruk av nye såkalte biomarkører, blir sannsynligvis viktige for at nye medisiner skal kunne tas i bruk i stor
skala, sier han.
Biomarkører er stoff eller molekyl som kan måles eller påvises i kroppen eller i
celler. De forteller noe om en tilstand. I framtiden kan det bli aktuelt at
fastlegene bruker dette.
Hos personer med Alzheimers sykdom klumper
proteinet beta-amyloid seg sammen. Det danner seg såkalt plakk i hjernen.
Det er dette fagfolk nå indirekte kan
identifisere i blodet gjennom en enkel test.
Hva tester blodprøven?
Hos personer med Alzheimers sykdom klumper proteinet beta-amyloid seg sammen. Det dannes såkalt plakk i hjernen.
Testen måler konsentrasjonen av p-tau217 i blodet. Det har en sterk sammenheng med mengden av beta-amyloid i hjernen.
Dermed kan høye nok verdier av p-tau217 i blodet bidra til å påvise Alzheimer-relaterte forandringer i hjernen, mener forskere.
– Disse medisinene virker best før symptomene blir omfattende. Derfor må plakket påvises tidlig. Blodprøven gir ikke diagnosen alene, men er et viktig tillegg i utredningen, sier Selbæk.
Podkast: Superaldring, språk og Alzheimers – kroppens og hjernens motstandskraft
Faste deltakere i Aldring og helse-podden er professor og forskningssjef Geir Selbæk og programleder Petter Hveem.
Hveem forteller om denne episoden: «Tidligere har vi snakket om verdens lengstlevende, som ble hele 117 år. Ny svensk forskning viser hva som kjennetegner dem som lever til de blir 100. Vi utforsker også om noen faktisk har motstandsdyktighet mot Alzheimers, og om det å kunne flere språk kan gi motstandskraft mot aldring.
Og vi tar for oss en helt fersk nyhet: I Norge tas det nå i bruk blodprøver som kan avdekke Alzheimer-forandringer i hjernen tidlig som kan åpne for nye behandlingsmuligheter.»
Du finner lenke til hele episoden nederst i artikkelen.
Testen har noen begrensninger
Selbæk understreker at det er noen
begrensninger ved bruk av testen.
– For det første kan den ikke brukes som
screening av Alzheimers sykdom i befolkningen siden den er mindre presis hos
personer uten symptomer. Dessuten betyr ikke et positivt funn nødvendigvis at
personen faktisk utvikler demens, sier han.
Men Selbæk ser en tydelig mulighet hvis
den positive utviklingen innenfor diagnostikk og behandling fortsetter.
– Et drømme-scenario er at de studiene som nå starter tidlig i forløpet av demens, viser at det å fjerne plakket bremser sykdommen betydelig. I så fall kan trolig mange leve lenger uten å få demens, sier han.
