Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Barna ville ikke leke med dukkene med fasong, og de med mørkest hudfarge ble de onde i leken
Barna gir dukkene egenskaper ut fra dukkenes hudfarge og kroppsfasong, forklarer forsker.
Da forskerne spurte barna hvorfor den mørke dukken ble den slemme i leken, kunne de fleste barna ikke forklare det. Dette viser at det handler om til dels ubevisste mønstre, forklarer professorene Carla Ramirez og Marit Ursin.(Foto: Asiasta Dolls Collector)
I lek med Barbie-dukker oppsto uventede situasjoner med rasistiske og diskriminerende innslag hos førsteklassinger.
Men i lek med hverandre var barna inkluderende, og leken foregikk på tvers av sosiale lag og hudfarger.
Forskere har fulgt en førsteklasse i en norsk storby gjennom barnas første skoleår. Klassen besto av elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn og hadde et sammensatt mangfold av etnisitet.
Forskerne ved NTNU ville undersøke hvordan vennskap oppstår og skapes hos ferske skoleelever.
Forsker deltok i undervisning, lekestunder og klasseturer
Underveis gjorde forskerne overraskende oppdagelser – og forskningsprosjektet fikk en ny dreining.
– I det første året i barneskolen skjer det mye viktig når det gjelder sosialisering. Vi observerte at barna knyttet vennskap veldig lett, og at dette skjedde på tvers av etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn, sier Marit Ursin.
Hun er professor i tverrfaglig barneforskning og har gjennomført forskningsprosjektet sammen med Carla Ramirez, professor i pedagogikk, og barneforsker Camila Caldeira Langfeldt.
Langfeldt gjennomførte et etnografisk feltarbeid. Det innebærer at hun deltok i undervisning, lekestunder og klasseturer med førsteklassingene.
Hun inviterte også barna til å delta i ulike aktiviteter for å få innblikk i hvordan de forstår mangfold og vennskap.
Noen av situasjonene som Langfeldt fulgte var frilek med Barbie-dukker.
Førsteklassingene hadde Barbie-dukker i mange varianter å leke med.(Foto: Camila Caldeira Langfeldt)
Ønsket mer inkludering, opplevde det motsatte
Den opprinnelige Barbie-dukken som ble lansert i 1959 er en tynn, blond, stereotyp vestlig kvinne.
I dag finnes det mange ulike typer Barbie-dukker, både når det gjelder kroppsfasong og når det gjelder hudfarge og hårtype som speiler etnisitet.
I løpet av skoleåret mottok skolen ulike typer Barbie-dukker som gave av kommunen for å øke inkludering og speile mangfold. Men dette viste seg å ha en form for motsatt effekt, og trigget både rasistiske og diskriminerende reaksjoner hos barna.
– Vi ble overrasket over det som faktisk skjer. Det skapes et hierarki av hvilke dukker barna vil leke mest med og minst med, og barna gir dukkene egenskaper ut fra dukkenes hudfarge og kroppsfasong, sier Carla Ramirez.
De mørkeste dukkene ble ofte de slemme i leken
De hvite og blonde dukkene ble helter og fikk de snille rollene, mens de mørkeste dukkene ble ofte de slemme og onde i historiene som barna skapte, sier Ramirez.(Foto: Camila Caldeira Langfeldt)
– Også de med minoritetsbakgrunn var kritiske til dukkene med mørkest hudfarge. Men samtidig la en av de etnisk norske sin elsk på den aller mørkeste dukken, sier Marit Ursin.
Annonse
I én av lekestundene fikk barna en konkret oppgave om å lage en historie om noen som var lei seg, og at historien skulle ende godt.
– Da vi observerte Barbie-leken, ble vi forundret over rollene de ulike dukkene fikk. De hvite og blonde dukkene ble helter og fikk de snille rollene, mens de mørkeste dukkene ble ofte de slemme og onde i historiene som barna skapte, sier Ramirez.
I lek med hverandre var barna inkluderende
Så er det også viktig å merke seg at dette skjedde i leken med dukkene – men ikke i lek og samvær med hverandre, påpeker forsker Ursin.
– Da var barna inkluderende, og leken foregikk på tvers av sosiale lag og hudfarger. Vi så mye vennskapelig praksis og lite utestenging av barna, sier Ursin.
Det var Barbie-dukkene og leken med dem som ble en katalysator.
Professor Carla Ramirez og professor Marit Ursin ble overrasket over hvordan barna lekte med de forskjellige dukkene.(Foto: Hugo de la Plaza)
De fyldige dukkene ble liggende igjen på gulvet
– De nye, mer mangfoldige Barbie-dukkene bringer noe annet inn i leken enn den opprinnelige Barbie-dukken gjorde. Vi tenker at et større mangfold er bra, men ser at det også hvirvler i gang noe, sier Ursin.
De av Barbie-dukkene som var litt fyldige ble ofte ignorert eller mislikt, og barna så ut til å forbinde slankhet med popularitet og skjønnhet.
– «Hun er så pen!» sa flere barn da de lekte og stelte de slanke dukkene. Vi så at dukkene som var fyldige var de minst populære i leken, og at de lå stort sett på gulvet, sier Ramirez.
Barna reproduserer eksisterende holdninger
Forskerne trekker ingen bastante konklusjoner, men sier at studien har en utforskende innfallsvinkel for å forstå hvorfor og hvordan det skjer.
Annonse
Den mest opplagte tanken er likevel at barna reproduserer holdninger og debatter som finnes i samfunnet, mener Ursin.
– Barna er ikke i seg selv rasistiske, men det oppstår noe i møtet mellom barna og dukkene, sier hun.
– Også interessant å merke seg er at da vi spurte barna i etterkant om hvorfor den mørke dukken ble den slemme i leken, kunne de fleste ikke forklare det. Dette viser at dette handler om til dels ubevisste mønstre, sier Ramirez.
Vi en litt naiv forestilling om det uskyldsrene barnet
Forskerne trekker fram at har vi en litt naiv forestilling om det uskyldsrene barnet i Norge i dag. Derfor blir det også ekstra ubehagelig å oppleve det som kom fram i studien.
– Vi har en slags uskyldstro med tanke på barn og rasisme. Samtidig vet vi at rasistiske holdninger kommer til syne allerede i barnehagen. Og når barna leker, skjer det mye som voksne ikke legger merke til. Det er mye som går under radaren, sier Ursin.
Forskerne understreker at det å oppdage det som skjer i leken også skaper en god anledning til å ta opp vanskelige temaer som rasisme, kroppsskam og diskriminering.
– Voksne har ofte en berøringsangst knyttet til slike vanskelige temaer, og det er ubehagelig å se og oppleve at dette skjer. Men lærerne, og andre voksne som arbeider med barn, bør bruke slike situasjoner til å snakke med barna og hjelpe dem med å forstå og reflektere, sier Ramirez.
På denne måten kan barn lære hvorfor diskriminering og rasisme er skadelig. Samtidig kan det også gi barn som møter dette i hverdagen verktøy til å forstå at dette er galt og at de må varsle voksne om man opplever det.
Barbie representerte en ny kvinnerolle
Vi tenker i dag gjerne på den opprinnelige Barbie-dukken som en jålete, stereoptyp og kanskje litt usunn rollemodell for barn. Men da Barbie kom, representerte hun en ny kvinnetype.
Det var ikke lenger morsrollen og omsorgspersonen som dukken skulle representere, men yrkeskvinnen, den selvstendige, smarte kvinnen.
Annonse
– Barbie var den første dukken som ikke spilte på morsinstinkt og på jentenes fremtidige rolle som husmor og mamma, men som en karrierekvinne. Og det hadde også en frigjørende effekt, sier Ursin.
Superfeminine dukker ble voldelige
Barbie kan ses både som et symbol på skadelige skjønnhetsidealer – og som et verktøy for kreativ og styrkende lek.
Barna bruker henne på mange måter: Noen ganger forsterkes stereotypier, andre ganger utfordrer barna dem, forteller forskerne.
– Vi opplevde også en slags opprørskhet i barna gjennom at de faktisk gjorde de små, superfeminine dukkene til ganske brutale og til dels voldelige i leken og rollespillet, sier Ursin.
Dette kan tolkes som en avvisning av de iboende kjønnsidealene som vi finner i Barbie-dukken, med sine små hender og slanke framtoning, mener forskeren.
Etter lanseringen i 1959, ble Barbie ble etter hvert en av verdens mest kjente dukker og er solgt i flere hundre millioner eksemplarer i over 150 land.
En forløper for Barbie-dukken var den tyske Bild Lilli-dukken, lansert i 1955. Dukken ble solgt i en rekke europeiske land, også Norge.
Bild Lilli-dukken ble så kopiert det amerikanske leketøyskonsernet Mattel, som etter hvert kjøpte rettighetene til Bild Lilli-dukken.
Ruth Handler i Mattel-konsernet endret dukken en del, ga den navnet Barbie, inspirert av datteren Barbara. Litt senere kom dukken Ken, Barbies kjæreste. Ken var oppkalt etter Handlers sønn Kenneth.
Den opprinnelige Barbie har smal midje, lange bein, store bryster, blondt hår og er lys i huden.
Etter hvert kom det Barbie-dukker med ulike etniske trekk. 1980 ble en mørkhudet Barbie markedsført. I 2017 kom den første Barbie med hijab.
Nyere utgaver viser henne i ulike yrker, også i tradisjonelt mannsdominerte yrker som brannkonstabel og traktorfører. En astronaut-Barbie ble lansert allerede i 1965.
Barbiedukken har blitt kritisert for å fremme stereotype kjønnsrollemønstre og bidra til å gi jenter uheldige kroppsidealer.
Kritikken førte til at Mattel i 2016 introduserte tre nye dukker med ulike kroppstyper, en kort, en lang og en formfull.
