Overvektig? Kunstig intelligens kan gi deg et ekstra dytt
KI slår ikke menneskelig hjelp, men kan gi andre fordeler, viser forskning.
Folk med overvekt mister ikke flere kilo med en KI-app, men kommer raskere i gang.(Illustrasjonsfoto: NTB)
Line FelholtLineFelholtLine FelholtJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Hva er best? Å gå til en menneskelig rådgiver for å få hjelp med overvekten eller å bli hjemme og snakke med kunstig intelligens på skjermen?
Svaret er: Det spiller ingen rolle.
En ny studie viser at resultatet blir det samme når personer med risiko for diabetes får livsstilsråd fra en KI-basert app og når de deltar i grupper ledet av menneskelige rådgivere. Forskere ved det anerkjente amerikanske universitetet Johns Hopkins står bak studien.
For helsa ble resultatet det samme.
Likevel én fordel med KI
Men når det gjelder å faktisk møte opp hos coachen eller starte programmet i appen, ser KI ut til å ha en fordel.
– For voksne med prediabetes og overvekt eller fedme kan et fullt automatisert KI-ledet DPP (program for å forebygge diabetes, red.anm.) være et levedyktig alternativ til et DPP ledet av menneskelige coacher, skriver forskerne i studien.
Niels Jessen, klinisk professor og forskningsleder ved Aarhus Universitet og Steno Diabetes Center Aarhus, forsker på nettopp type 2-diabetes.
Han har lest studien og synes den er interessant, veldig relevant og grundig. Men han vil legge til et viktig poeng:
– De finner at det er like dårlig å bruke KI-systemer som å gå til et menneske for å få hjelp med livsstilsendringer.
Forskerne fulgte 368 middelaldrende deltakere med overvekt og prediabetes.
Deltakerne fulgte enten et ett-årig, menneskestyrt program for å endre livsstil eller en KI-basert app som ga personlige pushvarsler og veiledet om vektkontroll, fysisk aktivitet og kosthold.
Studien skal være det første randomiserte, kontrollerte kliniske forsøket i fase III på området og følger dermed den høyeste vitenskapelige standarden som finnes.
Den danske diabetes-professoren roser forskerne for dette.
– De amerikanske forskerne bruker en grundig vitenskapelig metode for å adressere hvordan man håndterer en stor helseutfordring, sier Jessen.
Usynlig tak hindrer endring av vaner
Etter 12 måneder hadde deltakernes risiko for å utvikle diabetes bare falt med 31,7 prosent i KI-gruppen og 31,9 prosent blant dem som fikk veiledning fra et menneske.
Annonse
Altså stort sett samme resultater – eller rettere sagt: manglende resultater.
– Det er et «glass-tak» for hvor langt man kan nå med livsstilsendringer, sier Jessen.
Han bruker glass-taket som metafor for den usynlige og ofte ubevisste barrieren folk har mot å endre livsstil.
Derfor er livsstilssykdommer et av områdene der forskere virkelig setter alle kluter til.
– For vi må da kunne gjøre det bedre, sier Jessen.
Forskere fortsetter å lete etter nye måter å lykkes med livsstilsendringer på.
– Det brukes fryktelig mye ressurser og frustrasjoner på dette. Både på system- og individnivå, sier Jessen.
– Og denne studien endrer ikke på at vi fortsatt ikke har kommet så langt i å lykkes med livsstilsendringer. Mange legger på seg igjen, og blodsukkeret stiger.
KI kan spare ressurser
Men studiens resultater kan kanskje føre til at vi ikke kaster bort så mye penger på coaching. Bruker folk i stedet KI, med de samme resultatene, så er det penger spart.
Her kan den amerikanske studien gi rom for refleksjon, mener Jessen.
Covid-19 påvirket studien
Studien ble påvirket av covid-19-pandemien. Det førte til at all menneskelig rådgivning gikk fra å være personlig til å bli fjernundervisning via gruppevideo-konferanser. Men det var fortsatt utdannede livsstilscoacher som ledet øktene.
At en skjerm kom imellom deltakerne og menneske-coachen, viste seg å ikke ha noe særlig å si. Forskerne valgte nemlig å sammenligne resultatene sine med tidligere studier, som har vist lignende resultater for voksne med prediabetes som får menneskeledet rådgivning.
Niels Jessen er trygg på studiens resultater selv om covid-19 endret designet.
– Jeg er med på at skiftet fra personlig rådgivning til skjerm ikke betyr noe. Ingen forskning er løsrevet fra sin tid, sier Jessen.
I et ressurskrevende samfunn må vi vurdere hva vi bruker mennesker til.
Annonse
– Hvis KI hjelper like mye som mennesker, bør vi kanskje ikke bruke flere mennesker til å sitte og snakke sammen, sier Jessen.
– Dette kan studien brukes til. Det har den både tyngde og styrke til, sier han.
Men studien finner altså én fordel ved KI-rådgivningen.
Deltakerne som brukte appen, kom raskere i gang med programmet enn dem som fikk menneskehjelp: 93,4 prosent mot 82,7 prosent. Og flere i app-gruppen fullførte programmet: 63,9 prosent mot 50,3 prosent.
Forskere bak studien mener det kan skyldes at det å komme i gang er den største barrieren mot å gjennomføre diabetesforebyggende programmer.
Den enkle tilgangen til KI-appen økte deltakernes engasjement, ifølge forskerne.
Jessen mener det ikke finnes noen raske løsninger som sikrer varige livsstilsendringer når folk allerede har dårlige vaner.
Kirurgi og slankemedisiner er noen av verktøyene som finnes, men fremtiden ligger for alvor et annet sted, ifølge Jessen:
– Jeg tror mye mer på forebygging. Vi bør ikke bruke masse tid på å skape små endringer i voksnes vaner, som er vanskelige å endre.
